Hensyn

Digital hensyn til omverdnen, etikk og oppdragelse på Internett, en slagkraftig setning som ofte byr på konflikter, interesse seperasjon og til dels kortfattede argumenter både for og i mot. Internett kan i dag sammenlignes med det gode gamle ville vesten i USA sent på 1800 tallet, her rådet lovløse banditter og oppnevnte lovmenn som sammen utgjorde en viss balanse i samfunnet retrospektiv antatt.  Er det slik å forstå at Internett i dag, den digitale hverdagen som omgir oss, styrer våre liv og tanker kan sidestilles med balansen fra vestens gamle og tildels voldelige historie, er det slik at ville tilstander nå finnes i digital form og bandittene råder fritt i en verden vi ikke ser eller kan ta på? Både ja og nei, Internett er helt klart et fri sted for banditter, kjeltringer og andre mennesker fra a til å, men det finnes også en balanse i form av lovverk, etikk og safunnskritiske holdninger. Vi ligger i dag langt foran hest, kjerre og Colt 45, men vi trenger forsatt den samme besyttelse i det vi entrer Internett motorveien med våre handlinger.

Fotografier, filmer, musikkfiler, kunstverk, bøker, spill, manualer etc. har alle samme beskyttelsestrang i forhold til dette med kopiering, distrubisjon og opphavsrett, men hva er egentlig mitt og ditt. Dette er et spørsmål jeg ofte har stilt meg selv i det jeg daglig surfer rundt på den globale informasjonsdatabase, er det slik at jeg, du og dere må forholde oss til lovverket slik det er tydet? Både ja og nei vil jeg si noe som kanskje høres spektakulært, dumt og uforstående ut. Men dette må diskuteres synes jeg, personlig vil jeg si jeg anser meg for å være en oppegående normal og rettskaffen mann som aldri har gjort verre ting enn å kjøre litt for fort forbi onkel politi mens han har solid plantet sherrif stumpen sin ned i campingstolen langs riksveien, men sett i det store og hele er jeg nok i ulike andre øyne en notorisk vanforbryter på Internett. Hacker sier du? Nei langt derifra, Pirat sier du? Nei langt der i fra, Hva da sier du? Vel som fotograf på hobbybasis har jeg ofte brutt loven, gjort meg til vane å bryte de normer og regler som finnes sjult på Internett i det jeg ofte poster bilder av ulike mennesker, bygninger, plasser osv. Har jeg tilllatelse til det spør du? Nei, nei og atter nei, eller jo kanskje, hvem vet, tror det eller rett og slett bare hakke peiling og samme det vel?

Nei klask på fingrene, ris på stumpen og vask munnen din unge mann, slik burde du vite, dette må du ha greie på om du skal leke fotograf, selge dine bilder eller ta del i de voksne normale rekker. Men hvor skal en få vite dette da, står jo ikke noe skilt når man logger på Internett, ei side med forklarende advarsler slik vi finner på DVD filmer, jo men det gjør det faktisk, det står jo i lovverket, lovdata og på utallige sider du/dere besøker, kommer ann på hva man titter på ikke sant. Stemmer det, når det gjelder fotografi for eksempel, som nevnt tar jeg ofte bilder av andre personer "modeller", både kjente familiemedlemmer men også ukjent forbipasserende i byer, dette av ren interesse og glede over fotokunstens art. Jeg innrømmer gjerne offentlig dog hvor sprøtt det høres ut at jeg sjelden stopper vedkommende på gata og spør om jeg får lov til å poste bilde av dem på offentlige fotosider rundt om i verden, eller betaler dem for opphavsretten til bildet. Gjelder det litt mer proffesjonell fotografering bruker jeg alltid et såkallet " Modell frigivelsesdokument" et dokument som i ordets forstand fratar modellens enerådige rett til opphavet til bildet slik at jeg som fotograf kan selge, dele og bruke bildet i alle sammenheng, dette ofte mot en liten gevins for modellen som fra før gjerne har sagt seg villig til å bli fotografert. Modellen er også da med på post redigering, bedømming og seleksjon av bilder og dermed tatt del i åndsverkutformingen.

