Jeg valgte å kommentere Anna Vold sin studieblogg og innlegget som omhandlet nyhetsartikkel vs feature. Dette fordi jeg synes innlegget var såpass bra at det var verdt å kommentere, riktig nok savnet jeg litt mer pensumrelatert stoff men det blir sett og vis bare småpirk, dog viktig pirk. Jeg synes innlegge viste en bred forståelse av forskjellene mellom de ulike artikkelene samt flotte digresjoner til andre ting.
Kommentaren finnes her
http://anna-sin-studieblogg.blogspot.com/2010/04/nyheitsartikkel-vs-feature.html
torsdag 22. april 2010
Prosjekt og produkt
Gjennom DKL104 kurset kommer vi inn på området prosjektarbeid, et arbeid som jeg har sett frem til over langt tid. Dette har jeg gjort fordi jeg bare nyter en slik arbeidsform på alle måter og fordi jeg liker at noe har en begynnelse, en midt og en slutt. Å jobbe i prosjekt i privatlivet har jeg hatt gleden av å gjort ved flere ulike anledninger, har jobbet som Materalkoordinator for Statoil og gjennom den jobben var prosjektarbeid en helt klar og definerbar oppgave.
Grupper av mennesker jobber helst bedre sammen slik jeg ser det når man har et konkret prosjekt/produkt å jobbe mot, både hovedmål, delmål og effektmål vil være et vesentlig vektøy i en slik sammenheng. Et prosjekt arbeid vil på sin side være hovedverktøyet mens deltager, innhold, avsluttning og levering vil være primærverktøyet. Et prosjekt kan leses av flere øyne og defineres av like mange antall øyne, men det jeg elsker med prosjektarbeid er at det har sine faste faser, sine faste retningslinjer og sine faste konkrete rammer.
Man presiserer et problem, ut fra det skal man konkretisere problemet, bryte dette ned i flere underliggende oppgaver. Etter dette vil man nødvendig planfeste det hele med å engasjere deltagere, feste tidskjema, tilføre ressurser og konkritisere utfordringer. Når planfasen er gjort vil produksjonperioden stå for tur, her må kort og lange planer defineres gjennom såkallet milepælplaner som på sin side bare er en måte å illustrere tidsbruken i prosjeket. Man skal tildele arbeidstimer pr instans, definere antall dager produksjonsperioden skal innehold og det blir da særdeles viktig å ha med alle momenter som kan være til hindring for dette. Det være seg uforutsette ting som ekstra arbeid, omgjørelse av arbeid, tester, analyser, risikovurderinger og andre falllemmer som kan forsinke et prosjekt.
Når produksjonperioden er over vil man gå over i refleksjondel, en målfase som innebærer det å analysere og overse i hvilken grad prosjektet har vært en suksess. Alle suskesskriteriene som f.eks tidsbruk, produktkvalitetsikring og HMS må være bestått for å oppnå en fullverdig prosjektsuksess. Når dette er spirket vil man til slutt ferdigstille og dokumentere prosjektet. Her må prosjektplaner, milepælplaner og prosjektrapporter fremføres, sammenstiftes og mappeføres før prosjektet kan avvikles. Evt. budsjetter og personell må avsluttes.
Trakt prinsippet for prosjekt
Et verdig prosjekt følger alltid en linear måte, tar man så utgangspunktet i en trakt så spiller det ikke noen rolle hvilken vei man snur den men i hovedsak bruker vi den største åpningen først, dette for å fylle på med innhold som på sin måte skal munne ut i en konkret og ferdig prosess. I prosjektarbeid og produktutvikling vil man alltid ha en stor etterspørsel eller et bestemt problem man skal løse. Her er det så viktig å bruke traktprinsippet for å dele disse elementene opp i flere underliggende momenter. Vi kutter der vi kan kutte slik at vi til slutt sitter igjen med en planfast og produktegnet løsning som prosjektet kan trå til med.
F.eks et tema:
Vi har en bil
Bilen har et problem
Hvor mange problem har bilen
Hva er årsaken til at bilen har disse problemen
Hva må til for å finne disse problemene
Hvor mye arbeidskraft skal vi sette på å finne problemene
Hvor mange timer har vi til rådighet
Hvor mye vil det koste eieren av bilen
Hva annet kan dukke opp når vi ordner problemet, hva kan vi finne underveis
Skal det gjøres noe ekstraordinært i samme prosess
Igjen når skal bilen være verdig
Til slutt analyserer vi jobben, og dokumenterer all jobb og overleverer til eier.
Vel som vist over har vi traktert et problem gjennom å utføre et prosjektrelatert arbeid på en bil i et hypotetisk verksted, vi har både presisert problemet, konkretisert det og planfestet tidsbruk, økonomi, arbeiskraft og evt utfordringer, vi har gjennomført jobben og kvalitetsikret produktet. Til slutt har vi dokumentert dette både i egen og annen retning gjennom internt rapporter og kunderapporter og så avviklet prosjektet ved å overlevere bilen til kunden.
Dette er en kort forklaring på prosjekt og produkt i praksis.
Grupper av mennesker jobber helst bedre sammen slik jeg ser det når man har et konkret prosjekt/produkt å jobbe mot, både hovedmål, delmål og effektmål vil være et vesentlig vektøy i en slik sammenheng. Et prosjekt arbeid vil på sin side være hovedverktøyet mens deltager, innhold, avsluttning og levering vil være primærverktøyet. Et prosjekt kan leses av flere øyne og defineres av like mange antall øyne, men det jeg elsker med prosjektarbeid er at det har sine faste faser, sine faste retningslinjer og sine faste konkrete rammer.
Man presiserer et problem, ut fra det skal man konkretisere problemet, bryte dette ned i flere underliggende oppgaver. Etter dette vil man nødvendig planfeste det hele med å engasjere deltagere, feste tidskjema, tilføre ressurser og konkritisere utfordringer. Når planfasen er gjort vil produksjonperioden stå for tur, her må kort og lange planer defineres gjennom såkallet milepælplaner som på sin side bare er en måte å illustrere tidsbruken i prosjeket. Man skal tildele arbeidstimer pr instans, definere antall dager produksjonsperioden skal innehold og det blir da særdeles viktig å ha med alle momenter som kan være til hindring for dette. Det være seg uforutsette ting som ekstra arbeid, omgjørelse av arbeid, tester, analyser, risikovurderinger og andre falllemmer som kan forsinke et prosjekt.
