Tankekart i Mindomo

Gjennom gruppearbeidet til M2 som omhandlet ANT har jeg brukt Mindomo som et aktivt tenkeverktøy. Det er dog ikke bare der jeg benytter dette men har fullstending forelsket meg i dette. Som den lille søte gullfisken jeg er så svømmer jeg halve rundetider og glemmer resten temmelig fort, når jeg så sitter å leser fagbøker eller skal gjøre meg opp en forberedelse til ei oppgave er dette verktøyet for meg vesentlig. Programmet er gratis og har relativ lave kompetansekrav til brukeren. Selve programmet er lett forståelig men for mange kan det å bruke et tenkeverktøy være litt av en utfordring, med litt trening kan jeg bare anbefale denne bruken til alle. Så hvorfor skal det fungerer for deg, for elever, for lærere og for alle andre, vel det fungerer på den måten at man lager en fysisk oversikt over tankene man har i forkant av en ting man skal gjøre ergo av ordet et tankekart. Ofte kan det være langt lettere å få en oversikt over ting om man har dette som noe konkret å se på, Mindomo gir deg derfor denne mulighet gjennom utallige måter å designe, utforme og moderere et slikt tankekart på.

Programmet er lett å håndtere, byr på mange muligheter men kan også virke temmelig innviklet med første øyekast, derfor finnes det mange guider og tutorial tilgjenglig for det som bare ønsker å lære..

Mitt siste ståsted er at et tenkeverktøy helst tilhører høyere utdanning, særlig fra videregående og oppover, et program som også bør brukes i privat og offentlig sammenheng, særlig under prosjektarbeid osv.

Mitt tankekart har jeg hentet fra M2 mappeoppgave om emnet ANT og delemnet Narkotika.

Design: Tom Rino Knudsen

Medieproduksjon i Comic Life

Til mappeoppgave M2 tok jeg affære for å lage en liten medieproduksjon som jeg her vil belyse. Grunnen til det er at ene øvningsoppgaven vår skal omhandle dette med medieproduksjon, hvilke medieprogram vi kan benytte i en produksjonsfase og som enkelt kan inngå i læresituasjon.

Det er gitt at elever kan få et program som på den ene siden er gratis men på den andre siden har en lav inngangsterskel når det gjelder kompetanse, Comic life er på sin side begge deler og litt av den gleden skal jeg her belyse.

Comic life, et program for sammensatte tekster, et medieproduksjonsprogram som lar brukeren sette sammen bilder og tekst til en tegneserie modul. Programmet er svært lettbrukt og lettoppfattelig, men vansklighetsgraden viser seg først i elevenes kompetanse på å finne bruksbilder som på sin side igjen ikke er opphavsrettiget slik at ting bryter med åndsverk osv.

Jeg valgte til dette prosjektet å lage en tegneserie som omhandlet tema ANT i skolen (ANT= Alkohol, Tobakk og Narkotika) Bildene fant jeg som clipart i Word og anses derfor som fritt tilgjengelig for bruk i enten Word eller andre omstendigheter. Diskusjonen er jo selvsagt opphav, men i et lisensbasert program har jeg undersøkt dette med Microsoft som helt klart sier at jeg som sluttbruker står fritt til å velge hvor disse clipartene kan benyttes.

Læringsutbytte av et slikt medieprogram er helt klart mest på det humoristiske planet, elevene vår konstruktivt jobbet med noe som er morsomt samtidig som det utfyller digital kompetansen på sammensatte tekster og muligheten til å uthøve komplekse handlinger gjennom redigering.

Slik ser det ferdige produktet i Comic Life ut

Teknologi, IKT og Autisme

Vi har ofte hørt begrepet autisme, Asperger og ADHD, vi samler dette inn under forkortelsen ADS (Autismespekterforstyrrelser)og kaller da en fisk for en fisk. Det viktige her blir da å forstå det ene begrepet den ene forkortelsen ofte medfører flere underliggende og nærliggende tillegssyndrom som f.eks Asperger, lavtfungerende og høytfungerende.


Hva er så Asperger Syndrom?

Autismeforeningen Norge definerer dette slik:


" Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som

* begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende;
* vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
* spesielle og begrensede interesser;
* uvilje mot endring i omgivelse og rutiner;
* kommunikasjonsproblemer og forståelsevansker som for eksempel vansker med å lese og frstå mimikk og kroppspråk "

(Autismeforeningen i Norge, om Asperger syndrom)

Asperger, folk med ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder), Autisme beveger seg normalt i en asosial tilværelse hvor sosial omgang med andre mennesker ofte byr på store og større problem for den med diagnosene.

