Godt nyttår

Da har ribbefettet lagt seg på sin vante plass, akevitt og konjakk er trygt på plass i barskapet og julefreden har roet seg.
Nå pakker vi julen inn med god samvittighet mens vi beroliger oss med tanken om at vi endelig går mot lysere og varmere tider.
Dog letter vi ikke på skjørtet helt enda, for vi vet med nytt mot kommer ofte nye utfordringer gjennom studier og arbeid. Det er derfor det nå er viktig å trå varsomt frem, for med god planlegging kommer betalingen i form av resultater, noe vi forøvrig deler entusiasmen for.

Mine ønsker og drømmer for 2010 munner ut i ny lærdom, ny intellektuell utfordring og mestring. Starten på det nye året har igjen ført med seg nye gleder og visjoner som sammen med familie å venner bidrar til en fullverdig start på det nye året, som da et ekstra pluss laver snøen ned ute med en styrke som sjeldent er å se på Sunnmøre,

det er godt for en østlending å se!!!!

Avslutter mitt nyttårsinnlegg med et bilde fra årets rabalder, årets feiring som på sin egen A4 måte gikk naturlig nok stille av sted, ikke lenger mye fest og moro når man har barn i huset he he.

Vurderingspraksis står til fall

"Det er som det er, det er slik vi alltid har gjort det"
Heter det på folkemunne på Drivklepp Barneskule, men hvorfor er det slik egentlig?
Gamle tradisjoner er vonde å vende sier en av lærerne på skolen, vi har alltid
hatt en god tradisjon med å vurdere våre elever opp mot hva de har prestert tidligere, vi bruker en snittanalyse modell som har basis i pensum, utdanningsplaner og kompetanserefleksjon av elevene. Dette betyr at vi hvert kvartal tar snittet av alle gjennomførte del mål og beregner snittet av arbeidsmengde, gjennomførte planer og pensum relaterte hovedmål. Dette resultatet blir så arkivert i skolens interne dokumentarktiv (les: siste 5 år på skolens internserver). Ett kartotek som inneholder statestikk og elev notater ligger nå tilgjengelig for alle lærere.

I lys av den siste tids teknologiske utvikling har skolens ledelse hevdet å innføre digitale mapper, dette skal være en binært produkt for alle lærere med forankringen i plattformen Class Fronter, dette har på sin side skapt stor debattt på skolen og motviljen til en slik innføring er høy. De fleste av lærerne i dag hevder de er både trygge og stabile med det gamle systemet og ser derfor liten nytte av å gå vekk fra det tradisjonelle.

Konkluderende kan man si at gamler tradisjoner er fin å ha, men det viktige er å implementere nye digitale strukturer og løsninger for å lette hverdagen og arbeidsmengden til lærere og elever, vi må bli fremtidsrettet og som skolene Halbrend og Flatane ( skoler med god elev vurdering og IKT praksis) allerede har prestert å vise til gode resultat på området, ser allerede ledelsen på Drivklepp at dette er en modell som fungerer og kan tilpasses enhver skole i Norge. Lærerene på Drivklepp skole er flaskehalsen og det er derfor må det bli skolens administrative oppgave med å utvide halsen i den grad man klarer for å sikre at skolen henger med i tid og utvikling, bli fremtidsrettet og intuativ. Lærere skal ikke så i veien for elevenes progresjon, de skal gå bak å dytte sa rektor på siste læreremøte, dette viser til en god start.

Den som yter sitt beste vil oppleve det beste fra andre, dette blir skolens motto i denne prosessen og det viktigste elementet å ta høyde for å nå er samspillet mellom elev, foreldre og skolen. Her må bedre struktur, detaljeorienterte vurderingsplaner innføres samt en bedre og mer etablert kommunikasjon mellom infrastrukturene i nærområdet, skolen skal være en ressursplass, en åpen dialog og til slutt en fremtidsrettet plass for læring, det må bli vår nye tradisjon som har røtter i gammel tradisjon.

Kultur i læring

Fra norsk kompetanse mål etter 7 trinn.
"Elevene skal bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster”

Vurdering: De å lese er en grunnleggende ferdighet som eleven må inneha for å klare seg i samfunnet som en kritisk og reflektert borger.

Syntetisere: Det er særdeles viktig at eleven å forstå helheten i hva han lærer og skriver slik at overgangen fra trinnene skjer på et godt og stabilt plan.

Analysere: Det er avgjørende for eleven å forstå hvordan man reflekterer over eget arbeid, være kritisk og reflektert i forhold til egne tekster.