Når produksjonperioden er over vil man gå over i refleksjondel, en målfase som innebærer det å analysere og overse i hvilken grad prosjektet har vært en suksess. Alle suskesskriteriene som f.eks tidsbruk, produktkvalitetsikring og HMS må være bestått for å oppnå en fullverdig prosjektsuksess. Når dette er spirket vil man til slutt ferdigstille og dokumentere prosjektet. Her må prosjektplaner, milepælplaner og prosjektrapporter fremføres, sammenstiftes og mappeføres før prosjektet kan avvikles. Evt. budsjetter og personell må avsluttes.
Trakt prinsippet for prosjekt
Et verdig prosjekt følger alltid en linear måte, tar man så utgangspunktet i en trakt så spiller det ikke noen rolle hvilken vei man snur den men i hovedsak bruker vi den største åpningen først, dette for å fylle på med innhold som på sin måte skal munne ut i en konkret og ferdig prosess. I prosjektarbeid og produktutvikling vil man alltid ha en stor etterspørsel eller et bestemt problem man skal løse. Her er det så viktig å bruke traktprinsippet for å dele disse elementene opp i flere underliggende momenter. Vi kutter der vi kan kutte slik at vi til slutt sitter igjen med en planfast og produktegnet løsning som prosjektet kan trå til med.
F.eks et tema:
Vi har en bil
Bilen har et problem
Hvor mange problem har bilen
Hva er årsaken til at bilen har disse problemen
Hva må til for å finne disse problemene
Hvor mye arbeidskraft skal vi sette på å finne problemene
Hvor mange timer har vi til rådighet
Hvor mye vil det koste eieren av bilen
Hva annet kan dukke opp når vi ordner problemet, hva kan vi finne underveis
Skal det gjøres noe ekstraordinært i samme prosess
Igjen når skal bilen være verdig
Til slutt analyserer vi jobben, og dokumenterer all jobb og overleverer til eier.
Vel som vist over har vi traktert et problem gjennom å utføre et prosjektrelatert arbeid på en bil i et hypotetisk verksted, vi har både presisert problemet, konkretisert det og planfestet tidsbruk, økonomi, arbeiskraft og evt utfordringer, vi har gjennomført jobben og kvalitetsikret produktet. Til slutt har vi dokumentert dette både i egen og annen retning gjennom internt rapporter og kunderapporter og så avviklet prosjektet ved å overlevere bilen til kunden.
Dette er en kort forklaring på prosjekt og produkt i praksis.
Tankekart i Mindomo
Gjennom gruppearbeidet til M2 som omhandlet ANT har jeg brukt Mindomo som et aktivt tenkeverktøy. Det er dog ikke bare der jeg benytter dette men har fullstending forelsket meg i dette. Som den lille søte gullfisken jeg er så svømmer jeg halve rundetider og glemmer resten temmelig fort, når jeg så sitter å leser fagbøker eller skal gjøre meg opp en forberedelse til ei oppgave er dette verktøyet for meg vesentlig. Programmet er gratis og har relativ lave kompetansekrav til brukeren. Selve programmet er lett forståelig men for mange kan det å bruke et tenkeverktøy være litt av en utfordring, med litt trening kan jeg bare anbefale denne bruken til alle. Så hvorfor skal det fungerer for deg, for elever, for lærere og for alle andre, vel det fungerer på den måten at man lager en fysisk oversikt over tankene man har i forkant av en ting man skal gjøre ergo av ordet et tankekart. Ofte kan det være langt lettere å få en oversikt over ting om man har dette som noe konkret å se på, Mindomo gir deg derfor denne mulighet gjennom utallige måter å designe, utforme og moderere et slikt tankekart på.
Programmet er lett å håndtere, byr på mange muligheter men kan også virke temmelig innviklet med første øyekast, derfor finnes det mange guider og tutorial tilgjenglig for det som bare ønsker å lære..
Mitt siste ståsted er at et tenkeverktøy helst tilhører høyere utdanning, særlig fra videregående og oppover, et program som også bør brukes i privat og offentlig sammenheng, særlig under prosjektarbeid osv.
Mitt tankekart har jeg hentet fra M2 mappeoppgave om emnet ANT og delemnet Narkotika.
Design: Tom Rino Knudsen
Programmet er lett å håndtere, byr på mange muligheter men kan også virke temmelig innviklet med første øyekast, derfor finnes det mange guider og tutorial tilgjenglig for det som bare ønsker å lære..
Mitt siste ståsted er at et tenkeverktøy helst tilhører høyere utdanning, særlig fra videregående og oppover, et program som også bør brukes i privat og offentlig sammenheng, særlig under prosjektarbeid osv.
Mitt tankekart har jeg hentet fra M2 mappeoppgave om emnet ANT og delemnet Narkotika.
Design: Tom Rino Knudsen
Medieproduksjon i Comic Life
Til mappeoppgave M2 tok jeg affære for å lage en liten medieproduksjon som jeg her vil belyse. Grunnen til det er at ene øvningsoppgaven vår skal omhandle dette med medieproduksjon, hvilke medieprogram vi kan benytte i en produksjonsfase og som enkelt kan inngå i læresituasjon.
Det er gitt at elever kan få et program som på den ene siden er gratis men på den andre siden har en lav inngangsterskel når det gjelder kompetanse, Comic life er på sin side begge deler og litt av den gleden skal jeg her belyse.
Comic life, et program for sammensatte tekster, et medieproduksjonsprogram som lar brukeren sette sammen bilder og tekst til en tegneserie modul. Programmet er svært lettbrukt og lettoppfattelig, men vansklighetsgraden viser seg først i elevenes kompetanse på å finne bruksbilder som på sin side igjen ikke er opphavsrettiget slik at ting bryter med åndsverk osv.
Jeg valgte til dette prosjektet å lage en tegneserie som omhandlet tema ANT i skolen (ANT= Alkohol, Tobakk og Narkotika) Bildene fant jeg som clipart i Word og anses derfor som fritt tilgjengelig for bruk i enten Word eller andre omstendigheter. Diskusjonen er jo selvsagt opphav, men i et lisensbasert program har jeg undersøkt dette med Microsoft som helt klart sier at jeg som sluttbruker står fritt til å velge hvor disse clipartene kan benyttes.
Læringsutbytte av et slikt medieprogram er helt klart mest på det humoristiske planet, elevene vår konstruktivt jobbet med noe som er morsomt samtidig som det utfyller digital kompetansen på sammensatte tekster og muligheten til å uthøve komplekse handlinger gjennom redigering.
Slik ser det ferdige produktet i Comic Life ut
Det er gitt at elever kan få et program som på den ene siden er gratis men på den andre siden har en lav inngangsterskel når det gjelder kompetanse, Comic life er på sin side begge deler og litt av den gleden skal jeg her belyse.