I skolesammenheng er disse barna ofte en ekstra belastning og er i enda flere tilfeller en byrde for det norske skolevesen. Vi som har barn med slike diagnoser blir ofte møtt i skoledøren med en skeptisk og manglende innsikt som på sikt vil bli en ekstra utfordring med tanke på dannelsesprogrammet den tradisjonelle skolen tilbyr og følger.

Vi har en gutt ved navn Sondre, han er 12 år og har diagnosene Asperger syndrom og ADHD, i tillegg til dette har han i nyere tid fått diagnosen Personlighetsforstyrrelser (asosiale tendenser) som ofte er et resultat av selve Asperger syndromet, omkrets og miljø.
Så hvorfor er teknologien så viktig for disse barna, i hvilken grad kan teknolgien være et hjelpemiddel for personer innnenfor ASP?

Jan S Døler fra Finnmark fylkeslag har skrevet en artikkel for Autismeforeningen som nettopp omhandler dette emnet og han ytrer definisjonen slik;

" Teknologi er konkret, forutsigbart og ikke avhengig av skjønn og vurdering." (Dølen, S, 2010)

IKT for Autismespekteret er helt klart bare et gedigent pluss og for Aspergerdigagnosen er dette et særdeles viktig element, et hjelpemiddel som kan lette den kognitive læringsituasjon for slike barn.

Men hvordan er skolene i Norge egnet for slike barn?

" I dag bruker vi 25 prosent av læretimene på undomskoletrinnet til spesialundervisning. Jeg tror vi på sikt kan spare inn mange av disse timene dersom vi lykkes med å sette inn tiltak tidligere"
(KUNNSKAPSMINISTER DJUPEDAL TIL DAGSAVISEN)

Et kjent utsagn fra daværende kunnskapsminister Djupedal, men hvor langt har vi kommet og i hvilken grad har dette ikke bare blitt et standarisert svada utsagn, en politisk klisje?

Flere og flere statistikker legger til grunn for å si at tendensen til økt spesialpedagogisk læring i skolen gir merverdier på sikt og at vi i nåværende tidsalder har kommet langt om lenger i det å inkludere elever med ASP på en slik måte at også de vil få en sosial tolleranseundervisning.

" Internasjonal statistikk om inkludering lyver når den dokumenterer gode fremskritt" (Pljl, Jan Sip, Professor ved Universitetet i Groningen og NTNU) Han mener med dette utsagnet at vi ser en økende segregering som realitet for dagens Europa.

Horribelt mener nå jeg..

Som foreldre (stefar) til barn med ASP så blir jeg latterlig dumpet ned i stolen på en slik måte at begge skinkene dirrer i egen fortvilelse og skuffelse. For selv om Pijl viser til gode trender i på en konferanse for skoleledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i regi av Statped og fylkesmennene i Midt-Norge så vil jeg som tredje person si at jeg er helt skremt med tanke på realiteten for slike barn.

IKT og teknologi bør være en prioritering sak for barn med perspesjonsvansker, et binært hjepemiddel som på sikt vil gi en langt større utfoldelse i form av opplæring, sosial omgang og forståelse, samt tilknytting til skolen som institusjon. Hvis det så viser seg at segregeringen er på fremmarsj så blir helt klart utfordringen større for våre barn.

iHot Ungdom et prosjekt som nylig ble startet i Alta omhandler personer med autismespekterforstyrrelser i skolen. I prosjektet " Barn og unge med Asperger syndrom i skolen" ble det slått fast at teknologiske hjelpemidler vill være et nyttig satninsområde for barn med Aspergersyndrom. På bakgrunn av denne uttalelsen har en far til en sønn med Asperger syndrom bidrar at  ideen om et prosjekt født. Dette i følge artikkelen til Jan S Dølør la grobunn for et prosjekt som tok sikte på og omfatte brukere i ungdomskoletrinnet, en prosjektgruppe som bestod av 3 ungdom med autismediagnoser og alle elevene ved undomskoler i Alta. Dermed ble iHot Ungdom prosjektet dannet.


