Teknologi, IKT og Autisme

Vi har ofte hørt begrepet autisme, Asperger og ADHD, vi samler dette inn under forkortelsen ADS (Autismespekterforstyrrelser)og kaller da en fisk for en fisk. Det viktige her blir da å forstå det ene begrepet den ene forkortelsen ofte medfører flere underliggende og nærliggende tillegssyndrom som f.eks Asperger, lavtfungerende og høytfungerende.


Hva er så Asperger Syndrom?

Autismeforeningen Norge definerer dette slik:


" Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som

* begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende;
* vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
* spesielle og begrensede interesser;
* uvilje mot endring i omgivelse og rutiner;
* kommunikasjonsproblemer og forståelsevansker som for eksempel vansker med å lese og frstå mimikk og kroppspråk "

(Autismeforeningen i Norge, om Asperger syndrom)

Asperger, folk med ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder), Autisme beveger seg normalt i en asosial tilværelse hvor sosial omgang med andre mennesker ofte byr på store og større problem for den med diagnosene.

I skolesammenheng er disse barna ofte en ekstra belastning og er i enda flere tilfeller en byrde for det norske skolevesen. Vi som har barn med slike diagnoser blir ofte møtt i skoledøren med en skeptisk og manglende innsikt som på sikt vil bli en ekstra utfordring med tanke på dannelsesprogrammet den tradisjonelle skolen tilbyr og følger.

Vi har en gutt ved navn Sondre, han er 12 år og har diagnosene Asperger syndrom og ADHD, i tillegg til dette har han i nyere tid fått diagnosen Personlighetsforstyrrelser (asosiale tendenser) som ofte er et resultat av selve Asperger syndromet, omkrets og miljø.
Så hvorfor er teknologien så viktig for disse barna, i hvilken grad kan teknolgien være et hjelpemiddel for personer innnenfor ASP?

Jan S Døler fra Finnmark fylkeslag har skrevet en artikkel for Autismeforeningen som nettopp omhandler dette emnet og han ytrer definisjonen slik;

" Teknologi er konkret, forutsigbart og ikke avhengig av skjønn og vurdering." (Dølen, S, 2010)

IKT for Autismespekteret er helt klart bare et gedigent pluss og for Aspergerdigagnosen er dette et særdeles viktig element, et hjelpemiddel som kan lette den kognitive læringsituasjon for slike barn.

Men hvordan er skolene i Norge egnet for slike barn?

" I dag bruker vi 25 prosent av læretimene på undomskoletrinnet til spesialundervisning. Jeg tror vi på sikt kan spare inn mange av disse timene dersom vi lykkes med å sette inn tiltak tidligere"
(KUNNSKAPSMINISTER DJUPEDAL TIL DAGSAVISEN)

Et kjent utsagn fra daværende kunnskapsminister Djupedal, men hvor langt har vi kommet og i hvilken grad har dette ikke bare blitt et standarisert svada utsagn, en politisk klisje?

Flere og flere statistikker legger til grunn for å si at tendensen til økt spesialpedagogisk læring i skolen gir merverdier på sikt og at vi i nåværende tidsalder har kommet langt om lenger i det å inkludere elever med ASP på en slik måte at også de vil få en sosial tolleranseundervisning.

" Internasjonal statistikk om inkludering lyver når den dokumenterer gode fremskritt" (Pljl, Jan Sip, Professor ved Universitetet i Groningen og NTNU) Han mener med dette utsagnet at vi ser en økende segregering som realitet for dagens Europa.

Horribelt mener nå jeg..

Som foreldre (stefar) til barn med ASP så blir jeg latterlig dumpet ned i stolen på en slik måte at begge skinkene dirrer i egen fortvilelse og skuffelse. For selv om Pijl viser til gode trender i på en konferanse for skoleledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i regi av Statped og fylkesmennene i Midt-Norge så vil jeg som tredje person si at jeg er helt skremt med tanke på realiteten for slike barn.

IKT og teknologi bør være en prioritering sak for barn med perspesjonsvansker, et binært hjepemiddel som på sikt vil gi en langt større utfoldelse i form av opplæring, sosial omgang og forståelse, samt tilknytting til skolen som institusjon. Hvis det så viser seg at segregeringen er på fremmarsj så blir helt klart utfordringen større for våre barn.

iHot Ungdom et prosjekt som nylig ble startet i Alta omhandler personer med autismespekterforstyrrelser i skolen. I prosjektet " Barn og unge med Asperger syndrom i skolen" ble det slått fast at teknologiske hjelpemidler vill være et nyttig satninsområde for barn med Aspergersyndrom. På bakgrunn av denne uttalelsen har en far til en sønn med Asperger syndrom bidrar at  ideen om et prosjekt født. Dette i følge artikkelen til Jan S Dølør la grobunn for et prosjekt som tok sikte på og omfatte brukere i ungdomskoletrinnet, en prosjektgruppe som bestod av 3 ungdom med autismediagnoser og alle elevene ved undomskoler i Alta. Dermed ble iHot Ungdom prosjektet dannet.