Comic life, et program for sammensatte tekster, et medieproduksjonsprogram som lar brukeren sette sammen bilder og tekst til en tegneserie modul. Programmet er svært lettbrukt og lettoppfattelig, men vansklighetsgraden viser seg først i elevenes kompetanse på å finne bruksbilder som på sin side igjen ikke er opphavsrettiget slik at ting bryter med åndsverk osv.
Jeg valgte til dette prosjektet å lage en tegneserie som omhandlet tema ANT i skolen (ANT= Alkohol, Tobakk og Narkotika) Bildene fant jeg som clipart i Word og anses derfor som fritt tilgjengelig for bruk i enten Word eller andre omstendigheter. Diskusjonen er jo selvsagt opphav, men i et lisensbasert program har jeg undersøkt dette med Microsoft som helt klart sier at jeg som sluttbruker står fritt til å velge hvor disse clipartene kan benyttes.
Læringsutbytte av et slikt medieprogram er helt klart mest på det humoristiske planet, elevene vår konstruktivt jobbet med noe som er morsomt samtidig som det utfyller digital kompetansen på sammensatte tekster og muligheten til å uthøve komplekse handlinger gjennom redigering.
Slik ser det ferdige produktet i Comic Life ut
tirsdag 16. mars 2010
Teknologi, IKT og Autisme
Vi har ofte hørt begrepet autisme, Asperger og ADHD, vi samler dette inn under forkortelsen ADS (Autismespekterforstyrrelser)og kaller da en fisk for en fisk. Det viktige her blir da å forstå det ene begrepet den ene forkortelsen ofte medfører flere underliggende og nærliggende tillegssyndrom som f.eks Asperger, lavtfungerende og høytfungerende.
Hva er så Asperger Syndrom?
Autismeforeningen Norge definerer dette slik:
" Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som
* begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende;
* vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
* spesielle og begrensede interesser;
* uvilje mot endring i omgivelse og rutiner;
* kommunikasjonsproblemer og forståelsevansker som for eksempel vansker med å lese og frstå mimikk og kroppspråk "
(Autismeforeningen i Norge, om Asperger syndrom)
Asperger, folk med ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder), Autisme beveger seg normalt i en asosial tilværelse hvor sosial omgang med andre mennesker ofte byr på store og større problem for den med diagnosene.
I skolesammenheng er disse barna ofte en ekstra belastning og er i enda flere tilfeller en byrde for det norske skolevesen. Vi som har barn med slike diagnoser blir ofte møtt i skoledøren med en skeptisk og manglende innsikt som på sikt vil bli en ekstra utfordring med tanke på dannelsesprogrammet den tradisjonelle skolen tilbyr og følger.
Vi har en gutt ved navn Sondre, han er 12 år og har diagnosene Asperger syndrom og ADHD, i tillegg til dette har han i nyere tid fått diagnosen Personlighetsforstyrrelser (asosiale tendenser) som ofte er et resultat av selve Asperger syndromet, omkrets og miljø.
Så hvorfor er teknologien så viktig for disse barna, i hvilken grad kan teknolgien være et hjelpemiddel for personer innnenfor ASP?
Jan S Døler fra Finnmark fylkeslag har skrevet en artikkel for Autismeforeningen som nettopp omhandler dette emnet og han ytrer definisjonen slik;
" Teknologi er konkret, forutsigbart og ikke avhengig av skjønn og vurdering." (Dølen, S, 2010)
IKT for Autismespekteret er helt klart bare et gedigent pluss og for Aspergerdigagnosen er dette et særdeles viktig element, et hjelpemiddel som kan lette den kognitive læringsituasjon for slike barn.
Men hvordan er skolene i Norge egnet for slike barn?
" I dag bruker vi 25 prosent av læretimene på undomskoletrinnet til spesialundervisning. Jeg tror vi på sikt kan spare inn mange av disse timene dersom vi lykkes med å sette inn tiltak tidligere"
(KUNNSKAPSMINISTER DJUPEDAL TIL DAGSAVISEN)
Et kjent utsagn fra daværende kunnskapsminister Djupedal, men hvor langt har vi kommet og i hvilken grad har dette ikke bare blitt et standarisert svada utsagn, en politisk klisje?
Flere og flere statistikker legger til grunn for å si at tendensen til økt spesialpedagogisk læring i skolen gir merverdier på sikt og at vi i nåværende tidsalder har kommet langt om lenger i det å inkludere elever med ASP på en slik måte at også de vil få en sosial tolleranseundervisning.
" Internasjonal statistikk om inkludering lyver når den dokumenterer gode fremskritt" (Pljl, Jan Sip, Professor ved Universitetet i Groningen og NTNU) Han mener med dette utsagnet at vi ser en økende segregering som realitet for dagens Europa.
Horribelt mener nå jeg..
Som foreldre (stefar) til barn med ASP så blir jeg latterlig dumpet ned i stolen på en slik måte at begge skinkene dirrer i egen fortvilelse og skuffelse. For selv om Pijl viser til gode trender i på en konferanse for skoleledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i regi av Statped og fylkesmennene i Midt-Norge så vil jeg som tredje person si at jeg er helt skremt med tanke på realiteten for slike barn.
IKT og teknologi bør være en prioritering sak for barn med perspesjonsvansker, et binært hjepemiddel som på sikt vil gi en langt større utfoldelse i form av opplæring, sosial omgang og forståelse, samt tilknytting til skolen som institusjon. Hvis det så viser seg at segregeringen er på fremmarsj så blir helt klart utfordringen større for våre barn.
iHot Ungdom et prosjekt som nylig ble startet i Alta omhandler personer med autismespekterforstyrrelser i skolen. I prosjektet " Barn og unge med Asperger syndrom i skolen" ble det slått fast at teknologiske hjelpemidler vill være et nyttig satninsområde for barn med Aspergersyndrom. På bakgrunn av denne uttalelsen har en far til en sønn med Asperger syndrom bidrar at ideen om et prosjekt født. Dette i følge artikkelen til Jan S Dølør la grobunn for et prosjekt som tok sikte på og omfatte brukere i ungdomskoletrinnet, en prosjektgruppe som bestod av 3 ungdom med autismediagnoser og alle elevene ved undomskoler i Alta. Dermed ble iHot Ungdom prosjektet dannet.
Utdrag fra artikkel:
" Det kjøres en forelesningsrekke i forbindelse med det nordiske prosjektet- hvor ulike erfaringer fra de nordiske landene presenteres (her under iHot prosjektet). Forelesningene kan følges "live" på 10 studio rundt i Norden, i tillegg til at de blir "streamet" og lagt ut på nett. Du kan se mer om det her; http://www.takterrassen.no/mobil/
For det var med stor interesse jeg leste denne artikkelen og med stor glede jeg kunne forstå at endelig var det noen som tok teknologien på alvor og la ting til rette for barn med Asperger og ASD.