Men hva med de du ikke har godkjennelese fra, de som faktisk sitter med retten på sin side og kan kreve at bildene blir fjernet fra slike sider, vel den tid den sorg og måtte noe sånt skje skal en selvsagt gjøre rede for sine handlinger, gi oppreisning til den det måtte gjelde. Så hvorfor er dette da så utbredt på Internett, på sider som Photosight.org, devianart, flicker, foto.no, dpphotographer.com osv. Vel her kan jeg bare synse litt og si at det er slik hverdagen har blitt, en fotograf tar gjerne flere tusen bilder av ulike ting og tang, modeller og bygninger som kanskje er uetisk feil i utgangspunktet, men for kunsten sin del blir dette en deligsak mellom likesinnede og dermed overskygget av sin egen rettferdighet.

I London har man for eksempel en terrorlov som forbyr en fotograf å ta bilder av offentlige kjente bygninger og plasser, i Norge blir man arrestert om man tar bilder av politiet i aksjon på Karl Johan. Dette kan jo diskuteres om er hensiktsmessig rett eller galt, men ofte i de fleste sammenheng er dette slik jeg ser det temmelig trangsynt men forståelig. Reiser du til London og skal ta bilde av for eksempel Buckingham Palace må du først innhente tillatelse fra myndighetene (les; politi), dette fordi man her har sagt kan på et senere tidspunkt bli brukt til planlegging av terrorhandlinger, dog glemmer man Google Map, Google Earth og andre kart datatjenester med " street view" funksjon.

Redigerer man bilder, bruker man ofte bilder, elementer, brushes man finner på nett, lager sin versjon av mange andres åndsverk og kaller det for sitt eget da det ferdige produktet på langt nær ligner noe av de originale bildene, tenkespørsmålet blir da om dette også er feil eller rett, feil vil jeg si men rett kan du si, og her er det innlysende å se at mange vil bruke sin sjulte identitet på Internett som et skalkesjul for sin forbrytelse av lov, rett og etikk.

Men likhet i bilder kan ofte være diskutabelt i regi av hva som er ekte opphavsrett eller ei, jeg hadde en lang diskusjon om copyright med en annen fotograf her om dagen, han på sin side mente jeg stjal motiv og teknikk fra han og at kredit burde vært oppgitt under bildeforhold slik at han som enerådende fotograf fikk betaling i form av ære og respekt.

Mitt fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=109939&ref=author

Hans fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=104165&ref=author

Fotografen mente i dette tilfellet at mitt bilde var plagiat av hans bilde med begrunnelsen at det var tatt fra samme sted (Aksla, Ålesund) og behandlingen i Photoshop var av samme teknikk ( http://recedinghairline.co.uk/tutorials/fakemodel/ )

Her mente han altså at jeg drev med plagiat pga av likhet i motiv, etterbehandling (altså idé ) og postering av bilde ( i dette tilfelle Photosight.org ), dette med utgangspunkt at han postet bildet sitt før meg.

Mine argumenter var klart og tydelig NEI, dette var ikke plagiat slik jeg så det siden:

1. Bildet er tatt tidlig på morgenen kontra hans midt på dag
2. Fargene var forskjellig, altså ulik etterbehanlding
3. Motivet er anderledes, elementer i bilde ulikt.
4. Størrelse og utsnitt forskjellig

Men er det egentlig plagiat fordet? Ja det er likt i og for seg, samme basis teknikk er brukt antagelig og samme lokasjon er valgt som fotografisk utgangspunkt.  Det som dog er tragisk her er hvorfor det skulle være plagiat slik jeg ser det, har man ikke lov til å ta bilder på en plass noen har tatt bilder fra før? Har man ikke lov til å bruke offentlig utgitte teknikker man finner i ulike guider og tutorials? Er det plagiat om en ide har blitt brukt fra før?

Nei mener jeg og jeg står på det, man kan ikke vise hensyn til alt og alle bare fordi en eller annen har gjort en ting før deg, dette ville i såfall forkaste alle bilder tatt av slottet etter det allere første bilde ble tatt, særlig da om komposisjonen var den samme..

Så nei, hensyn til fotografi er ikke alltid like lett, her trår vi i lettantennelig gress med allerede glødende sokker.

Når det til slutt gjelder filmer, spill og bøker vil jeg si at jeg er helt i mot å drive piratkopiering, distribusjon osv.  Er dog en fan av åpen kildekode og materiale hvor artisten har frigitt opphavet til fordel for markedet slik vi finner på creative commons, vi lever tross alt i en verden som ikke lenger tror at tomtens grense går fra bakken og uendelig oppover slik John Philip Sousa sa om ASCAP og var begrunnelsen for å gi slipp på gamle holdinger. ( Lessing, 2007 )

Tragisk nok sitter jeg her som student å skriver mine holdinger og tanker om hensyn,  samtidig som
at bit torrent klienten konsumerer 49 og 89 prosent av all Interenett trafikk (Holleyman, 2009, s8), det illustrerer bare hvordan holdingen til folk er, og at ting de finner på Internett både er gratis og godkjent, rettferdigjort av gjentatte overskridelser av kopibeskyttelse og åndsverkloven for beskyttet materiale.