Utdrag fra artikkel:

" Det kjøres en forelesningsrekke i forbindelse med det nordiske prosjektet- hvor ulike erfaringer fra de nordiske landene presenteres (her under iHot prosjektet). Forelesningene kan følges "live" på 10 studio rundt i Norden, i tillegg til at de blir "streamet" og lagt ut på nett. Du kan se mer om det her; http://www.takterrassen.no/mobil/


For det var med stor interesse jeg leste denne artikkelen og med stor glede jeg kunne forstå at endelig var det noen som tok teknologien på alvor og la ting til rette for barn med Asperger og ASD.
Jeg har lenge hørt, lest og sett ved studering av eget barn at teknologien virkelig kan sette perspesjon og kognitiv læring ut i praksis.

Ta til eksempel person er med CP (Cerbral parese - Utviklingsforstyrrelser eller skade som har oppstått i fosterlivet, under fødsel eller i løpet av de første leveårene). Mange av disse har gjennom ulike prosjekt fått lære å bruke data på en slik måte at også de kan kommunisere med omverdnen, her under gjennom programvare som MSN, Skype osv. Faktisk har enkelte personer med slik sykdom blitt temmelig kjent i Norge, refererer da til Julie Hasselberg (14) fra Alta, en av seks undom som deltar i prosjektet " Kontakt og læring via nett"

Sønnen vår Sondre har som nevnt to faste diagnoser fra tidlig alder, ADHD og Asperger syndrom, begge to er innenfor autismespekterforstyrrelser (ASP) og gir sammen en svært ugunstig resulatet i form av at han ikke er som alle andre "Asperger gutter" De to diagnosene har ofte en stygg tendens til å krangle med hverandre på en slik måte som kan sammenlignes med at man installerer to Anti-virus scannere på datamaskinen. To antivirus program vil krangle og sende missledende informasjon til hverandre og dermed skape en konflikt på bakgrunn av en misstolkende informasjon på brøk delen av et sekund. Vår gutt får derfor mange unødvendige episoder av nesten ingen ting, det være seg at rektor på skolen aktivt går inn å bekylder gutten for å gjøre ting som faktisk ikke er tilfelle eller en eller annen lærer sier noe som ikke er lineart for guttens tankegang. Andre ting kan være ulogiske forklaringer, lyder som lystoffrør, stikkontakter osv.

Vi ser at med data som arbeidsverktøy så jobber gutten på en helt annen måte, med et verktøy som ikke krever samme sosiale utvikling/forstålse.

Man forsøker å gi gutten den bredeste digitale kompetanse gjennom å introdusere ulike program som f.eks. MSN, MS Word, regneark, tegneprogram, lydprogram som Audacity og enke bilderedigeringsprogram som Picasa. Vi har forsøk program som Kasparia 5 for å lære gutten regning, lesing osv. Dette med stor lykke og merverdi i form av økt interesse og vilje til læring.

Har man ADHD og Asperger er det nok en stor mulighet for at barnet har dysleksi i tillegg, ofte møter disse to diagnosene hverandre i form av at barne ofte blir ukonsenterert og umotivert, barne gir ofte lett opp og viser uvilje gjennom det å ha et ønske til å lære. Aspergere har svært ofte en liten toleranseterskel i den grad at man kan bruke stigeprinsippet som eksempel.

Stigeprinsippet;

Tar man en stige og deler trinnene inn i en skala fra 1-10 hvor 1 er rolig og 10 er utløsende faktor for sinne, vil en normal gutt ligge på trinn 4-6, voksen mennesker vil ligge på 3-4 mens en gutt med Asperger syndrom ofte vil ligge normalt på trinn 7-8. Dette betyr i realiteten at det skal mye irritasjon til før vi "normale" klatrer til trinn 10 og ekspolderer i sinne, noen er så langsinte mens andre er kortsinte. En gutt med Asperger vil som vist ha liten toleranse og overtrer trinn 10 på kort tid, det skal med andre ord ingen ting til før gutten ekspoderer i enten sinne eller gråt eller begge deler.