Jeg har lenge hørt, lest og sett ved studering av eget barn at teknologien virkelig kan sette perspesjon og kognitiv læring ut i praksis.
Ta til eksempel person er med CP (Cerbral parese - Utviklingsforstyrrelser eller skade som har oppstått i fosterlivet, under fødsel eller i løpet av de første leveårene). Mange av disse har gjennom ulike prosjekt fått lære å bruke data på en slik måte at også de kan kommunisere med omverdnen, her under gjennom programvare som MSN, Skype osv. Faktisk har enkelte personer med slik sykdom blitt temmelig kjent i Norge, refererer da til Julie Hasselberg (14) fra Alta, en av seks undom som deltar i prosjektet " Kontakt og læring via nett"
Sønnen vår Sondre har som nevnt to faste diagnoser fra tidlig alder, ADHD og Asperger syndrom, begge to er innenfor autismespekterforstyrrelser (ASP) og gir sammen en svært ugunstig resulatet i form av at han ikke er som alle andre "Asperger gutter" De to diagnosene har ofte en stygg tendens til å krangle med hverandre på en slik måte som kan sammenlignes med at man installerer to Anti-virus scannere på datamaskinen. To antivirus program vil krangle og sende missledende informasjon til hverandre og dermed skape en konflikt på bakgrunn av en misstolkende informasjon på brøk delen av et sekund. Vår gutt får derfor mange unødvendige episoder av nesten ingen ting, det være seg at rektor på skolen aktivt går inn å bekylder gutten for å gjøre ting som faktisk ikke er tilfelle eller en eller annen lærer sier noe som ikke er lineart for guttens tankegang. Andre ting kan være ulogiske forklaringer, lyder som lystoffrør, stikkontakter osv.
Vi ser at med data som arbeidsverktøy så jobber gutten på en helt annen måte, med et verktøy som ikke krever samme sosiale utvikling/forstålse.
Man forsøker å gi gutten den bredeste digitale kompetanse gjennom å introdusere ulike program som f.eks. MSN, MS Word, regneark, tegneprogram, lydprogram som Audacity og enke bilderedigeringsprogram som Picasa. Vi har forsøk program som Kasparia 5 for å lære gutten regning, lesing osv. Dette med stor lykke og merverdi i form av økt interesse og vilje til læring.
Har man ADHD og Asperger er det nok en stor mulighet for at barnet har dysleksi i tillegg, ofte møter disse to diagnosene hverandre i form av at barne ofte blir ukonsenterert og umotivert, barne gir ofte lett opp og viser uvilje gjennom det å ha et ønske til å lære. Aspergere har svært ofte en liten toleranseterskel i den grad at man kan bruke stigeprinsippet som eksempel.
Stigeprinsippet;
Tar man en stige og deler trinnene inn i en skala fra 1-10 hvor 1 er rolig og 10 er utløsende faktor for sinne, vil en normal gutt ligge på trinn 4-6, voksen mennesker vil ligge på 3-4 mens en gutt med Asperger syndrom ofte vil ligge normalt på trinn 7-8. Dette betyr i realiteten at det skal mye irritasjon til før vi "normale" klatrer til trinn 10 og ekspolderer i sinne, noen er så langsinte mens andre er kortsinte. En gutt med Asperger vil som vist ha liten toleranse og overtrer trinn 10 på kort tid, det skal med andre ord ingen ting til før gutten ekspoderer i enten sinne eller gråt eller begge deler.
I skolesammenheng og spesial pedagogisk undervisning må derfor dannelsesprogrammet skreddersys for å møte en slik hverdag for barn innenfor ASP og særlig da barn med Asperger syndrom. Tragisk nok ser vi ikke den nødvendige kompetansen på dette området i den tradisjonelle skolen, manglende ressurser til ansettelse av spsialpedagoger eller manglende tiltake for å etterutdannen lærere til slik undervisning. Ofte og svært ofte havner elever med Asperger syndrom utenfor den tradisjonelle lærerplanen (LK-06) og mister derfor mye av de 5 grunnleggende kompetansene. Vi ser og gjerne da med vår gutt som eksempel at de etter 7 trinn i barneskolen fremdeles ikke kan lese og skrive ordentlig, eneste gutten kan være god på er i følge Kunnskapsløftet den 5 kompetanse nemlig den digitale.
Hva er så viktig?
Jo det å få et barn med ASP integrert i den tradisjonelle skolen med de ulike hjelpemidlene som finnes og viljen blant lærere til å følge dette opp i skolen, her synes jeg faktisk vi har myr å jobbe med.
Tiltak:
Vi må bygge et lærende nettverk som gir aktiv IKT-bruk i skolen, dette er nødvendig for å inkludere spesialpedagogiske elever men også omfatte foreldrebruk og fagfolk i opplæringsinstitusjoner.
" Elevene har ofte gode forutsetninger, men manglende kommunikasjonsmuligheter utfordrer selstendig arbeid, initativ til samhandling, motivasjon, vilje til læring og muligheter for faglig og sosial utvikling"
(Oddny Johannesen, rådgiver og prosjektleder ved Nordisk kompetansesenter)
iHot Ungdom prosjeket i Alta gikk ut på å ta i bruk teknologien i skolen, dette er nevnt og fortalt innledningsvis. I dette prosjektet tok de i bruk Macbook, iPod, iPhone og iCal program og hardware i et ledd for å benytte standard teknologi og sentrale hjelpmidler (håndholdte organiseringsverktøy). Dette var et prosjekt som tok sikte på å se om elevene herunder ville få en økt progresjon og lettelse innenfor opplæring og kommunisering i skolen og om dette ville gi en bredere støtte ved bruk av slike hjelpmiddler. Målsetningen var å prøve ut funksjonalitet og brukererfaringer ved å benytte sosiale veiledere og organiseringshjelpemiddel for ungdom med autisme og Asperger syndrom.
Det store spørmålet var om mobiltelefonen kunne få status som hjelpemiddel og i den forbindelse ble programmet iCal benyttet, en kalender og et organiseringsverktøy som enkelt lot seg synkronisere med apparater som Macbook, iPhone og iPod. En iPod kan lagre 80+ gigabyte med videoer og musikk mens iPhone kan f.eks lagre hele 32gigabyte med data som bilder, lyd, film osv. iCal ble synkronisert via disse hardwarene og prosjeketet viste så at forsøkspersonene helt klart fikk en langt bredere og økt kompetanse og brukervennlighet.
Mange barn med Asperger syndrom har en ufattelig god hukommelse og gjennom iHot ungdom prosjektet og bruken av iCal ble det nevnt at disse elevene ofte trengte å lese kalendren om morgenen for så å huske dette resten av denen, temmelig forskjellig fra "normale" barn som ofte måtte inn å kikke/oppdatere seg.