Tenktespørmål:

Kan du si ærlig om du har lastet ned mp3 musikk filer fra Internett noen gang, er alle musikkfilene på din maskin lovelig ervervet?

Blir det lettere for hver gang man laster ned piratversjoner av programmer, spill, filmer og bøker?

Blir hverdagen vanskligere, dyrere og mer trangsynt om du lenger ikke hadde mulighet til å piratkopiere?

Er det trygt å gjøre dette selv om du sitter i ditt eget hus og ingen andre ser deg?

Hvorfor skal verden være et nøtteskall av lover og regler som sjelden viser omtanke og forståelse i form av sirkelsyn og bredde?


" Only one thing is impossible for God: To find any sense in any copyright law on the planet "
Mark Twain


Kilder


1.  Holleyman, R, 2009, Software Piracy on the Internet: A thret to your security, [online] http://global.bsa.org/internetreport2009/2009internetpiracyreport.pdf [lastet ned: 11/01/2010]


2.  Lessig, L, 2007, TEDtalksDirector, 2007, [Internett] , How creativity is being strangled by the law, [sist oppdatert: 15/11/2007] http://www.youtube.com/watch?v=7Q25-S7jzgs [sett: 11/01/2010]






 

Godt nyttår

Da har ribbefettet lagt seg på sin vante plass, akevitt og konjakk er trygt på plass i barskapet og julefreden har roet seg.
Nå pakker vi julen inn med god samvittighet mens vi beroliger oss med tanken om at vi endelig går mot lysere og varmere tider.
Dog letter vi ikke på skjørtet helt enda, for vi vet med nytt mot kommer ofte nye utfordringer gjennom studier og arbeid. Det er derfor det nå er viktig å trå varsomt frem, for med god planlegging kommer betalingen i form av resultater, noe vi forøvrig deler entusiasmen for.

Mine ønsker og drømmer for 2010 munner ut i ny lærdom, ny intellektuell utfordring og mestring. Starten på det nye året har igjen ført med seg nye gleder og visjoner som sammen med familie å venner bidrar til en fullverdig start på det nye året, som da et ekstra pluss laver snøen ned ute med en styrke som sjeldent er å se på Sunnmøre,

det er godt for en østlending å se!!!!

Avslutter mitt nyttårsinnlegg med et bilde fra årets rabalder, årets feiring som på sin egen A4 måte gikk naturlig nok stille av sted, ikke lenger mye fest og moro når man har barn i huset he he.

Vurderingspraksis står til fall

"Det er som det er, det er slik vi alltid har gjort det"
Heter det på folkemunne på Drivklepp Barneskule, men hvorfor er det slik egentlig?
Gamle tradisjoner er vonde å vende sier en av lærerne på skolen, vi har alltid
hatt en god tradisjon med å vurdere våre elever opp mot hva de har prestert tidligere, vi bruker en snittanalyse modell som har basis i pensum, utdanningsplaner og kompetanserefleksjon av elevene. Dette betyr at vi hvert kvartal tar snittet av alle gjennomførte del mål og beregner snittet av arbeidsmengde, gjennomførte planer og pensum relaterte hovedmål. Dette resultatet blir så arkivert i skolens interne dokumentarktiv (les: siste 5 år på skolens internserver). Ett kartotek som inneholder statestikk og elev notater ligger nå tilgjengelig for alle lærere.

I lys av den siste tids teknologiske utvikling har skolens ledelse hevdet å innføre digitale mapper, dette skal være en binært produkt for alle lærere med forankringen i plattformen Class Fronter, dette har på sin side skapt stor debattt på skolen og motviljen til en slik innføring er høy. De fleste av lærerne i dag hevder de er både trygge og stabile med det gamle systemet og ser derfor liten nytte av å gå vekk fra det tradisjonelle.