I skolesammenheng og spesial pedagogisk undervisning må derfor dannelsesprogrammet skreddersys for å møte en slik hverdag for barn innenfor ASP og særlig da barn med Asperger syndrom. Tragisk nok ser vi ikke den nødvendige kompetansen på dette området i den tradisjonelle skolen, manglende ressurser til ansettelse av spsialpedagoger eller manglende tiltake for å etterutdannen lærere til slik undervisning. Ofte og svært ofte havner elever med Asperger syndrom utenfor den tradisjonelle lærerplanen (LK-06) og mister derfor mye av de 5 grunnleggende kompetansene. Vi ser og gjerne da med vår gutt som eksempel at de etter 7 trinn i barneskolen fremdeles ikke kan lese og skrive ordentlig, eneste gutten kan være god på er i følge Kunnskapsløftet den 5 kompetanse nemlig den digitale.

Hva er så viktig?

Jo det å få et barn med ASP integrert i den tradisjonelle skolen med de ulike hjelpemidlene som finnes og viljen blant lærere til å følge dette opp i skolen, her synes jeg faktisk vi har myr å jobbe med.

Tiltak:

Vi må bygge et lærende nettverk som gir aktiv IKT-bruk i skolen, dette er nødvendig for å inkludere spesialpedagogiske elever men også omfatte foreldrebruk og fagfolk i opplæringsinstitusjoner.

" Elevene har ofte gode forutsetninger, men manglende kommunikasjonsmuligheter utfordrer selstendig arbeid, initativ til samhandling, motivasjon, vilje til læring og muligheter for faglig og sosial utvikling"

(Oddny Johannesen, rådgiver og prosjektleder ved Nordisk kompetansesenter)

iHot Ungdom prosjeket i Alta gikk ut på å ta i bruk teknologien i skolen, dette er nevnt og fortalt innledningsvis. I dette prosjektet tok de i bruk Macbook, iPod, iPhone og iCal program og hardware i et ledd for å benytte standard teknologi og sentrale hjelpmidler (håndholdte organiseringsverktøy). Dette var et prosjekt som tok sikte på å se om elevene herunder ville få en økt progresjon og lettelse innenfor opplæring og kommunisering i skolen og om dette ville gi en bredere støtte ved bruk av slike hjelpmiddler. Målsetningen var å prøve ut funksjonalitet og brukererfaringer ved å benytte sosiale veiledere og organiseringshjelpemiddel for ungdom med autisme og Asperger syndrom.

Det store spørmålet var om mobiltelefonen kunne få status som hjelpemiddel og i den forbindelse ble programmet iCal benyttet, en kalender og et organiseringsverktøy som enkelt lot seg synkronisere med apparater som Macbook, iPhone og iPod. En iPod kan lagre 80+ gigabyte med videoer og musikk mens iPhone kan f.eks lagre hele 32gigabyte med data som bilder, lyd, film osv. iCal ble synkronisert via disse hardwarene og prosjeketet viste så at forsøkspersonene helt klart fikk en langt bredere og økt kompetanse og brukervennlighet.

Mange barn med Asperger syndrom har en ufattelig god hukommelse og gjennom iHot ungdom prosjektet og bruken av iCal ble det nevnt at disse elevene ofte trengte å lese kalendren om morgenen for så å huske dette resten av denen, temmelig forskjellig fra "normale" barn som ofte måtte inn å kikke/oppdatere seg.

Som en av "prøvekaninene sa" (Gutt med Asperger syndrom)

" Det er jo litt greit å gå rundt med en iPhone i steden for en penn og notatblokk i lomma"

Artig uttalelse som helt klart viser enkeltheten og merverdien for slike barn.

Alt i alt tror jeg vi er et stykke på vei, som stefar til gutt med Asperger syndrom ser jeg helt klart fordelene med IKT i skolen, ikke bare for elver innenfor ASP, men også for barn fleste. Barn i dag er integrert i delingskulturen og mediaverdenen gjennom sosiale medier som f.eks nettsamfunn osv. Dette betyr at skolehverdagen blir mer digitalisert og langt bredre en den tradisjonelle utdanningsinstitusjon, ja for det er fremdeles en institiusjon i den form at vi fremdeles har lærere og fagpersonell som nekter å innse at den teknologiske utvikling snart har tatt dem igjen, viser man så ikke vilje til å endre seg så vil man på sikt drukne i sin eget manglende kompetanse hav.

Til slutt vil jeg si jeg savner engasjement i skolen, flere prosjekt som iHot Ungdom og flere samarbeid mellom aktører som FAD (forsyning og administrasjons departementet) og Microsoft, selv andre aktører på markedet som på sikt vil samarbeide for å skape intuitive løsninger for skole og utdanning, da mest med tanke på barn innen for autismespekteret og andre barn av ulik diagnose.