Som en av "prøvekaninene sa" (Gutt med Asperger syndrom)
" Det er jo litt greit å gå rundt med en iPhone i steden for en penn og notatblokk i lomma"
Artig uttalelse som helt klart viser enkeltheten og merverdien for slike barn.
Alt i alt tror jeg vi er et stykke på vei, som stefar til gutt med Asperger syndrom ser jeg helt klart fordelene med IKT i skolen, ikke bare for elver innenfor ASP, men også for barn fleste. Barn i dag er integrert i delingskulturen og mediaverdenen gjennom sosiale medier som f.eks nettsamfunn osv. Dette betyr at skolehverdagen blir mer digitalisert og langt bredre en den tradisjonelle utdanningsinstitusjon, ja for det er fremdeles en institiusjon i den form at vi fremdeles har lærere og fagpersonell som nekter å innse at den teknologiske utvikling snart har tatt dem igjen, viser man så ikke vilje til å endre seg så vil man på sikt drukne i sin eget manglende kompetanse hav.
Til slutt vil jeg si jeg savner engasjement i skolen, flere prosjekt som iHot Ungdom og flere samarbeid mellom aktører som FAD (forsyning og administrasjons departementet) og Microsoft, selv andre aktører på markedet som på sikt vil samarbeide for å skape intuitive løsninger for skole og utdanning, da mest med tanke på barn innen for autismespekteret og andre barn av ulik diagnose.
Anbefaler alle å lese " Social Networks" En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker, dette et medium som helt klart vil endre bilde til enhver lærer i den Norske skole.
Hva er så Asperger Syndrom?
Autismeforeningen Norge definerer dette slik:
" Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som
* begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende;
* vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
* spesielle og begrensede interesser;
* uvilje mot endring i omgivelse og rutiner;
* kommunikasjonsproblemer og forståelsevansker som for eksempel vansker med å lese og frstå mimikk og kroppspråk "
(Autismeforeningen i Norge, om Asperger syndrom)
Asperger, folk med ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder), Autisme beveger seg normalt i en asosial tilværelse hvor sosial omgang med andre mennesker ofte byr på store og større problem for den med diagnosene.
I skolesammenheng er disse barna ofte en ekstra belastning og er i enda flere tilfeller en byrde for det norske skolevesen. Vi som har barn med slike diagnoser blir ofte møtt i skoledøren med en skeptisk og manglende innsikt som på sikt vil bli en ekstra utfordring med tanke på dannelsesprogrammet den tradisjonelle skolen tilbyr og følger.
Vi har en gutt ved navn Sondre, han er 12 år og har diagnosene Asperger syndrom og ADHD, i tillegg til dette har han i nyere tid fått diagnosen Personlighetsforstyrrelser (asosiale tendenser) som ofte er et resultat av selve Asperger syndromet, omkrets og miljø.
Så hvorfor er teknologien så viktig for disse barna, i hvilken grad kan teknolgien være et hjelpemiddel for personer innnenfor ASP?
Jan S Døler fra Finnmark fylkeslag har skrevet en artikkel for Autismeforeningen som nettopp omhandler dette emnet og han ytrer definisjonen slik;
" Teknologi er konkret, forutsigbart og ikke avhengig av skjønn og vurdering." (Dølen, S, 2010)
IKT for Autismespekteret er helt klart bare et gedigent pluss og for Aspergerdigagnosen er dette et særdeles viktig element, et hjelpemiddel som kan lette den kognitive læringsituasjon for slike barn.
Men hvordan er skolene i Norge egnet for slike barn?
" I dag bruker vi 25 prosent av læretimene på undomskoletrinnet til spesialundervisning. Jeg tror vi på sikt kan spare inn mange av disse timene dersom vi lykkes med å sette inn tiltak tidligere"
(KUNNSKAPSMINISTER DJUPEDAL TIL DAGSAVISEN)
Et kjent utsagn fra daværende kunnskapsminister Djupedal, men hvor langt har vi kommet og i hvilken grad har dette ikke bare blitt et standarisert svada utsagn, en politisk klisje?
Flere og flere statistikker legger til grunn for å si at tendensen til økt spesialpedagogisk læring i skolen gir merverdier på sikt og at vi i nåværende tidsalder har kommet langt om lenger i det å inkludere elever med ASP på en slik måte at også de vil få en sosial tolleranseundervisning.
" Internasjonal statistikk om inkludering lyver når den dokumenterer gode fremskritt" (Pljl, Jan Sip, Professor ved Universitetet i Groningen og NTNU) Han mener med dette utsagnet at vi ser en økende segregering som realitet for dagens Europa.
Horribelt mener nå jeg..
Som foreldre (stefar) til barn med ASP så blir jeg latterlig dumpet ned i stolen på en slik måte at begge skinkene dirrer i egen fortvilelse og skuffelse. For selv om Pijl viser til gode trender i på en konferanse for skoleledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i regi av Statped og fylkesmennene i Midt-Norge så vil jeg som tredje person si at jeg er helt skremt med tanke på realiteten for slike barn.
IKT og teknologi bør være en prioritering sak for barn med perspesjonsvansker, et binært hjepemiddel som på sikt vil gi en langt større utfoldelse i form av opplæring, sosial omgang og forståelse, samt tilknytting til skolen som institusjon. Hvis det så viser seg at segregeringen er på fremmarsj så blir helt klart utfordringen større for våre barn.
iHot Ungdom et prosjekt som nylig ble startet i Alta omhandler personer med autismespekterforstyrrelser i skolen. I prosjektet " Barn og unge med Asperger syndrom i skolen" ble det slått fast at teknologiske hjelpemidler vill være et nyttig satninsområde for barn med Aspergersyndrom. På bakgrunn av denne uttalelsen har en far til en sønn med Asperger syndrom bidrar at ideen om et prosjekt født. Dette i følge artikkelen til Jan S Dølør la grobunn for et prosjekt som tok sikte på og omfatte brukere i ungdomskoletrinnet, en prosjektgruppe som bestod av 3 ungdom med autismediagnoser og alle elevene ved undomskoler i Alta. Dermed ble iHot Ungdom prosjektet dannet.
Utdrag fra artikkel:
" Det kjøres en forelesningsrekke i forbindelse med det nordiske prosjektet- hvor ulike erfaringer fra de nordiske landene presenteres (her under iHot prosjektet). Forelesningene kan følges "live" på 10 studio rundt i Norden, i tillegg til at de blir "streamet" og lagt ut på nett. Du kan se mer om det her; http://www.takterrassen.no/mobil/
For det var med stor interesse jeg leste denne artikkelen og med stor glede jeg kunne forstå at endelig var det noen som tok teknologien på alvor og la ting til rette for barn med Asperger og ASD.