Konkluderende kan man si at gamler tradisjoner er fin å ha, men det viktige er å implementere nye digitale strukturer og løsninger for å lette hverdagen og arbeidsmengden til lærere og elever, vi må bli fremtidsrettet og som skolene Halbrend og Flatane ( skoler med god elev vurdering og IKT praksis) allerede har prestert å vise til gode resultat på området, ser allerede ledelsen på Drivklepp at dette er en modell som fungerer og kan tilpasses enhver skole i Norge. Lærerene på Drivklepp skole er flaskehalsen og det er derfor må det bli skolens administrative oppgave med å utvide halsen i den grad man klarer for å sikre at skolen henger med i tid og utvikling, bli fremtidsrettet og intuativ. Lærere skal ikke så i veien for elevenes progresjon, de skal gå bak å dytte sa rektor på siste læreremøte, dette viser til en god start.

Den som yter sitt beste vil oppleve det beste fra andre, dette blir skolens motto i denne prosessen og det viktigste elementet å ta høyde for å nå er samspillet mellom elev, foreldre og skolen. Her må bedre struktur, detaljeorienterte vurderingsplaner innføres samt en bedre og mer etablert kommunikasjon mellom infrastrukturene i nærområdet, skolen skal være en ressursplass, en åpen dialog og til slutt en fremtidsrettet plass for læring, det må bli vår nye tradisjon som har røtter i gammel tradisjon.

Kultur i læring

Fra norsk kompetanse mål etter 7 trinn.
"Elevene skal bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster”

Vurdering: De å lese er en grunnleggende ferdighet som eleven må inneha for å klare seg i samfunnet som en kritisk og reflektert borger.

Syntetisere: Det er særdeles viktig at eleven å forstå helheten i hva han lærer og skriver slik at overgangen fra trinnene skjer på et godt og stabilt plan.

Analysere: Det er avgjørende for eleven å forstå hvordan man reflekterer over eget arbeid, være kritisk og reflektert i forhold til egne tekster.

Anvende: Det essensielt at eleven får mulighet til utforskning og utprøving av ulike digital medier og verktøy.

Forstå: Det er viktig at eleven tidlig forstår hvordan tekst og interaktiv tekst skal produseres, og reflektere over dette med egne ord.

Vite: Det er viktig at eleven selv oppdager feil og løsninger ved eget arbeid.

Rollefordelingen

ITU Monoitor 09 sier at infrastrukturen så og si er på plass, litt ulike skiller i institusjonene men på nasjonalt ligger man godt ann, det er likevel forsatt nødvendig for å opprettholde fokus på digital kompetanse i skolen men fokusen må skiftes over til lærerene og hva slags rolle de må ha i fremtiden. Her er interessen for IKT manglende og svært viktig for den overordnede fokus, lærerne kan og må ikke bli en progresjonsbrems i den grad det her kritiseres. Mange lærere er svært mistenksomme på utvikling, teknologi og sikkerhet men også på hvordan IKT fremdriften fremstår som et ekspresstog på ville veier. Dette illustreres i følgende artikkel på utdanningsnytt.no



" Jeg er overbevist i dag om at elevene ikke trenger mer skjerm-tid, men mer menneske-tid. Jeg foreslår derfor at vi nå tar en tenkepause i IKT satsingen i skolen. " ( Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen - Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx )



Flere lærere er også sterkt bekymret over sikkerheten i skolen og læring, at eleven nå bare kan google frem svaret er skremmene for mange, dette tror jeg rett og slett munner ut i manglende interesse og kunnskap om IKT, teknologi. Det er ikke teknikken som svikter, det er kompetansen på sikkerhet, forståelse og tilrettelegging, tar man dette i bruk så er ikke lenger plagiat et problem. Vi må slutte å tenke forhistorisk, tenke målrettet fremover og velge å inkludere barne i IKT satsingen, vi må fremfor å se ulemper og problem se løsninger og tilbud, se supplementer og gleder, til dels enig i Inge Eidsvåg sitt innlegg over, for vi må også tørre å stoppe og reflektere, sørge for at barn og elever rekker å følge med, utvikle og forske i større grad på faktiske faktorer og dermed ha en kritisk rolle opp i det hele, bare så lenge denne ikke forstyrrer utvikling og innføring av digital kompetansen i skolen, læreren skal ikke være bremsen, de bør være inspirasjonen. Elevenes rolle er å være barn, tenkende barn som er på skolen for å lære, utvikle kompetansene sine og til slutt tre inn i samfunnsrollene, da kanskje igjen som lærere, like greit å starte den gode sirkel med postiv digital tankegang nå.

Steen Larsen sa " Computeren hører hjemme i laberatoret, det samme gjør barna "

Er det bare jeg som er uenig i denne kliniske holdningen?

Digital progresjon i skolen

Vi sitter i båten uten årer, men vi ser land!!

