Sounds of the underground

Det har vært stor fokus på sammensatte tekster det siste året for meg, dette har både vært int. å morsomt, nye sider har kommet frem i lyset og gamle sider har blitt glemt. Inn under denne sjangeren kom jeg over en oppgave som hørtes moro ut og fremgikk slik.

1. Jeg skulle ta for meg et valgt program og lage en sammensatt tekst, dra paralleler mot skole og læreplaner samt gi dette en real vurdering for videre utvikling og praktisk bruk i undervisning.

Jaja men sa han gitt, dette skal jo bli en real utfordring.. Hovedvalget falt på programmet Aviary som er et nettbasert program med rent og pent grensesnitt og brukervennlighet. Best av alt, et program som jeg ikke behøver å laste ned til maskinen eller betale for. Bakdelen er at jeg atter en gang må inn å registrere navn, epost adresse og et valgt passord på nett, med andre ord nok et digitalt fotspor på Internett (not a huge fan)

Men når det er nevnt, her skal en altså lage en musikk fil bestående av filer ( såkalte creative commons filer) som er opphavsrettig løsrivet og gir meg som bruker fri rett til å benytte dette i min kreasjon, lyd filer som allrede er tilgjengelig i "online programmet" Aviary. Programmet er altså en solid audio editor hvor man også har lov og mulighet til å legge til egen produserte lyder, sanger osv. Dette må en selsagt stå innefor selv, gi CC tillatelse osv. Med din og andres tilatelse kan man bygge på hverandres jobb og dermed få et solid produkt til slutt, dog lite trolig at noen vil produsere mer på mitt verk, for i mine øyne ble det perfekt he he. Har jo tross alt ikke noen form for musikalske gener eller sanser!

Programmet var enkelt, i alle fall for meg, tidligere har jeg vært innom program av samme grad, bare på maskin og langt fra gratis, det være seg program som "Music 2000" som jeg forsatt har (glis) og Ejay (http://www.ejay-store.eu/index.html)  og alt det der. Med få ord; Program som gjør det samme, det lager musikk ved å sette sammen audio filer i et byggekloss system, faktisk veldig artig og lærerrikt.

Først mitt prosjekt hos Aviary Online:

Du finner Aviary siden ved å trykke på linken under
http://aviary.com/artists/tknudsen/creations/sounds_of_the_underground

Her er link til selve sangen hos Aviary

sounds of the underground.egg

Her kan du laste ned MP3 sangen
http://tknudsen.com/skole/sounds_of_the_underground.mp3



Som sagt veldg moro men lite profesjonell he he. Det viktige her er nå ikke å være så flink men å utfolde seg kreativt ved bruk av sammensatte tekster, for lyd er jo tross alt sammensatt tekst i dette tilfellet, lydfiler satt sammen til en stor fil.

 Så hva kan jeg bruke dette til i skolen?

Vel på 7 trinn er jo dette noe av hva elevene skal gjøre:

" i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk." ( UDIR, 2006)

Riktig nok blir vel dette litt i det vansklige laget, og slev om målet er best rettet mot 10 trinn ser jeg ikke grunn for at elever i lavere trinn også med veiledning ikke skal få til dette.
Jeg ser også fordelen med noe slikt at man kan på sikt bruke musikk timer, norsktimer, engelsk timer osv. på å spille inn lyder, musikk, historier og m.m for å lage sammensatte tekster bestående av lyd, noe man igjen kan overføre til samskrivnings dokument som f.eks google docs.

Så alt i alt, dette er faktisk noe å se videre på og lære mer om, anbefaler alle å gjøre det samme enten lydproduksjonen ble bra eller ei.

Internett, studier og kritisk bruk

Gjennom DKL studiene kan vi si vi får mange nyttig tips til ulike program som finnes ute i nettedderkoppens klebrige vev. Men er alt like godt tilrettelagt og fornuftig er et solid spørmål man må stille seg? Jeg kan vel på mange måter innrømme at jeg er en solid data nerd som i den grad er positivt rettet, jeg er teknologi interessert og svært software (programvare) orientert. Jeg elsker å søke meg frem til nye programvarer som kan gjøre hverdagen lettere, gjøre de daglige arbeidsoppgaver og organisering lettere. Dessuten ELSKER jeg det å installere, prøve og forske på nye programvare etterhvert som de kommer ut. Men og da uthever jeg ordet MEN, det ligger mye bak erfaring valgene og jeg opplever mye kritisk tankegang til dette både i forkant og retrospektivt.
Det er derfor ikke alltid like greit å være en datanerd som meg, for med nye og mye programvare mister man fort oversikten over hva som var bra og hva som var dårlig, i tillegg står man jo alltid i fare for å miste kontrollen med tanke på virus, trojanske hester, ormer og andre ondsinnede programmer som helt klart ikke har samme agenda som  meg. Men gevinsten i form av å kunne "pakke opp" en ny presang hver dag er langt større en faren med å få noe infisert på maskinen. Her må sunn fornuft inn med bred spade og man må virkelig dra nytte av de digitale ferdighetene man har karret til seg opp gjennom årene.
Det er derfor jeg nå med stor bekymring og litt fobiangst opplever en svak personlig negativ holdning til hvordan DKL studiene er lagt opp, ikke av grunnleggende verdier men på et synelig og personlig plan. Vi må gjennom mange ulike program som "foreleserne " velger ut for oss med tanke på at vi skal på sikt lære dette, og vidreføre dette igjen til andre.  Vi som voksne har jo måtte tre inn i den digitale verden fordi den mer eller mindre har blitt tvunget på oss, barn i dagens samfunn har positivt nok fått dette inn med morsmelken og er dermed fult ut integrert til forskjell for oss selv. Ole Erstad kommer innom denne problemstillingen i boken -Digital kompetanse i skolen, en innføring (2008) hvor han så elegant setter forskjellene i perspektiv. Han sier i boken at vi voksne har en stygg tendens til å sette vår egen oppvekst opp mot dagens generasjonsoppvekst og dermed blir den synergien helt forskjellig. Vi glemmer derfor det faktum at det er ikke vi som er forskjellig, men samfunnet rundt oss bare har forandret seg og da særlig med tanke på teknolgien.