Anbefaler alle å lese " Social Networks" En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker, dette et medium som helt klart vil endre bilde til enhver lærer i den Norske skole.

Vurdering av nettavis

Arbeidsprosessen

Engasjementet var stort då vi innleia prosjektet og arbeidet med nettavisa. Prosjekteringa starta med val av tema, stil fokus og målgruppe. Det var klart viktig for oss å definere dette på et tidlig tidspunkt. Etter god drøfting kom gruppa fram til at emnet skulle være sosial web, med nettvett som tema. Nettvett er eit viktig tema som vi dessutan hadde jobba med før, til nettradio. Vi ville at artiklane skulle ha ulik vinkling til temaet, og difor femna vi om både skuleaktuelt stoff, som t.d. YouTube og blogg i undervisninga, og fritidsaktuelt stoff som t.d. Facebook. Vi lærte mykje om korleis skrive ein nyhendeartikkel og featureartikkel, og vi retta på kvarandre undervegs i prosessen.

Inntrykket av avisa

Vi er særs nøgde med heilskapen nettavisa vår har, og er særs nøgd med den reine og enkle layouten. Hovudtanken bak nettavisa vår var at den skulle ha ein seriøs stil då målgruppa er vaksne og lærarar. For mykje rot på sida kunne virke forstyrrande, og vi valde difor mellom anna få fargar. Bakgrunnen er kvit og vi har ei lysraud rame rundt sjølve nettavisa. Oversikt over artiklane ligg på rekkje og i venstre marg, noko som gjer det heile ryddig. Vi valde å ha skrifttype Arial i ingress og brødtekst. Dette for å skape ein heilskap i artiklane. Bileta vi har nytta har vi funne på internett eller teke sjølve.

Utfordringar i høve til Ver Varsam-plakaten

Ingen av sakene i nettavisa var ei utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom plakaten. Men sidan vi nytta elevar i artiklane var vi særs merksame på § 4.8 "Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker".

Trass i løyve frå føresette, gjorde omsynet til elevane i artiklane om blogg og wiki at bileta vart tekne frå sida. Elevane vart ikkje omtala med namn, men som gruppe. I artiklane om SMS-språk og kjeldekritisk haldning er dei avbilda gutane 13-15 år, og innhaldet er etter vårt syn ikkje av slik art at det kan få negative konsekvensar for dei.

Vurdering av PedIT som verktøy for avisproduksjon

Etter en iherdig innsats og med et godt samarbeid med Norsk Nettskole under denne prosessen fikk vi endelig et solid og godt resultat i form av en ferdig nettavis. Både design og utseende ble til et sammenfattet produkt som vi kunne være godt fornøyd med. Den største utfordringen gjennom dette prosjektet og de ukene vi hadde til rådighet lå på det tekniske planet. PedIT som verktøy for et slikt oppdrag/prosjekt er bare noe gjennom min erfaring jeg kan understreke med at dette ikke er et plattform/verktøy som er særlig brukervennlig for pedagogisk bruk i grunnskolen for sammenlignet prosjekt. Alt for mange tekniske utfordringer som f. eks html koding, design tilpassning, støtte for lagring osv. Det meste vi slet med gjennom denne prosessen var at PedIT helst ville gjøre som den selv ville mens våre handlinger og begrensinger ble automatisk overstyrt og tilbakestilt ved flere anledninger. Bilder og artikler forsvant periodisk og menystyringen i selve avisen hadde en stygg tendens til å flytte på seg med variert mellomrom. Vår tid gikk i forholdet 70/30 til support hos Norsk Nettskole og ikke til selve arbeidet. Det estetiske sluttprodukt var godkjent i gruppen.

Habla norsk og fransk

Frankrike, Fransk, franskmenn, fransker..........


Tygger man lenge nok på dette så blir man ikke bare tullete i hodet men også høyest usikker på seg selv, det ble i alle fall jeg, såpass kan jeg jo innrømme!
Satt å så OL, joda ikke uvanlig det i disse tider, men det som spant seg videre var vel heller litt utenom det vanlige. Når man har vært samboere med hverandre i snart 10 år så får man en tendens til å diskutere om alt mulig, og det skal ikke mye til før små ting blir litt større he he (dog ikke denne gang)..

Så hvorfor er jeg tullete i hodet nå, jo disse franskemennene selvsagt.