Anvende: Det essensielt at eleven får mulighet til utforskning og utprøving av ulike digital medier og verktøy.

Forstå: Det er viktig at eleven tidlig forstår hvordan tekst og interaktiv tekst skal produseres, og reflektere over dette med egne ord.

Vite: Det er viktig at eleven selv oppdager feil og løsninger ved eget arbeid.

Rollefordelingen

ITU Monoitor 09 sier at infrastrukturen så og si er på plass, litt ulike skiller i institusjonene men på nasjonalt ligger man godt ann, det er likevel forsatt nødvendig for å opprettholde fokus på digital kompetanse i skolen men fokusen må skiftes over til lærerene og hva slags rolle de må ha i fremtiden. Her er interessen for IKT manglende og svært viktig for den overordnede fokus, lærerne kan og må ikke bli en progresjonsbrems i den grad det her kritiseres. Mange lærere er svært mistenksomme på utvikling, teknologi og sikkerhet men også på hvordan IKT fremdriften fremstår som et ekspresstog på ville veier. Dette illustreres i følgende artikkel på utdanningsnytt.no



" Jeg er overbevist i dag om at elevene ikke trenger mer skjerm-tid, men mer menneske-tid. Jeg foreslår derfor at vi nå tar en tenkepause i IKT satsingen i skolen. " ( Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen - Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx )



Flere lærere er også sterkt bekymret over sikkerheten i skolen og læring, at eleven nå bare kan google frem svaret er skremmene for mange, dette tror jeg rett og slett munner ut i manglende interesse og kunnskap om IKT, teknologi. Det er ikke teknikken som svikter, det er kompetansen på sikkerhet, forståelse og tilrettelegging, tar man dette i bruk så er ikke lenger plagiat et problem. Vi må slutte å tenke forhistorisk, tenke målrettet fremover og velge å inkludere barne i IKT satsingen, vi må fremfor å se ulemper og problem se løsninger og tilbud, se supplementer og gleder, til dels enig i Inge Eidsvåg sitt innlegg over, for vi må også tørre å stoppe og reflektere, sørge for at barn og elever rekker å følge med, utvikle og forske i større grad på faktiske faktorer og dermed ha en kritisk rolle opp i det hele, bare så lenge denne ikke forstyrrer utvikling og innføring av digital kompetansen i skolen, læreren skal ikke være bremsen, de bør være inspirasjonen. Elevenes rolle er å være barn, tenkende barn som er på skolen for å lære, utvikle kompetansene sine og til slutt tre inn i samfunnsrollene, da kanskje igjen som lærere, like greit å starte den gode sirkel med postiv digital tankegang nå.

Steen Larsen sa " Computeren hører hjemme i laberatoret, det samme gjør barna "

Er det bare jeg som er uenig i denne kliniske holdningen?

Digital progresjon i skolen

Vi sitter i båten uten årer, men vi ser land!!

Hvordan ligger vi ann?

• Har vi nådd målene?
• Hva slags mål har vi nådd?
• Hva slags mål gjenstår å nå?
• Hvordan kommer en seg videre?

1. Nei min mening er at vi ikke har nådd målene fordi vi ikke har bred nok infrastrukt, en struktur som tilsier at vi på et grunnleggende nivå ikke har den teknologien som gjør at flere og flere utvikler interesse for IKT. Videre mangler vi en bred digital struktur i skolen med multi alternative medier og støttende program som gir vekker interessen hos lærerne i første omgang. Dette er helt klart ett nasjonalt problem en riksdekkende utfordring og spessielt med tanke på det siste, for selv om gjennomsnittet av elevene kan data fra før ( ITU Monitor 09) så må lærerene unngå å bli flaskehalsen, det skjer ikke en progresjon i utdanningen digital før lærere virkelig fanger opp interessen for data
2. I følge rapporten har vi kommet temmelig langt med infrastrukturen, for selv om grunnskolen henger litt etter så er videregående langt på vei, infrastrukturen er etter min mening det første steget til Krumsvik sin " basale digtale ferdighet ", uten en digital infrastruktur som er 100% dekkende nasjonalt vil bare deler av den norske befolkning få deler av den digitale opplæring. Jeg synes vi har fått på plass mye, men det viktigste må være at vi temmelig sikkert har fått på plass fokusen.
3. Mye gjenstår fra det å få på plass fokus på hva som må til og hva som mangler, det viktigste nå er fullføring av infrastruktur, ikke bare nasjonalt men på skolene også. Få på plass medietilknyttingen til elevene både privat og på skole, heve kompetanse nivået på lærerstudenter og lærere med ca 75%, men viktigst av alt, få på plass den manglende interesse ( husker tilbake til midten av 80-tallet hvor gjennomgående uttrykket på skolen var " det er bare å lære seg data, det har kommet for å bli.... " 20 år etter kan man jo slå fast at den og den eleven faktisk fikk rett og det stopper ikke med det første heller.
4. For utviklingen forsetter og det må vi også, vi må bruke den gode fokusen vi har nå og øke den på sikt, fremme motivasjon og interesse fra et tidlig tidspunkt og oppmuntre alle " gammeldagse lærere" til å se nytten og bruken av IKT, vi må tenne glødelampen og parafin ovnen slik at vi både varmer og opplyser både unge og gamle.