Jeg har lenge hørt, lest og sett ved studering av eget barn at teknologien virkelig kan sette perspesjon og kognitiv læring ut i praksis.
Ta til eksempel person er med CP (Cerbral parese - Utviklingsforstyrrelser eller skade som har oppstått i fosterlivet, under fødsel eller i løpet av de første leveårene). Mange av disse har gjennom ulike prosjekt fått lære å bruke data på en slik måte at også de kan kommunisere med omverdnen, her under gjennom programvare som MSN, Skype osv. Faktisk har enkelte personer med slik sykdom blitt temmelig kjent i Norge, refererer da til Julie Hasselberg (14) fra Alta, en av seks undom som deltar i prosjektet " Kontakt og læring via nett"
Sønnen vår Sondre har som nevnt to faste diagnoser fra tidlig alder, ADHD og Asperger syndrom, begge to er innenfor autismespekterforstyrrelser (ASP) og gir sammen en svært ugunstig resulatet i form av at han ikke er som alle andre "Asperger gutter" De to diagnosene har ofte en stygg tendens til å krangle med hverandre på en slik måte som kan sammenlignes med at man installerer to Anti-virus scannere på datamaskinen. To antivirus program vil krangle og sende missledende informasjon til hverandre og dermed skape en konflikt på bakgrunn av en misstolkende informasjon på brøk delen av et sekund. Vår gutt får derfor mange unødvendige episoder av nesten ingen ting, det være seg at rektor på skolen aktivt går inn å bekylder gutten for å gjøre ting som faktisk ikke er tilfelle eller en eller annen lærer sier noe som ikke er lineart for guttens tankegang. Andre ting kan være ulogiske forklaringer, lyder som lystoffrør, stikkontakter osv.
Vi ser at med data som arbeidsverktøy så jobber gutten på en helt annen måte, med et verktøy som ikke krever samme sosiale utvikling/forstålse.
Man forsøker å gi gutten den bredeste digitale kompetanse gjennom å introdusere ulike program som f.eks. MSN, MS Word, regneark, tegneprogram, lydprogram som Audacity og enke bilderedigeringsprogram som Picasa. Vi har forsøk program som Kasparia 5 for å lære gutten regning, lesing osv. Dette med stor lykke og merverdi i form av økt interesse og vilje til læring.
Har man ADHD og Asperger er det nok en stor mulighet for at barnet har dysleksi i tillegg, ofte møter disse to diagnosene hverandre i form av at barne ofte blir ukonsenterert og umotivert, barne gir ofte lett opp og viser uvilje gjennom det å ha et ønske til å lære. Aspergere har svært ofte en liten toleranseterskel i den grad at man kan bruke stigeprinsippet som eksempel.
Stigeprinsippet;
Tar man en stige og deler trinnene inn i en skala fra 1-10 hvor 1 er rolig og 10 er utløsende faktor for sinne, vil en normal gutt ligge på trinn 4-6, voksen mennesker vil ligge på 3-4 mens en gutt med Asperger syndrom ofte vil ligge normalt på trinn 7-8. Dette betyr i realiteten at det skal mye irritasjon til før vi "normale" klatrer til trinn 10 og ekspolderer i sinne, noen er så langsinte mens andre er kortsinte. En gutt med Asperger vil som vist ha liten toleranse og overtrer trinn 10 på kort tid, det skal med andre ord ingen ting til før gutten ekspoderer i enten sinne eller gråt eller begge deler.
I skolesammenheng og spesial pedagogisk undervisning må derfor dannelsesprogrammet skreddersys for å møte en slik hverdag for barn innenfor ASP og særlig da barn med Asperger syndrom. Tragisk nok ser vi ikke den nødvendige kompetansen på dette området i den tradisjonelle skolen, manglende ressurser til ansettelse av spsialpedagoger eller manglende tiltake for å etterutdannen lærere til slik undervisning. Ofte og svært ofte havner elever med Asperger syndrom utenfor den tradisjonelle lærerplanen (LK-06) og mister derfor mye av de 5 grunnleggende kompetansene. Vi ser og gjerne da med vår gutt som eksempel at de etter 7 trinn i barneskolen fremdeles ikke kan lese og skrive ordentlig, eneste gutten kan være god på er i følge Kunnskapsløftet den 5 kompetanse nemlig den digitale.
Hva er så viktig?
Jo det å få et barn med ASP integrert i den tradisjonelle skolen med de ulike hjelpemidlene som finnes og viljen blant lærere til å følge dette opp i skolen, her synes jeg faktisk vi har myr å jobbe med.
Tiltak:
Vi må bygge et lærende nettverk som gir aktiv IKT-bruk i skolen, dette er nødvendig for å inkludere spesialpedagogiske elever men også omfatte foreldrebruk og fagfolk i opplæringsinstitusjoner.
" Elevene har ofte gode forutsetninger, men manglende kommunikasjonsmuligheter utfordrer selstendig arbeid, initativ til samhandling, motivasjon, vilje til læring og muligheter for faglig og sosial utvikling"
(Oddny Johannesen, rådgiver og prosjektleder ved Nordisk kompetansesenter)
iHot Ungdom prosjeket i Alta gikk ut på å ta i bruk teknologien i skolen, dette er nevnt og fortalt innledningsvis. I dette prosjektet tok de i bruk Macbook, iPod, iPhone og iCal program og hardware i et ledd for å benytte standard teknologi og sentrale hjelpmidler (håndholdte organiseringsverktøy). Dette var et prosjekt som tok sikte på å se om elevene herunder ville få en økt progresjon og lettelse innenfor opplæring og kommunisering i skolen og om dette ville gi en bredere støtte ved bruk av slike hjelpmiddler. Målsetningen var å prøve ut funksjonalitet og brukererfaringer ved å benytte sosiale veiledere og organiseringshjelpemiddel for ungdom med autisme og Asperger syndrom.
Det store spørmålet var om mobiltelefonen kunne få status som hjelpemiddel og i den forbindelse ble programmet iCal benyttet, en kalender og et organiseringsverktøy som enkelt lot seg synkronisere med apparater som Macbook, iPhone og iPod. En iPod kan lagre 80+ gigabyte med videoer og musikk mens iPhone kan f.eks lagre hele 32gigabyte med data som bilder, lyd, film osv. iCal ble synkronisert via disse hardwarene og prosjeketet viste så at forsøkspersonene helt klart fikk en langt bredere og økt kompetanse og brukervennlighet.