Vi var kanskje mer sunnere, men smartere var vi antatt ikke, slik velger jeg å se det!

Jeg tror derfor at Erstad har rett, for det er jo helt klart tydelig at det er vi som voksengenerasjon som har den største utfordringen med å ta i bruk nye programmer, nye kompetanser osv. da særlig med tanke på den digitale. Det er først her jeg mener min litt skeptiske og kritiske holdning fort strider mot min egen filosofi,
her må også ty til litt dobbelt moral i det jeg nå innrømmer at vi som voksengenerasjon " bør ta læredom" av de unge og faktisk ta del i og bruke dagens programvare som våre forelsere så elskverdig fremtyder oss til å bruke. Vi så ikke bli redd for å lære nye ting og dermed stå i fare for å bli bedre rustet som lærer, foreldre eller medmenneske, tross skeptisismen og angsten vår.  Men og her kommer MEN med utheving inn:

Etter en 8 timer lang reformatering av maskinen med reinstallasjon av operativsystem, nye program osv. sitter jeg med flaskehalsen i hånd og ønsker bare at noen andre skal snurre og peke på hva jeg skal og ikke skal installere, for med datakræsj kommer ofte en litt anti-tolerant holdning til hva man bør og ikke bør ha installert igjen på maskinen. Hva gikk galt og hvorfor, hvilket program sviktet og hvorfor var jeg ikke flinkere til å ta backup, et spørsmål som alltid vil forfølge oss. 

Installering av nye programvare og registrering på sider med ulike nettbaserte verktøy er kultur, det er også en ukultur som utfordrer digital kompetansen i høyeste grad. Digital kompetanse for meg er ikke bare det å forstå hvordan et program fungerer, eller ha evnen til å sette seg inn i komplekse system, digitalt behandle bilder og tekster. Men det handler mer om den kulturelle verdenen rundt alt dette! Teknologi kulturen, ferdighetskulturen, kunnskapskulturen, mediekulturen, nettsamfunnskulturen, kompetansebygging og relasjonsverdier i form av interasksjon og digital integrering. Alt bare fancy ord på det jeg kaller "den teknologiske hverdag," for det er med digitalkultur vi i dagens samfunn former oss som menneske. For det er som delere og brukere på den teknologiske arena vi i fremtiden vil innse at vår kultur som barn faktisk er temmelig likt den digitale kulturen som former våre barn i dag.
Så hva med kulturen til det studiet vi jeg nå går på slik som jeg innledningsvis touchet inn på, hva med deling og brukerkulturen på nett osv. Er det ikke her den kritiske analysen bør komme inn? Jeg mener helt klart ja til dette og min stemme må derfor ligge i det å være absolutt kritisk til dette med å registrere nye program, selv om det går på tvers at filosofien  "learning by doing".  Det å måtte registrere seg over alt på Internett bare for å tilegne seg ny kompetanse er noe vi gjennom dette kurset blir utfordret på, kan det være skadelig? Vel helt klart mener jeg, så trå varsomt..

For vi må trå forsiktig  i den digitale nye hverdagen, vi må bli skeptisk motivert og sikre oss mot å bli digitalt terrorisert av unyttig og skadelige programvare. For det finnes tross alt mennesker som ikke har samme agenda som oss, mennesker som tydelig vil oss og maskinene våre vondt. Dette gjør de via teknologi vi forsøker å beherske på en så utspekulert måte at vi som vanlige mennesker ikke alltid forstår. Når vi da gjennom dette kurset blir nødt til å interaktere med ulike medier som vi normalt ikke ville vært borti fra før, byr bare på ekstra utfordringer i forhold til sikkerheten vår på nett. Vi må registrere oss med brukernavn og passord på enda flere sider en nødvendig og dermed må vi gjennom dette studiet spre våre digitale fotspor utover et enda bredere spekter på Internett, det er her min nåværende skeptisk ligger og fobiangsten jeg innledningsvis ymtet frempå om.
Til slutt etter å ha poengtert min skeptiske tankegang med å si følgende til massene: Med nyervervet kunnskap lister jeg meg rundt i traktene hvor nettgeriljaen hersker og faren for å bli angrepet er ekstra stor, jeg anbefaler alle om å trå forsiktig, og gjerne lese stikartet eksta godt slik at dere ikke havner inn i fiendens leier med spørsmålstegnet over hode og kartet opp ned.


" The battle for the survival of man as a responsible being in the Communication Era is not to be won where the communication originates, but where it arrives " (Eco 1987:142, 144)

Med dette sitatet avslutter jeg med mine to tankespørmålet:

Kan vi klare å være mediekritisk i dette stuidet når våre forelsere ber oss om å registrere oss her og der eller ta i bruk ditt og datt av programvare som er pensumrelatert i forhold til våre digitale kompetanse progressjon?

Er det forsatt trygt å være en datanerd i dagens nettsamfunn?


Kilder:

Eco, U. (1987) Travels in Hyperreality, Picador, London

Erstad, O (2008) - Digital kompetanse i skolen -en innføring, 3 opplag, 2008, ISBN 978-82-15-00196-8, Universitetsforlaget, Oslo