Dette ble litt langt, men en så viktig problemstilling kan ikke beskrives med 100-150 ord, her bør vi bruke flere tusen, først da får vi en økt fokus.

Ulike meninger, ett felles mål...

Erstad, Krumsvik, Søby og Baltzersen har alle gitt uttrykk for egne hypoteser om hva digital kompetanse er, når en leser hva de skriver ser man helt klart den samme røde tråden som syr teoriene sammen, formuleringene er til dels forskjellige selv om den ene støtter den andre men den ende kontradikterer den andre igjen. Slik er det ofte med hypoteser og slår man dette ofte nok fast til en teori vil man på sikt få en modell som både illustrerer, praktiserer og konkluderer et solid plattform for digital læring. Jeg bedømmer disse kloke hodene som relativt likesinnede og meningsfylte, legger men godviljen til kan man være enig om at de også er uenig, linear tangegang forteller oss at selv om målene og tolkningene Deres er lagt opp på en slik måte at læreren øker sin fokus på digital lære, digital kompetanse og digitale ferdigheter, er det også en rød tråd i dette med den grunnleggende vei man tar for å friste fokusen til læreren. Jeg tolker det slik at om man deler disse kloke hodene i to grupper kan man lett plassere hver enkelt av dem inn i samme kategori.

Jeg mener digital kompetanse må inneholde flere enn en digital ferdighet som basisgrunnlag, det er ikke lenger nok med å kunne slå på maskin, vite hva en mus er eller kunne skille mellom inn-ut data og periferiske utstyr, man må kunne se helheten, tenke selvstending og være såpass digital moden at interessen er lagt som brostein i menneskets læringsvilje. Enten det er tavle og bok læreren eller den anti nerd elev som helst vil gjøre praktisk ting langt vekk fra bråkete teknologiske duppeditter.

Utfordringer står i kø, lærere sitter på sidelinjen samtidig som de betrakter køen som ett merkelig fenomen og barn, ungdom og den eldre generasjon ofte faller av i det de forsøker å gå på ekspress toget til fremtiden.

Ubrutte barrierer

Er elevene i ferd med å innhente oss spør jeg?

Mye har skjedd i de siste 10-15 år, teknologisk framspring i ekte leopard fart. Dette kjennes igjen på hvordan de teknologiske klørne biter seg fast i grasrota, samfunnets ryggrad skytes til værs og krummes mens infrastrukturens syl skarpe instinkt flekker tenner alt som før er kjent historisk. Vi er inne i en tid hvor teknologien innhenter oss, får oss til å stenge naturen ute og kommunikasjon blant venner siger over eteren med nærmest lynets hastighet.

Jeg har mange ganger nevnt det før i tidligere innlegg at man skal åpne øyner og ører for elevenes kompetanser på det digitale, uavhengig av trinn sitter disse inne med langt større kunnskap en hva lærere ofte tror eller forestiller seg. Det er også nok av skjulte kompetanser som dessverre nok aldri ser dagslys og det skyldes latente personlig holdninger i elever som både er sjenerte, reserverte og usynlige i klassen. Disse blir ofte glemt og snakker man da om digital kompetanse primært mister vi også ofte disse enestående talentene. Det kan være gutter med f. eks Asperger syndrom som ser på data som et logisk verktøy hvor sosial interaksjon ikke byr på de ellers dagligdagse utfordringene til dyslektiske elever som ofte strever skjult med det faste gamle formene for læring da med tanke på skriving og bøker generelt. Mange vet f. eks ikke at elever med Asperger syndrom ofte kan være en elev om sjeldent får lov til å være med på de sosiale attraksjonene i skolen, friminutt og klasseopplegg, har man da en Asperger med god kjennskap til data så har man en liten professor som aktivt deltar med andre elever i det han skal vise frem sine kunnskaper til andre som kanskje sliter. Slik blir han kanskje mer akseptert av de andre som den eksperten i klassen. Dette er tanker som er viktig ikke bare for barn med autisme eller ADHD, men også for andre elever som kanskje har blitt mobbet og utstøtt fordi de er innesluttet og reservert, oppfører seg merkelig eller bare innerst inne er en sabla god " data nerd "