Mange barn med Asperger syndrom har en ufattelig god hukommelse og gjennom iHot ungdom prosjektet og bruken av iCal ble det nevnt at disse elevene ofte trengte å lese kalendren om morgenen for så å huske dette resten av denen, temmelig forskjellig fra "normale" barn som ofte måtte inn å kikke/oppdatere seg.
Som en av "prøvekaninene sa" (Gutt med Asperger syndrom)
" Det er jo litt greit å gå rundt med en iPhone i steden for en penn og notatblokk i lomma"
Artig uttalelse som helt klart viser enkeltheten og merverdien for slike barn.
Alt i alt tror jeg vi er et stykke på vei, som stefar til gutt med Asperger syndrom ser jeg helt klart fordelene med IKT i skolen, ikke bare for elver innenfor ASP, men også for barn fleste. Barn i dag er integrert i delingskulturen og mediaverdenen gjennom sosiale medier som f.eks nettsamfunn osv. Dette betyr at skolehverdagen blir mer digitalisert og langt bredre en den tradisjonelle utdanningsinstitusjon, ja for det er fremdeles en institiusjon i den form at vi fremdeles har lærere og fagpersonell som nekter å innse at den teknologiske utvikling snart har tatt dem igjen, viser man så ikke vilje til å endre seg så vil man på sikt drukne i sin eget manglende kompetanse hav.
Til slutt vil jeg si jeg savner engasjement i skolen, flere prosjekt som iHot Ungdom og flere samarbeid mellom aktører som FAD (forsyning og administrasjons departementet) og Microsoft, selv andre aktører på markedet som på sikt vil samarbeide for å skape intuitive løsninger for skole og utdanning, da mest med tanke på barn innen for autismespekteret og andre barn av ulik diagnose.
Anbefaler alle å lese " Social Networks" En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker, dette et medium som helt klart vil endre bilde til enhver lærer i den Norske skole.
mandag 15. mars 2010
Vurdering av nettavis
Arbeidsprosessen
Engasjementet var stort då vi innleia prosjektet og arbeidet med nettavisa. Prosjekteringa starta med val av tema, stil fokus og målgruppe. Det var klart viktig for oss å definere dette på et tidlig tidspunkt. Etter god drøfting kom gruppa fram til at emnet skulle være sosial web, med nettvett som tema. Nettvett er eit viktig tema som vi dessutan hadde jobba med før, til nettradio. Vi ville at artiklane skulle ha ulik vinkling til temaet, og difor femna vi om både skuleaktuelt stoff, som t.d. YouTube og blogg i undervisninga, og fritidsaktuelt stoff som t.d. Facebook. Vi lærte mykje om korleis skrive ein nyhendeartikkel og featureartikkel, og vi retta på kvarandre undervegs i prosessen.
Inntrykket av avisa
Vi er særs nøgde med heilskapen nettavisa vår har, og er særs nøgd med den reine og enkle layouten. Hovudtanken bak nettavisa vår var at den skulle ha ein seriøs stil då målgruppa er vaksne og lærarar. For mykje rot på sida kunne virke forstyrrande, og vi valde difor mellom anna få fargar. Bakgrunnen er kvit og vi har ei lysraud rame rundt sjølve nettavisa. Oversikt over artiklane ligg på rekkje og i venstre marg, noko som gjer det heile ryddig. Vi valde å ha skrifttype Arial i ingress og brødtekst. Dette for å skape ein heilskap i artiklane. Bileta vi har nytta har vi funne på internett eller teke sjølve.
Utfordringar i høve til Ver Varsam-plakaten
Ingen av sakene i nettavisa var ei utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom plakaten. Men sidan vi nytta elevar i artiklane var vi særs merksame på § 4.8 "Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker".
Trass i løyve frå føresette, gjorde omsynet til elevane i artiklane om blogg og wiki at bileta vart tekne frå sida. Elevane vart ikkje omtala med namn, men som gruppe. I artiklane om SMS-språk og kjeldekritisk haldning er dei avbilda gutane 13-15 år, og innhaldet er etter vårt syn ikkje av slik art at det kan få negative konsekvensar for dei.
Vurdering av PedIT som verktøy for avisproduksjon
Etter en iherdig innsats og med et godt samarbeid med Norsk Nettskole under denne prosessen fikk vi endelig et solid og godt resultat i form av en ferdig nettavis. Både design og utseende ble til et sammenfattet produkt som vi kunne være godt fornøyd med. Den største utfordringen gjennom dette prosjektet og de ukene vi hadde til rådighet lå på det tekniske planet. PedIT som verktøy for et slikt oppdrag/prosjekt er bare noe gjennom min erfaring jeg kan understreke med at dette ikke er et plattform/verktøy som er særlig brukervennlig for pedagogisk bruk i grunnskolen for sammenlignet prosjekt. Alt for mange tekniske utfordringer som f. eks html koding, design tilpassning, støtte for lagring osv. Det meste vi slet med gjennom denne prosessen var at PedIT helst ville gjøre som den selv ville mens våre handlinger og begrensinger ble automatisk overstyrt og tilbakestilt ved flere anledninger. Bilder og artikler forsvant periodisk og menystyringen i selve avisen hadde en stygg tendens til å flytte på seg med variert mellomrom. Vår tid gikk i forholdet 70/30 til support hos Norsk Nettskole og ikke til selve arbeidet. Det estetiske sluttprodukt var godkjent i gruppen.
Engasjementet var stort då vi innleia prosjektet og arbeidet med nettavisa. Prosjekteringa starta med val av tema, stil fokus og målgruppe. Det var klart viktig for oss å definere dette på et tidlig tidspunkt. Etter god drøfting kom gruppa fram til at emnet skulle være sosial web, med nettvett som tema. Nettvett er eit viktig tema som vi dessutan hadde jobba med før, til nettradio. Vi ville at artiklane skulle ha ulik vinkling til temaet, og difor femna vi om både skuleaktuelt stoff, som t.d. YouTube og blogg i undervisninga, og fritidsaktuelt stoff som t.d. Facebook. Vi lærte mykje om korleis skrive ein nyhendeartikkel og featureartikkel, og vi retta på kvarandre undervegs i prosessen.
Inntrykket av avisa
Vi er særs nøgde med heilskapen nettavisa vår har, og er særs nøgd med den reine og enkle layouten. Hovudtanken bak nettavisa vår var at den skulle ha ein seriøs stil då målgruppa er vaksne og lærarar. For mykje rot på sida kunne virke forstyrrande, og vi valde difor mellom anna få fargar. Bakgrunnen er kvit og vi har ei lysraud rame rundt sjølve nettavisa. Oversikt over artiklane ligg på rekkje og i venstre marg, noko som gjer det heile ryddig. Vi valde å ha skrifttype Arial i ingress og brødtekst. Dette for å skape ein heilskap i artiklane. Bileta vi har nytta har vi funne på internett eller teke sjølve.