Jeg kom til skade å si til min samboer at disse frankane burde hatt lysblå dresser i stil med flagg og nasjon! Som du sikkert leste så kom det inn en anelse ny-norsk ved at fransk fikk ane fremfor ene. Pirk i mine øyne, men som østlending på Sunnmøre er det klart at noen merker det. By gones... Det som igjen ble et hottere tema var følgende ord.. Franskene (her uten dialekt) Min bedre motpart sa at jeg nå har lært meg babynorsk og at barnespråket var det enste som inneholdt ordet franskene eller franskane på ny-norsk

Fransk meg her og fransk meg der tenkte jeg, hva var egentlig riktig ord.

Mens jeg summet meg sammen og dum som jeg var begynte å spinne dette rundt i hodet og dra frem gamle bøyeformer i fortid, nåtid osv.. Dra bunden form og ubunden form opp i alt dette med hu kjønn og hann kjønn og ditt og datt, mon tro du hva som skjedde? Joda, fransk ble ikke lenger et skikkelig ord, og ordet franskmenn ble jo mer eller mindre en irritasjon og et stort vekttall for likestillingskampen.
Hva med franske damer? kaller vi dem franskmenn også i flertall eller kaller vi dem fransker, er ordet fransker egentlig et riktig ord? Vi hadde franske franc og sa franske, vi sier vi skal friske opp fransken, men er fransken en riktig formulering

Franske menn eller fransker på kort form
Fransker eller franskene, franskar eller franskane, kan jeg si franskene også?
Så habla habla meg, du skjønner sikkert nå hvorfor det går rundt for meg, hæ? Deg også ja, joda tenkte meg det hi hi.

Sounds of the underground

Det har vært stor fokus på sammensatte tekster det siste året for meg, dette har både vært int. å morsomt, nye sider har kommet frem i lyset og gamle sider har blitt glemt. Inn under denne sjangeren kom jeg over en oppgave som hørtes moro ut og fremgikk slik.

1. Jeg skulle ta for meg et valgt program og lage en sammensatt tekst, dra paralleler mot skole og læreplaner samt gi dette en real vurdering for videre utvikling og praktisk bruk i undervisning.

Jaja men sa han gitt, dette skal jo bli en real utfordring.. Hovedvalget falt på programmet Aviary som er et nettbasert program med rent og pent grensesnitt og brukervennlighet. Best av alt, et program som jeg ikke behøver å laste ned til maskinen eller betale for. Bakdelen er at jeg atter en gang må inn å registrere navn, epost adresse og et valgt passord på nett, med andre ord nok et digitalt fotspor på Internett (not a huge fan)

Men når det er nevnt, her skal en altså lage en musikk fil bestående av filer ( såkalte creative commons filer) som er opphavsrettig løsrivet og gir meg som bruker fri rett til å benytte dette i min kreasjon, lyd filer som allrede er tilgjengelig i "online programmet" Aviary. Programmet er altså en solid audio editor hvor man også har lov og mulighet til å legge til egen produserte lyder, sanger osv. Dette må en selsagt stå innefor selv, gi CC tillatelse osv. Med din og andres tilatelse kan man bygge på hverandres jobb og dermed få et solid produkt til slutt, dog lite trolig at noen vil produsere mer på mitt verk, for i mine øyne ble det perfekt he he. Har jo tross alt ikke noen form for musikalske gener eller sanser!

Programmet var enkelt, i alle fall for meg, tidligere har jeg vært innom program av samme grad, bare på maskin og langt fra gratis, det være seg program som "Music 2000" som jeg forsatt har (glis) og Ejay (http://www.ejay-store.eu/index.html)  og alt det der. Med få ord; Program som gjør det samme, det lager musikk ved å sette sammen audio filer i et byggekloss system, faktisk veldig artig og lærerrikt.

Først mitt prosjekt hos Aviary Online:

Du finner Aviary siden ved å trykke på linken under
http://aviary.com/artists/tknudsen/creations/sounds_of_the_underground

Her er link til selve sangen hos Aviary

sounds of the underground.egg

Her kan du laste ned MP3 sangen
http://tknudsen.com/skole/sounds_of_the_underground.mp3



Som sagt veldg moro men lite profesjonell he he. Det viktige her er nå ikke å være så flink men å utfolde seg kreativt ved bruk av sammensatte tekster, for lyd er jo tross alt sammensatt tekst i dette tilfellet, lydfiler satt sammen til en stor fil.