Utdrag fra artikkel:

" Det kjøres en forelesningsrekke i forbindelse med det nordiske prosjektet- hvor ulike erfaringer fra de nordiske landene presenteres (her under iHot prosjektet). Forelesningene kan følges "live" på 10 studio rundt i Norden, i tillegg til at de blir "streamet" og lagt ut på nett. Du kan se mer om det her; http://www.takterrassen.no/mobil/


For det var med stor interesse jeg leste denne artikkelen og med stor glede jeg kunne forstå at endelig var det noen som tok teknologien på alvor og la ting til rette for barn med Asperger og ASD.
Jeg har lenge hørt, lest og sett ved studering av eget barn at teknologien virkelig kan sette perspesjon og kognitiv læring ut i praksis.

Ta til eksempel person er med CP (Cerbral parese - Utviklingsforstyrrelser eller skade som har oppstått i fosterlivet, under fødsel eller i løpet av de første leveårene). Mange av disse har gjennom ulike prosjekt fått lære å bruke data på en slik måte at også de kan kommunisere med omverdnen, her under gjennom programvare som MSN, Skype osv. Faktisk har enkelte personer med slik sykdom blitt temmelig kjent i Norge, refererer da til Julie Hasselberg (14) fra Alta, en av seks undom som deltar i prosjektet " Kontakt og læring via nett"

Sønnen vår Sondre har som nevnt to faste diagnoser fra tidlig alder, ADHD og Asperger syndrom, begge to er innenfor autismespekterforstyrrelser (ASP) og gir sammen en svært ugunstig resulatet i form av at han ikke er som alle andre "Asperger gutter" De to diagnosene har ofte en stygg tendens til å krangle med hverandre på en slik måte som kan sammenlignes med at man installerer to Anti-virus scannere på datamaskinen. To antivirus program vil krangle og sende missledende informasjon til hverandre og dermed skape en konflikt på bakgrunn av en misstolkende informasjon på brøk delen av et sekund. Vår gutt får derfor mange unødvendige episoder av nesten ingen ting, det være seg at rektor på skolen aktivt går inn å bekylder gutten for å gjøre ting som faktisk ikke er tilfelle eller en eller annen lærer sier noe som ikke er lineart for guttens tankegang. Andre ting kan være ulogiske forklaringer, lyder som lystoffrør, stikkontakter osv.

Vi ser at med data som arbeidsverktøy så jobber gutten på en helt annen måte, med et verktøy som ikke krever samme sosiale utvikling/forstålse.

Man forsøker å gi gutten den bredeste digitale kompetanse gjennom å introdusere ulike program som f.eks. MSN, MS Word, regneark, tegneprogram, lydprogram som Audacity og enke bilderedigeringsprogram som Picasa. Vi har forsøk program som Kasparia 5 for å lære gutten regning, lesing osv. Dette med stor lykke og merverdi i form av økt interesse og vilje til læring.

Har man ADHD og Asperger er det nok en stor mulighet for at barnet har dysleksi i tillegg, ofte møter disse to diagnosene hverandre i form av at barne ofte blir ukonsenterert og umotivert, barne gir ofte lett opp og viser uvilje gjennom det å ha et ønske til å lære. Aspergere har svært ofte en liten toleranseterskel i den grad at man kan bruke stigeprinsippet som eksempel.

Stigeprinsippet;

Tar man en stige og deler trinnene inn i en skala fra 1-10 hvor 1 er rolig og 10 er utløsende faktor for sinne, vil en normal gutt ligge på trinn 4-6, voksen mennesker vil ligge på 3-4 mens en gutt med Asperger syndrom ofte vil ligge normalt på trinn 7-8. Dette betyr i realiteten at det skal mye irritasjon til før vi "normale" klatrer til trinn 10 og ekspolderer i sinne, noen er så langsinte mens andre er kortsinte. En gutt med Asperger vil som vist ha liten toleranse og overtrer trinn 10 på kort tid, det skal med andre ord ingen ting til før gutten ekspoderer i enten sinne eller gråt eller begge deler.

