Ubrutte barrierer

Er elevene i ferd med å innhente oss spør jeg?

Mye har skjedd i de siste 10-15 år, teknologisk framspring i ekte leopard fart. Dette kjennes igjen på hvordan de teknologiske klørne biter seg fast i grasrota, samfunnets ryggrad skytes til værs og krummes mens infrastrukturens syl skarpe instinkt flekker tenner alt som før er kjent historisk. Vi er inne i en tid hvor teknologien innhenter oss, får oss til å stenge naturen ute og kommunikasjon blant venner siger over eteren med nærmest lynets hastighet.

Jeg har mange ganger nevnt det før i tidligere innlegg at man skal åpne øyner og ører for elevenes kompetanser på det digitale, uavhengig av trinn sitter disse inne med langt større kunnskap en hva lærere ofte tror eller forestiller seg. Det er også nok av skjulte kompetanser som dessverre nok aldri ser dagslys og det skyldes latente personlig holdninger i elever som både er sjenerte, reserverte og usynlige i klassen. Disse blir ofte glemt og snakker man da om digital kompetanse primært mister vi også ofte disse enestående talentene. Det kan være gutter med f. eks Asperger syndrom som ser på data som et logisk verktøy hvor sosial interaksjon ikke byr på de ellers dagligdagse utfordringene til dyslektiske elever som ofte strever skjult med det faste gamle formene for læring da med tanke på skriving og bøker generelt. Mange vet f. eks ikke at elever med Asperger syndrom ofte kan være en elev om sjeldent får lov til å være med på de sosiale attraksjonene i skolen, friminutt og klasseopplegg, har man da en Asperger med god kjennskap til data så har man en liten professor som aktivt deltar med andre elever i det han skal vise frem sine kunnskaper til andre som kanskje sliter. Slik blir han kanskje mer akseptert av de andre som den eksperten i klassen. Dette er tanker som er viktig ikke bare for barn med autisme eller ADHD, men også for andre elever som kanskje har blitt mobbet og utstøtt fordi de er innesluttet og reservert, oppfører seg merkelig eller bare innerst inne er en sabla god " data nerd "

I større grad skal vi nå i 2009 være lærere for en generasjon av digitale einstøinger med privatlivet fullt av digitale dingser, vi ser barn ned i 8-9 års alderen få sin første mobiltelefon til gutter i 18 års alderen som må ha psykologisk hjelp for spillavhengighet. Dette er i bunn og grunn bare et kort skildring av baksiden til den teknologiske utvikling de siste 10-15 årene, barn mister evnen til å leke konstruktivt og slutter seg til det digitale på et plan som ofte er vanskelig å forutse. Det er derfor vi som lærere må gripe tidlig inn å snu deres trend til produktivitet, det er grunnen til at lærere i dag må slutte å tviholde på gamle normer og skikker for læring. Ikke glemme gode bøker og lange stiler med blyant og papir men våge å tenke intuitivt og fremtidsrettet, bruke gamle bøker og stiler konvertert til digitalt arbeid, her kan nevnes elektroniske bøker, og publiserte hypertekster, digitale fortellinger, animerte filmer, bilde presentasjoner osv.

Vi må kontakte elevene på deres plan, heve oss selv opp deres nivå og kommunisere med informasjon og teknologi på en slik måte at vi snur solo tendenser og asosiale holdinger til noe positivt og nytt. Vi må våge å kommunisere via deres mobiltelefoner, deres private e-post kontoer, vi må forstyrre deres ensomme nettspill med pedagogiske spill og direkte innflytelse på deres utdanning. Vi må ikke bare sørge for at den digitale kompetansen er i henhold til kunnskapsløfte, men vi må også sørge for å videreutvikler kreativiteten deres i og rette denne mot produktiv form.

Økonomi er dessverre en avgrenset og høyest aktuell problemstilling i skolesammenheng, kommune politikk erstatter gitte midler fra stat og regjering og skolene ender ofte i den situasjon hvor de må begrense, omprioritere og velge, det er derfor det er viktig på utdanningsnivå at vi nå sørger for å benytte de tilgjengelige midlene vi har fra før, omstrukturere digitale infrastrukturer og sørge for at elevene våre får utstyret tilgjengelig. Det holder ikke lenger å ha et it rom med 8 maskiner fordelt på 6 klasser pr trinn og flere elever enn muligheter for dataundervisning. Har man i dag et eget it rom må man forsøke så langt varen rekker å flytte disse inn i klasserommet, gjøre klasserommet mer digitalt og dynamisk, lage Facebook klasserom og Google dokumenter slik at mye av den manglende støtten forsvinner ved å benytte elevens private lager. Ja hva da om vi gir elevene 2 timer fri på slutten av dagen for å kommunisere via Skype, MSN eller Facebook hjemme, hva gjør vel om vi frir til elevenes mobiltelefon med klasse quiz og digitale utfordringer. Det gjør ikke noe på sikt å lage mappestrukturer på felles datamaskin, tildele elevroller og gruppesamarbeid på en datamaskin, det viktigste er tross alt å implementere datamaskinen i skolehverdagen og bygge relasjoner til elevenes digitale kompetanse og erfaring.

Kast ut overheaden, bruk heller videokanon og bærbar datamaskin i undervisningen, finn digitale læringsplattformer og kjekke nytteprogrammer, se video filmer og spill dataspill med elvene, lag konkurranser heller!

Til nå kan det virke flere plasser som det er en opp ned holding i skolene, det er lærers opplegg og lærers mediekultur som råder og gevinstene på sikt vil da ikke belønne seg, vi må konkluderende flytte denne mediekulturen over på sidelinjen og imøtekomme den kanskje litt ukjent og skremmende nye kulturen som hos elevene har nå blitt gammel.Ta del i elevenes hjemmelige verden på et plan som fremmer skolens lærerplaner og utdanningsmønstre i en ellers så analog verden.

Bryt de ubrutte barrierene med intuitiv handling og sørg for nærkontakt av tredje grad.