Utfordringar i høve til Ver Varsam-plakaten
Ingen av sakene i nettavisa var ei utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom plakaten. Men sidan vi nytta elevar i artiklane var vi særs merksame på § 4.8 "Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker".
Trass i løyve frå føresette, gjorde omsynet til elevane i artiklane om blogg og wiki at bileta vart tekne frå sida. Elevane vart ikkje omtala med namn, men som gruppe. I artiklane om SMS-språk og kjeldekritisk haldning er dei avbilda gutane 13-15 år, og innhaldet er etter vårt syn ikkje av slik art at det kan få negative konsekvensar for dei.
Vurdering av PedIT som verktøy for avisproduksjon
Etter en iherdig innsats og med et godt samarbeid med Norsk Nettskole under denne prosessen fikk vi endelig et solid og godt resultat i form av en ferdig nettavis. Både design og utseende ble til et sammenfattet produkt som vi kunne være godt fornøyd med. Den største utfordringen gjennom dette prosjektet og de ukene vi hadde til rådighet lå på det tekniske planet. PedIT som verktøy for et slikt oppdrag/prosjekt er bare noe gjennom min erfaring jeg kan understreke med at dette ikke er et plattform/verktøy som er særlig brukervennlig for pedagogisk bruk i grunnskolen for sammenlignet prosjekt. Alt for mange tekniske utfordringer som f. eks html koding, design tilpassning, støtte for lagring osv. Det meste vi slet med gjennom denne prosessen var at PedIT helst ville gjøre som den selv ville mens våre handlinger og begrensinger ble automatisk overstyrt og tilbakestilt ved flere anledninger. Bilder og artikler forsvant periodisk og menystyringen i selve avisen hadde en stygg tendens til å flytte på seg med variert mellomrom. Vår tid gikk i forholdet 70/30 til support hos Norsk Nettskole og ikke til selve arbeidet. Det estetiske sluttprodukt var godkjent i gruppen.
fredag 5. mars 2010
Habla norsk og fransk
Frankrike, Fransk, franskmenn, fransker..........
Tygger man lenge nok på dette så blir man ikke bare tullete i hodet men også høyest usikker på seg selv, det ble i alle fall jeg, såpass kan jeg jo innrømme!
Satt å så OL, joda ikke uvanlig det i disse tider, men det som spant seg videre var vel heller litt utenom det vanlige. Når man har vært samboere med hverandre i snart 10 år så får man en tendens til å diskutere om alt mulig, og det skal ikke mye til før små ting blir litt større he he (dog ikke denne gang)..
Så hvorfor er jeg tullete i hodet nå, jo disse franskemennene selvsagt.
Jeg kom til skade å si til min samboer at disse frankane burde hatt lysblå dresser i stil med flagg og nasjon! Som du sikkert leste så kom det inn en anelse ny-norsk ved at fransk fikk ane fremfor ene. Pirk i mine øyne, men som østlending på Sunnmøre er det klart at noen merker det. By gones... Det som igjen ble et hottere tema var følgende ord.. Franskene (her uten dialekt) Min bedre motpart sa at jeg nå har lært meg babynorsk og at barnespråket var det enste som inneholdt ordet franskene eller franskane på ny-norsk
Fransk meg her og fransk meg der tenkte jeg, hva var egentlig riktig ord.
Mens jeg summet meg sammen og dum som jeg var begynte å spinne dette rundt i hodet og dra frem gamle bøyeformer i fortid, nåtid osv.. Dra bunden form og ubunden form opp i alt dette med hu kjønn og hann kjønn og ditt og datt, mon tro du hva som skjedde? Joda, fransk ble ikke lenger et skikkelig ord, og ordet franskmenn ble jo mer eller mindre en irritasjon og et stort vekttall for likestillingskampen.
Hva med franske damer? kaller vi dem franskmenn også i flertall eller kaller vi dem fransker, er ordet fransker egentlig et riktig ord? Vi hadde franske franc og sa franske, vi sier vi skal friske opp fransken, men er fransken en riktig formulering
Franske menn eller fransker på kort form
Fransker eller franskene, franskar eller franskane, kan jeg si franskene også?
Så habla habla meg, du skjønner sikkert nå hvorfor det går rundt for meg, hæ? Deg også ja, joda tenkte meg det hi hi.
Tygger man lenge nok på dette så blir man ikke bare tullete i hodet men også høyest usikker på seg selv, det ble i alle fall jeg, såpass kan jeg jo innrømme!
Satt å så OL, joda ikke uvanlig det i disse tider, men det som spant seg videre var vel heller litt utenom det vanlige. Når man har vært samboere med hverandre i snart 10 år så får man en tendens til å diskutere om alt mulig, og det skal ikke mye til før små ting blir litt større he he (dog ikke denne gang)..
Så hvorfor er jeg tullete i hodet nå, jo disse franskemennene selvsagt.
Jeg kom til skade å si til min samboer at disse frankane burde hatt lysblå dresser i stil med flagg og nasjon! Som du sikkert leste så kom det inn en anelse ny-norsk ved at fransk fikk ane fremfor ene. Pirk i mine øyne, men som østlending på Sunnmøre er det klart at noen merker det. By gones... Det som igjen ble et hottere tema var følgende ord.. Franskene (her uten dialekt) Min bedre motpart sa at jeg nå har lært meg babynorsk og at barnespråket var det enste som inneholdt ordet franskene eller franskane på ny-norsk
Fransk meg her og fransk meg der tenkte jeg, hva var egentlig riktig ord.
Mens jeg summet meg sammen og dum som jeg var begynte å spinne dette rundt i hodet og dra frem gamle bøyeformer i fortid, nåtid osv.. Dra bunden form og ubunden form opp i alt dette med hu kjønn og hann kjønn og ditt og datt, mon tro du hva som skjedde? Joda, fransk ble ikke lenger et skikkelig ord, og ordet franskmenn ble jo mer eller mindre en irritasjon og et stort vekttall for likestillingskampen.
Hva med franske damer? kaller vi dem franskmenn også i flertall eller kaller vi dem fransker, er ordet fransker egentlig et riktig ord? Vi hadde franske franc og sa franske, vi sier vi skal friske opp fransken, men er fransken en riktig formulering
Franske menn eller fransker på kort form
Fransker eller franskene, franskar eller franskane, kan jeg si franskene også?
Så habla habla meg, du skjønner sikkert nå hvorfor det går rundt for meg, hæ? Deg også ja, joda tenkte meg det hi hi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)