I skolesammenheng og spesial pedagogisk undervisning må derfor dannelsesprogrammet skreddersys for å møte en slik hverdag for barn innenfor ASP og særlig da barn med Asperger syndrom. Tragisk nok ser vi ikke den nødvendige kompetansen på dette området i den tradisjonelle skolen, manglende ressurser til ansettelse av spsialpedagoger eller manglende tiltake for å etterutdannen lærere til slik undervisning. Ofte og svært ofte havner elever med Asperger syndrom utenfor den tradisjonelle lærerplanen (LK-06) og mister derfor mye av de 5 grunnleggende kompetansene. Vi ser og gjerne da med vår gutt som eksempel at de etter 7 trinn i barneskolen fremdeles ikke kan lese og skrive ordentlig, eneste gutten kan være god på er i følge Kunnskapsløftet den 5 kompetanse nemlig den digitale.

Hva er så viktig?

Jo det å få et barn med ASP integrert i den tradisjonelle skolen med de ulike hjelpemidlene som finnes og viljen blant lærere til å følge dette opp i skolen, her synes jeg faktisk vi har myr å jobbe med.

Tiltak:

Vi må bygge et lærende nettverk som gir aktiv IKT-bruk i skolen, dette er nødvendig for å inkludere spesialpedagogiske elever men også omfatte foreldrebruk og fagfolk i opplæringsinstitusjoner.

" Elevene har ofte gode forutsetninger, men manglende kommunikasjonsmuligheter utfordrer selstendig arbeid, initativ til samhandling, motivasjon, vilje til læring og muligheter for faglig og sosial utvikling"

(Oddny Johannesen, rådgiver og prosjektleder ved Nordisk kompetansesenter)

iHot Ungdom prosjeket i Alta gikk ut på å ta i bruk teknologien i skolen, dette er nevnt og fortalt innledningsvis. I dette prosjektet tok de i bruk Macbook, iPod, iPhone og iCal program og hardware i et ledd for å benytte standard teknologi og sentrale hjelpmidler (håndholdte organiseringsverktøy). Dette var et prosjekt som tok sikte på å se om elevene herunder ville få en økt progresjon og lettelse innenfor opplæring og kommunisering i skolen og om dette ville gi en bredere støtte ved bruk av slike hjelpmiddler. Målsetningen var å prøve ut funksjonalitet og brukererfaringer ved å benytte sosiale veiledere og organiseringshjelpemiddel for ungdom med autisme og Asperger syndrom.

Det store spørmålet var om mobiltelefonen kunne få status som hjelpemiddel og i den forbindelse ble programmet iCal benyttet, en kalender og et organiseringsverktøy som enkelt lot seg synkronisere med apparater som Macbook, iPhone og iPod. En iPod kan lagre 80+ gigabyte med videoer og musikk mens iPhone kan f.eks lagre hele 32gigabyte med data som bilder, lyd, film osv. iCal ble synkronisert via disse hardwarene og prosjeketet viste så at forsøkspersonene helt klart fikk en langt bredere og økt kompetanse og brukervennlighet.

Mange barn med Asperger syndrom har en ufattelig god hukommelse og gjennom iHot ungdom prosjektet og bruken av iCal ble det nevnt at disse elevene ofte trengte å lese kalendren om morgenen for så å huske dette resten av denen, temmelig forskjellig fra "normale" barn som ofte måtte inn å kikke/oppdatere seg.

Som en av "prøvekaninene sa" (Gutt med Asperger syndrom)

" Det er jo litt greit å gå rundt med en iPhone i steden for en penn og notatblokk i lomma"

Artig uttalelse som helt klart viser enkeltheten og merverdien for slike barn.

Alt i alt tror jeg vi er et stykke på vei, som stefar til gutt med Asperger syndrom ser jeg helt klart fordelene med IKT i skolen, ikke bare for elver innenfor ASP, men også for barn fleste. Barn i dag er integrert i delingskulturen og mediaverdenen gjennom sosiale medier som f.eks nettsamfunn osv. Dette betyr at skolehverdagen blir mer digitalisert og langt bredre en den tradisjonelle utdanningsinstitusjon, ja for det er fremdeles en institiusjon i den form at vi fremdeles har lærere og fagpersonell som nekter å innse at den teknologiske utvikling snart har tatt dem igjen, viser man så ikke vilje til å endre seg så vil man på sikt drukne i sin eget manglende kompetanse hav.

Til slutt vil jeg si jeg savner engasjement i skolen, flere prosjekt som iHot Ungdom og flere samarbeid mellom aktører som FAD (forsyning og administrasjons departementet) og Microsoft, selv andre aktører på markedet som på sikt vil samarbeide for å skape intuitive løsninger for skole og utdanning, da mest med tanke på barn innen for autismespekteret og andre barn av ulik diagnose.


Anbefaler alle å lese " Social Networks" En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker, dette et medium som helt klart vil endre bilde til enhver lærer i den Norske skole.