Sosiale nettsamfunn

Facebook, Twitter og Youtube er de tre store kjente, disse har jeg valgt fordi jeg har vært en trofast bruker av disse i de seneste årene og på hver sin måte gir de meg en bredde i måten jeg får utfoldet meg på nett, i tillegg til dette er jeg en ivrig deltager på ulike nettsamfunn som for eksempel www.flightsim.no, www.photosight.org, www.dphotographer.com osv..

Jeg valgte å melde meg inn i disse mediene av den grunn at mine venner og bekjente skal kunne holde kontakten med meg siden jeg nå er bosatt en langt stykke unna mitt opprinnelige oppvektssted/fødested. Jeg tviholder på den mulighet til forsatt å ha daglig kontakt uten å måtte ty til en lang reisevei, dyre telefonsamtaler eller utallige tekst og epost meldinger. Dog savner jeg mer interaktivitet i form av Skype og andre netttelefoner men sett i det store og hele så byr disse mediene på hver sin måte en kunnskap og breddevalgfrihet som jeg ikke ville fått på samme måte før.

Facebook:

Dette er et sosialt interaktivt nettsted, en porteføljemetodikk i den form av at man tar del i et ineraktivt samfunn, deler bilder og daglige historier, hendelser og samtaler. I startfasten var det mest oppjagede å søke etter kjente og til dels ukjente venner og bekjente, det var en intern kamp å huske alle man har blitt kjent med opp gjennom tiden og sette disse inn i kronologisk rekkefølge. Her fikk en selvsagt god hjelp fra andre som igjen hadde den og den på sin kontakt liste, andre mennesker husker bedre og på den måten får man kontakt med mennesker man kanskje hadde glemt.
Videre lå det mye dill dall i startfasen i form av spill, gadget, applikasjoner osv, dette har i senere tid blitt byttet ut med nøkternhet, varsomhet og sikkerhet. Flere og flere artikler spådde uråd i form av brudd på kopibeskyttelse for bilder, informasjonstyveri og angrende svikt til å slette konti med informasjoner som ofte blir ufrivillig delt med 3 part aktører. Dette har blitt litt bedre i det siste men forsatt ser en tendenser, hører rykter og ser forandringer i væremåte og handlingsmønstre blant venner og kjente.

Et stort pluss med Facebook er mulighet til organisatoriske prosjekt, man kan starte grupper og interesseorganisasjoner online for å fremme saker, tema og topic man interesserer seg for, føre protestkamper i form av massesuggesjon. Jeg for min del fikk mulighet til å starte en aksjonsgruppe for å få tannhelsereformen ut i det offentlige rom, ta opp kampen med å få tannhelsen inn under folketrygden med påfølgende frikort, pris tak og mediebelysning.

Ja til egenandel for tannlegebehandling
http://www.facebook.com/groups.php?ref=sb#/group.php?gid=7803787041

Etter 50.000 medlemmer og flere intervju i aviser som VG og Dinside.no
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=504915
http://www.dinside.no/775440/en-av-fem-dropper-tannlegen
har flere grupper av samme innhold meldt sin ankomst på Facebook, vi har aktivt jobbet med å samle over 200.000 mennesker http://www.facebook.com/groups.php?ref=sb#/group.php?gid=67569381640 , http://www.facebook.com/search/?q=tannhelse&init=quick#/group.php?gid=174255601802&ref=search&sid=653851277.1674430939..1og sammen jobber vi nå for et godt solid lovverk som skal beskytte, hjelpe og aktivt være en plattform for mennsker i alle aldre i tiden som kommer, en lang og krevende protest som motstrides i alle kanter og former, men dette er det som er fint med Facebook, det gir en sterk pekepinne på samhørighet, tilhørighet og enighet i det offentlige rom ved bruk av den indirekte fjerde statsmakt.

Så alt i alt kan man si at Facebook er et bredt alternativ for både politisk utfoldelse, private høreorgan, felles kunnskap og koselig felleskap, et interaktivt samfunn med global omdømme.

Twitter:

Jeg meldet meg på dette for en stund siden nå, bruker det nå og da til å ytre ulike mening men i hovedsak for å ta del i det interaktive felleskapet for å erverve meg mest mulig informasjon, Twitter er og forblir i mine øyne et lite "må ha" medie hvor man kan om interessert nok lese seg til de ulike ytringene gitt i det offentlig rom. Som det å følge med på hva journalistene i TV, radio og politikken sier og på den side gjerne få "nyheten" litt før alle andre til det å aktivt delta i diskusjoner under ulike "happenings" som f.eks debattprogrammer, fjernsynsprogram, nyhetsinnslag osv.

Minus med Twitter igjen er mengde, lengden på innlegg betyr for meg ofte at jeg må være restriktiv med hva jeg skal ytre (kvittre om) og gjerne i de fleste tilfeller får jeg ikke gitt uttrykk for hva jeg mener osv. Dette i tillegg til at det kan være litt forvirrende i begynnelsen å sette seg inn i Twitter i motsetning til Facebook, bidrar dette medie til å være mer proffesjonelt i mine øyne, dog tjener dette meg på en litt anderledes måte en Facebook som jeg ser på mer som en fellesplattform for å holde kontakt med mine venner, er Twitter strakte motsetning, en plass hvor jeg holder andre under oppsyn, lytter mest og kvittrer sjelden.
Fordelen jeg ser mest med Twitter er direkte kontakten du får med "kjente profiler" i mediene, her kan du direkte sende melding til ulike personer, politikere, kjendiser osv. Alt etter hva du trenger å spørre om så får du normalt et hyggelig svar, er du seriøs nok og har en god agenda vel å merke seg.

Del og Bruk Ning

Jeg meldet meg inn her fordi dette var sett på som obligatorisk, har riktig nok derfor ikke hatt anledning til å se så nøye på det, men har nå satt meg ned for å studere denne siden.
Er av natur veldig skeptisk til å måtte involvere meg, registrere meg og joine nye sider som jeg normalt daglig ikke interakterer med, denne siden virker på meg som naturlig og seriøs og linker helt klart noe til hva jeg studerer og derfor svært nyttig.


Disse mediene kan være nyttig å bruke pedagogisk på en slik måte at vi sammen blir en del av det samme interaktive felleskapet, knytter bånd som vi normalt ikke ville klart i den tradisjonelle skolen, vi øker drastisk i prosent den delen av kaken som tilbyr mengde i form av kompetanse, opplæring og informasjon samtidig som vi får en plattform for å holde kontakt med våre elever på det private plan, særdeles nyttig for skoler som ikke har økonomi til å innføre LMS system.
Vi kan opprette virituelle klasserom på Facebook og dermed dele offentlig/lukkede opplysninger med foreldre og elever, sende direkte meldinger, opplysninger via Twitter , disse to aktørene har på hver sin måte ulik interesseområde men samtidig er de svært nyttig og godt etablert i samfunnet, med andre ord noe elevene kan dra nytte av etter skole, i skole og før skole.

Utfordringene står i kø og først i køen står komptansen vektlegging på allmennsikkerhet og forståelse, i andre rekke kommer kunnskap, opplæring og forståelseregi av måten vi sammen kan dra nytte av vekstfaktoren i slike medier samt se forandringen i elevens digitale valgfrihet, vi bør i tredje rekke opprettholde køen på en slik etisk og folkelig måte at vi ikke mister oversikten, for noe nytt vil det alltid komme og man gjenstår til slutt å se de gode mulighetene i hva som finnes, hva som kan brukes og hvordan vi når dem.

Da er de tre kjente veldig gode å ha.

Du treffer meg på

Facebook
Twitter:
Del og bruk Ning