I større grad skal vi nå i 2009 være lærere for en generasjon av digitale einstøinger med privatlivet fullt av digitale dingser, vi ser barn ned i 8-9 års alderen få sin første mobiltelefon til gutter i 18 års alderen som må ha psykologisk hjelp for spillavhengighet. Dette er i bunn og grunn bare et kort skildring av baksiden til den teknologiske utvikling de siste 10-15 årene, barn mister evnen til å leke konstruktivt og slutter seg til det digitale på et plan som ofte er vanskelig å forutse. Det er derfor vi som lærere må gripe tidlig inn å snu deres trend til produktivitet, det er grunnen til at lærere i dag må slutte å tviholde på gamle normer og skikker for læring. Ikke glemme gode bøker og lange stiler med blyant og papir men våge å tenke intuitivt og fremtidsrettet, bruke gamle bøker og stiler konvertert til digitalt arbeid, her kan nevnes elektroniske bøker, og publiserte hypertekster, digitale fortellinger, animerte filmer, bilde presentasjoner osv.

Vi må kontakte elevene på deres plan, heve oss selv opp deres nivå og kommunisere med informasjon og teknologi på en slik måte at vi snur solo tendenser og asosiale holdinger til noe positivt og nytt. Vi må våge å kommunisere via deres mobiltelefoner, deres private e-post kontoer, vi må forstyrre deres ensomme nettspill med pedagogiske spill og direkte innflytelse på deres utdanning. Vi må ikke bare sørge for at den digitale kompetansen er i henhold til kunnskapsløfte, men vi må også sørge for å videreutvikler kreativiteten deres i og rette denne mot produktiv form.

Økonomi er dessverre en avgrenset og høyest aktuell problemstilling i skolesammenheng, kommune politikk erstatter gitte midler fra stat og regjering og skolene ender ofte i den situasjon hvor de må begrense, omprioritere og velge, det er derfor det er viktig på utdanningsnivå at vi nå sørger for å benytte de tilgjengelige midlene vi har fra før, omstrukturere digitale infrastrukturer og sørge for at elevene våre får utstyret tilgjengelig. Det holder ikke lenger å ha et it rom med 8 maskiner fordelt på 6 klasser pr trinn og flere elever enn muligheter for dataundervisning. Har man i dag et eget it rom må man forsøke så langt varen rekker å flytte disse inn i klasserommet, gjøre klasserommet mer digitalt og dynamisk, lage Facebook klasserom og Google dokumenter slik at mye av den manglende støtten forsvinner ved å benytte elevens private lager. Ja hva da om vi gir elevene 2 timer fri på slutten av dagen for å kommunisere via Skype, MSN eller Facebook hjemme, hva gjør vel om vi frir til elevenes mobiltelefon med klasse quiz og digitale utfordringer. Det gjør ikke noe på sikt å lage mappestrukturer på felles datamaskin, tildele elevroller og gruppesamarbeid på en datamaskin, det viktigste er tross alt å implementere datamaskinen i skolehverdagen og bygge relasjoner til elevenes digitale kompetanse og erfaring.

Kast ut overheaden, bruk heller videokanon og bærbar datamaskin i undervisningen, finn digitale læringsplattformer og kjekke nytteprogrammer, se video filmer og spill dataspill med elvene, lag konkurranser heller!

Til nå kan det virke flere plasser som det er en opp ned holding i skolene, det er lærers opplegg og lærers mediekultur som råder og gevinstene på sikt vil da ikke belønne seg, vi må konkluderende flytte denne mediekulturen over på sidelinjen og imøtekomme den kanskje litt ukjent og skremmende nye kulturen som hos elevene har nå blitt gammel.Ta del i elevenes hjemmelige verden på et plan som fremmer skolens lærerplaner og utdanningsmønstre i en ellers så analog verden.

Bryt de ubrutte barrierene med intuitiv handling og sørg for nærkontakt av tredje grad.