Hvordan ligger vi ann?

• Har vi nådd målene?
• Hva slags mål har vi nådd?
• Hva slags mål gjenstår å nå?
• Hvordan kommer en seg videre?

1. Nei min mening er at vi ikke har nådd målene fordi vi ikke har bred nok infrastrukt, en struktur som tilsier at vi på et grunnleggende nivå ikke har den teknologien som gjør at flere og flere utvikler interesse for IKT. Videre mangler vi en bred digital struktur i skolen med multi alternative medier og støttende program som gir vekker interessen hos lærerne i første omgang. Dette er helt klart ett nasjonalt problem en riksdekkende utfordring og spessielt med tanke på det siste, for selv om gjennomsnittet av elevene kan data fra før ( ITU Monitor 09) så må lærerene unngå å bli flaskehalsen, det skjer ikke en progresjon i utdanningen digital før lærere virkelig fanger opp interessen for data
2. I følge rapporten har vi kommet temmelig langt med infrastrukturen, for selv om grunnskolen henger litt etter så er videregående langt på vei, infrastrukturen er etter min mening det første steget til Krumsvik sin " basale digtale ferdighet ", uten en digital infrastruktur som er 100% dekkende nasjonalt vil bare deler av den norske befolkning få deler av den digitale opplæring. Jeg synes vi har fått på plass mye, men det viktigste må være at vi temmelig sikkert har fått på plass fokusen.
3. Mye gjenstår fra det å få på plass fokus på hva som må til og hva som mangler, det viktigste nå er fullføring av infrastruktur, ikke bare nasjonalt men på skolene også. Få på plass medietilknyttingen til elevene både privat og på skole, heve kompetanse nivået på lærerstudenter og lærere med ca 75%, men viktigst av alt, få på plass den manglende interesse ( husker tilbake til midten av 80-tallet hvor gjennomgående uttrykket på skolen var " det er bare å lære seg data, det har kommet for å bli.... " 20 år etter kan man jo slå fast at den og den eleven faktisk fikk rett og det stopper ikke med det første heller.
4. For utviklingen forsetter og det må vi også, vi må bruke den gode fokusen vi har nå og øke den på sikt, fremme motivasjon og interesse fra et tidlig tidspunkt og oppmuntre alle " gammeldagse lærere" til å se nytten og bruken av IKT, vi må tenne glødelampen og parafin ovnen slik at vi både varmer og opplyser både unge og gamle.

Dette ble litt langt, men en så viktig problemstilling kan ikke beskrives med 100-150 ord, her bør vi bruke flere tusen, først da får vi en økt fokus.

Ulike meninger, ett felles mål...

Erstad, Krumsvik, Søby og Baltzersen har alle gitt uttrykk for egne hypoteser om hva digital kompetanse er, når en leser hva de skriver ser man helt klart den samme røde tråden som syr teoriene sammen, formuleringene er til dels forskjellige selv om den ene støtter den andre men den ende kontradikterer den andre igjen. Slik er det ofte med hypoteser og slår man dette ofte nok fast til en teori vil man på sikt få en modell som både illustrerer, praktiserer og konkluderer et solid plattform for digital læring. Jeg bedømmer disse kloke hodene som relativt likesinnede og meningsfylte, legger men godviljen til kan man være enig om at de også er uenig, linear tangegang forteller oss at selv om målene og tolkningene Deres er lagt opp på en slik måte at læreren øker sin fokus på digital lære, digital kompetanse og digitale ferdigheter, er det også en rød tråd i dette med den grunnleggende vei man tar for å friste fokusen til læreren. Jeg tolker det slik at om man deler disse kloke hodene i to grupper kan man lett plassere hver enkelt av dem inn i samme kategori.

Jeg mener digital kompetanse må inneholde flere enn en digital ferdighet som basisgrunnlag, det er ikke lenger nok med å kunne slå på maskin, vite hva en mus er eller kunne skille mellom inn-ut data og periferiske utstyr, man må kunne se helheten, tenke selvstending og være såpass digital moden at interessen er lagt som brostein i menneskets læringsvilje. Enten det er tavle og bok læreren eller den anti nerd elev som helst vil gjøre praktisk ting langt vekk fra bråkete teknologiske duppeditter.

Utfordringer står i kø, lærere sitter på sidelinjen samtidig som de betrakter køen som ett merkelig fenomen og barn, ungdom og den eldre generasjon ofte faller av i det de forsøker å gå på ekspress toget til fremtiden.