Interaktiv læring i praksis

I det digitale havet av linker og dokumenter kan det være nesten umulig å finne
nyttige referanser for læring. I et hav av informasjon kan det være kjekt med
et oppslagsverk, en åpen diskusjonsmulighet for både lærer og elev slik at dagen
på sikt blir mer strukturert og oversiktlig. For å oppnå en bedre interaksjon mellom
elevene og lærerne i skolehverdagen trenger vi flere nyttige multimodialiteter og
interaktive verktøy. Vi kan med dette si at kunnskapsløftet gir en økt mulighet for å få
dette til slik at fremtiden gir oss en mer stabil plattform for å øke den digitale kompetansen
i skolen. Mulitimodialitet tar for seg sammensatte tekster i form av design, utforming og kreativitet og samkjører de ulike medier slik at man får mulighet til å dra nytten av alle interaktive medium man daglig finner i hverdagen. Av sammensatte tekster kan vi vise til SMS, reklameannonser, avisartikler og bildebøker osv. I andre sammenheng kan sammensatte tekster også være mere auditive som f. eks reklamefilmer og musikkvideoer.

Når vi nå skal finne eksempler på slike løsninger som Mulitimodialitet og interaksjon mellom lærer og elev i skolen så kan vi bruke verktøy som Class Fronter og It´s Learning. Dette er program som mange allerede kjenner til i disse tider, men kan også oppfattes som veldig ”tunge” program å benytte. Vi er da stadig på jakt etter noe mer enkelt og helst også gratis i den grad vi kan finne og nytte disse. Sammensatte tekster er en måte å interaktivere elever og lærere på i den form at vi tar for oss bilder, medier, film og koblinger for å skape en sammensatt tekst vi kan publisere i en mappe struktur som åpner for editering, lagring, refleksjon og fremtidig tilbakedatering. Når vi så åpner for at andre elever kan modifisere, lese, vurdere i form av interaksjon mellom seg selv og lærer får vi også en pedagogisk læring som resultat. Didaktisk pedagogikk byr til nytt læremønster i form av at digital kompetanse kan bidra til å gjøre hverdagen til eleven mer lærerik og utfyllende slik at mønstret gir på sikt en mer visuell og forstående karakter. Digital kompetanse gir også økt kunnskap i den form at man også utvikler den kreative siden av eleven og bedrer samspillet mellom elev og lærer i den form at både elev, lærer og klasse kan sammen skapet en sammensatt tekst ved bruk av hypertekstualitet som f. eks ” klassens wikipedia / skolens wikipedia eller fagets wikipedia” ved bruk av verktøyet wikispaces (Tilgjengelig fra: http://www.wikispaces.com/ ) eller man tar i bruk eblogger fra Google (Tilgjengelig fra: https://www.blogger.com/start ).

Et eksempel på bruk av wikispaces er siden til Eik Skole (Tilgjengelig fra: http://eikskolen.wikispaces.com/ )

Andre kjente og nyttige måter å interaktere elev, lærer og skoleutdanning er tatt i fra Naturfag delen og læringsressurs siden Viten.no (Tilgjengelig fra: http://www.viten.no/ ) og har den nytte av å vise en side som på sin måte tar utdanning på videregående nivå og samkjører dette med interaktiv læring og samspill mellom elev og lærer. Her får eleven en interaktiv plattform hvor han eller hun kan benytte animasjoner, filmer og sammensatte tekster for å lære Naturfag. Her vil også pedagogiske spørsmål og problemstillinger komme på løpende bånd mens eleven får mulighet til å sende påfølgende spørsmål til lærer om så trengs. Læreren på sin side kan gå fysisk inn å sjekke progresjonen til eleven og samtidig interaktere med eleven og bedømme hans digitale kompetanse og fremdriftsmønster.
Alt i alt kan man si at man får i skolen en måte å heve den digitale kompetansen i skolen uten å gå direkte inn på den tekniske biten først.

” Vi velger en læreprosess med bruk av mappe- og porteføljemetodikkens hovedmomenter. Der får vi med elevmedvirkning, refleksjon, respons og dynamisk vurdering for økt kunnskap og det å lære og lære ( Karlsen og Wølner 2006 )”
( Sitat: Terje Høiland og Tor Arne Wølner – Fra digital ferdighet til kompetanse – Side 44 )

Med dette kan man si man får en bedre toveis kommunikasjon og høyde for å bedre elevens forståelse med å forstå begrepet sammensatte tekster i læring.

For oss som aldri har jobbet innenfor læreryrket eller er utdannet innen den bransjen kan man bare ane hvordan slike påvirkninger kan nyttes i den daglige skolehverdagen eller se forsøket i praksis og se bruken av ressursene og mulighetene som dette gir på sikt. Det er derfor vanskelig å konkret påstå at disse i fremtiden vil være et solid fundament i utdanningen slik vi mener den bør være. Som tredjepart på sidelinjen kan man heller se gevinster og forbedrende mål som andre kanskje ikke gjør, nettopp for de med erfaring kanskje får andre vanskeligheter med ta i bruke digitale medier eller mulitmodalitære læreprosesser i hverdagen. Dette da grunnet fast pensumliste, andre viktige studie progresjoner og milepæler som må holdes innen gitte frister.

Man kan derfor se tredjepart strukturer og løsninger som på sikt kan gi andre visjoner og kompetansehevende mål i en digital befestet hverdag og være en nyttig ressurs for de lærerinstitusjonene og de ansatte i form av kompetanse rådgjvining fra side linjen.
Derfor er denne læringen og den digitale kompetanse i lære så viktig for fremtiden etter mitt skjønn å dømme.