 Så hva kan jeg bruke dette til i skolen?

Vel på 7 trinn er jo dette noe av hva elevene skal gjøre:

" i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk." ( UDIR, 2006)

Riktig nok blir vel dette litt i det vansklige laget, og slev om målet er best rettet mot 10 trinn ser jeg ikke grunn for at elever i lavere trinn også med veiledning ikke skal få til dette.
Jeg ser også fordelen med noe slikt at man kan på sikt bruke musikk timer, norsktimer, engelsk timer osv. på å spille inn lyder, musikk, historier og m.m for å lage sammensatte tekster bestående av lyd, noe man igjen kan overføre til samskrivnings dokument som f.eks google docs.

Så alt i alt, dette er faktisk noe å se videre på og lære mer om, anbefaler alle å gjøre det samme enten lydproduksjonen ble bra eller ei.

Internett, studier og kritisk bruk

Gjennom DKL studiene kan vi si vi får mange nyttig tips til ulike program som finnes ute i nettedderkoppens klebrige vev. Men er alt like godt tilrettelagt og fornuftig er et solid spørmål man må stille seg? Jeg kan vel på mange måter innrømme at jeg er en solid data nerd som i den grad er positivt rettet, jeg er teknologi interessert og svært software (programvare) orientert. Jeg elsker å søke meg frem til nye programvarer som kan gjøre hverdagen lettere, gjøre de daglige arbeidsoppgaver og organisering lettere. Dessuten ELSKER jeg det å installere, prøve og forske på nye programvare etterhvert som de kommer ut. Men og da uthever jeg ordet MEN, det ligger mye bak erfaring valgene og jeg opplever mye kritisk tankegang til dette både i forkant og retrospektivt.
Det er derfor ikke alltid like greit å være en datanerd som meg, for med nye og mye programvare mister man fort oversikten over hva som var bra og hva som var dårlig, i tillegg står man jo alltid i fare for å miste kontrollen med tanke på virus, trojanske hester, ormer og andre ondsinnede programmer som helt klart ikke har samme agenda som  meg. Men gevinsten i form av å kunne "pakke opp" en ny presang hver dag er langt større en faren med å få noe infisert på maskinen. Her må sunn fornuft inn med bred spade og man må virkelig dra nytte av de digitale ferdighetene man har karret til seg opp gjennom årene.
Det er derfor jeg nå med stor bekymring og litt fobiangst opplever en svak personlig negativ holdning til hvordan DKL studiene er lagt opp, ikke av grunnleggende verdier men på et synelig og personlig plan. Vi må gjennom mange ulike program som "foreleserne " velger ut for oss med tanke på at vi skal på sikt lære dette, og vidreføre dette igjen til andre.  Vi som voksne har jo måtte tre inn i den digitale verden fordi den mer eller mindre har blitt tvunget på oss, barn i dagens samfunn har positivt nok fått dette inn med morsmelken og er dermed fult ut integrert til forskjell for oss selv. Ole Erstad kommer innom denne problemstillingen i boken -Digital kompetanse i skolen, en innføring (2008) hvor han så elegant setter forskjellene i perspektiv. Han sier i boken at vi voksne har en stygg tendens til å sette vår egen oppvekst opp mot dagens generasjonsoppvekst og dermed blir den synergien helt forskjellig. Vi glemmer derfor det faktum at det er ikke vi som er forskjellig, men samfunnet rundt oss bare har forandret seg og da særlig med tanke på teknolgien.

Vi var kanskje mer sunnere, men smartere var vi antatt ikke, slik velger jeg å se det!

Jeg tror derfor at Erstad har rett, for det er jo helt klart tydelig at det er vi som voksengenerasjon som har den største utfordringen med å ta i bruk nye programmer, nye kompetanser osv. da særlig med tanke på den digitale. Det er først her jeg mener min litt skeptiske og kritiske holdning fort strider mot min egen filosofi,
her må også ty til litt dobbelt moral i det jeg nå innrømmer at vi som voksengenerasjon " bør ta læredom" av de unge og faktisk ta del i og bruke dagens programvare som våre forelsere så elskverdig fremtyder oss til å bruke. Vi så ikke bli redd for å lære nye ting og dermed stå i fare for å bli bedre rustet som lærer, foreldre eller medmenneske, tross skeptisismen og angsten vår.  Men og her kommer MEN med utheving inn:

Etter en 8 timer lang reformatering av maskinen med reinstallasjon av operativsystem, nye program osv. sitter jeg med flaskehalsen i hånd og ønsker bare at noen andre skal snurre og peke på hva jeg skal og ikke skal installere, for med datakræsj kommer ofte en litt anti-tolerant holdning til hva man bør og ikke bør ha installert igjen på maskinen. Hva gikk galt og hvorfor, hvilket program sviktet og hvorfor var jeg ikke flinkere til å ta backup, et spørsmål som alltid vil forfølge oss. 

Installering av nye programvare og registrering på sider med ulike nettbaserte verktøy er kultur, det er også en ukultur som utfordrer digital kompetansen i høyeste grad. Digital kompetanse for meg er ikke bare det å forstå hvordan et program fungerer, eller ha evnen til å sette seg inn i komplekse system, digitalt behandle bilder og tekster. Men det handler mer om den kulturelle verdenen rundt alt dette! Teknologi kulturen, ferdighetskulturen, kunnskapskulturen, mediekulturen, nettsamfunnskulturen, kompetansebygging og relasjonsverdier i form av interasksjon og digital integrering. Alt bare fancy ord på det jeg kaller "den teknologiske hverdag," for det er med digitalkultur vi i dagens samfunn former oss som menneske. For det er som delere og brukere på den teknologiske arena vi i fremtiden vil innse at vår kultur som barn faktisk er temmelig likt den digitale kulturen som former våre barn i dag.
Så hva med kulturen til det studiet vi jeg nå går på slik som jeg innledningsvis touchet inn på, hva med deling og brukerkulturen på nett osv. Er det ikke her den kritiske analysen bør komme inn? Jeg mener helt klart ja til dette og min stemme må derfor ligge i det å være absolutt kritisk til dette med å registrere nye program, selv om det går på tvers at filosofien  "learning by doing".  Det å måtte registrere seg over alt på Internett bare for å tilegne seg ny kompetanse er noe vi gjennom dette kurset blir utfordret på, kan det være skadelig? Vel helt klart mener jeg, så trå varsomt..

For vi må trå forsiktig  i den digitale nye hverdagen, vi må bli skeptisk motivert og sikre oss mot å bli digitalt terrorisert av unyttig og skadelige programvare. For det finnes tross alt mennesker som ikke har samme agenda som oss, mennesker som tydelig vil oss og maskinene våre vondt. Dette gjør de via teknologi vi forsøker å beherske på en så utspekulert måte at vi som vanlige mennesker ikke alltid forstår. Når vi da gjennom dette kurset blir nødt til å interaktere med ulike medier som vi normalt ikke ville vært borti fra før, byr bare på ekstra utfordringer i forhold til sikkerheten vår på nett. Vi må registrere oss med brukernavn og passord på enda flere sider en nødvendig og dermed må vi gjennom dette studiet spre våre digitale fotspor utover et enda bredere spekter på Internett, det er her min nåværende skeptisk ligger og fobiangsten jeg innledningsvis ymtet frempå om.
Til slutt etter å ha poengtert min skeptiske tankegang med å si følgende til massene: Med nyervervet kunnskap lister jeg meg rundt i traktene hvor nettgeriljaen hersker og faren for å bli angrepet er ekstra stor, jeg anbefaler alle om å trå forsiktig, og gjerne lese stikartet eksta godt slik at dere ikke havner inn i fiendens leier med spørsmålstegnet over hode og kartet opp ned.


" The battle for the survival of man as a responsible being in the Communication Era is not to be won where the communication originates, but where it arrives " (Eco 1987:142, 144)

Med dette sitatet avslutter jeg med mine to tankespørmålet:

Kan vi klare å være mediekritisk i dette stuidet når våre forelsere ber oss om å registrere oss her og der eller ta i bruk ditt og datt av programvare som er pensumrelatert i forhold til våre digitale kompetanse progressjon?

Er det forsatt trygt å være en datanerd i dagens nettsamfunn?


Kilder:

Eco, U. (1987) Travels in Hyperreality, Picador, London

Erstad, O (2008) - Digital kompetanse i skolen -en innføring, 3 opplag, 2008, ISBN 978-82-15-00196-8, Universitetsforlaget, Oslo