ITU Monoitor 09 sier at infrastrukturen så og si er på plass, litt ulike skiller i institusjonene men på nasjonalt ligger man godt ann, det er likevel forsatt nødvendig for å opprettholde fokus på digital kompetanse i skolen men fokusen må skiftes over til lærerene og hva slags rolle de må ha i fremtiden. Her er interessen for IKT manglende og svært viktig for den overordnede fokus, lærerne kan og må ikke bli en progresjonsbrems i den grad det her kritiseres. Mange lærere er svært mistenksomme på utvikling, teknologi og sikkerhet men også på hvordan IKT fremdriften fremstår som et ekspresstog på ville veier. Dette illustreres i følgende artikkel på utdanningsnytt.no
" Jeg er overbevist i dag om at elevene ikke trenger mer skjerm-tid, men mer menneske-tid. Jeg foreslår derfor at vi nå tar en tenkepause i IKT satsingen i skolen. " ( Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen - Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx )
Flere lærere er også sterkt bekymret over sikkerheten i skolen og læring, at eleven nå bare kan google frem svaret er skremmene for mange, dette tror jeg rett og slett munner ut i manglende interesse og kunnskap om IKT, teknologi. Det er ikke teknikken som svikter, det er kompetansen på sikkerhet, forståelse og tilrettelegging, tar man dette i bruk så er ikke lenger plagiat et problem. Vi må slutte å tenke forhistorisk, tenke målrettet fremover og velge å inkludere barne i IKT satsingen, vi må fremfor å se ulemper og problem se løsninger og tilbud, se supplementer og gleder, til dels enig i Inge Eidsvåg sitt innlegg over, for vi må også tørre å stoppe og reflektere, sørge for at barn og elever rekker å følge med, utvikle og forske i større grad på faktiske faktorer og dermed ha en kritisk rolle opp i det hele, bare så lenge denne ikke forstyrrer utvikling og innføring av digital kompetansen i skolen, læreren skal ikke være bremsen, de bør være inspirasjonen. Elevenes rolle er å være barn, tenkende barn som er på skolen for å lære, utvikle kompetansene sine og til slutt tre inn i samfunnsrollene, da kanskje igjen som lærere, like greit å starte den gode sirkel med postiv digital tankegang nå.
Steen Larsen sa " Computeren hører hjemme i laberatoret, det samme gjør barna "
Er det bare jeg som er uenig i denne kliniske holdningen?
torsdag 29. oktober 2009
Digital progresjon i skolen
Vi sitter i båten uten årer, men vi ser land!!
Hvordan ligger vi ann?
Hvordan ligger vi ann?
- Har vi nådd målene?
- Hva slags mål har vi nådd?
- Hva slags mål gjenstår å nå?
- Hvordan kommer en seg videre?
- Nei min mening er at vi ikke har nådd målene fordi vi ikke har bred nok infrastrukt, en struktur som tilsier at vi på et grunnleggende nivå ikke har den teknologien som gjør at flere og flere utvikler interesse for IKT. Videre mangler vi en bred digital struktur i skolen med multi alternative medier og støttende program som gir vekker interessen hos lærerne i første omgang. Dette er helt klart ett nasjonalt problem en riksdekkende utfordring og spessielt med tanke på det siste, for selv om gjennomsnittet av elevene kan data fra før ( ITU Monitor 09) så må lærerene unngå å bli flaskehalsen, det skjer ikke en progresjon i utdanningen digital før lærere virkelig fanger opp interessen for data
- I følge rapporten har vi kommet temmelig langt med infrastrukturen, for selv om grunnskolen henger litt etter så er videregående langt på vei, infrastrukturen er etter min mening det første steget til Krumsvik sin " basale digtale ferdighet ", uten en digital infrastruktur som er 100% dekkende nasjonalt vil bare deler av den norske befolkning få deler av den digitale opplæring. Jeg synes vi har fått på plass mye, men det viktigste må være at vi temmelig sikkert har fått på plass fokusen.
- Mye gjenstår fra det å få på plass fokus på hva som må til og hva som mangler, det viktigste nå er fullføring av infrastruktur, ikke bare nasjonalt men på skolene også. Få på plass medietilknyttingen til elevene både privat og på skole, heve kompetanse nivået på lærerstudenter og lærere med ca 75%, men viktigst av alt, få på plass den manglende interesse ( husker tilbake til midten av 80-tallet hvor gjennomgående uttrykket på skolen var " det er bare å lære seg data, det har kommet for å bli.... " 20 år etter kan man jo slå fast at den og den eleven faktisk fikk rett og det stopper ikke med det første heller.
- For utviklingen forsetter og det må vi også, vi må bruke den gode fokusen vi har nå og øke den på sikt, fremme motivasjon og interesse fra et tidlig tidspunkt og oppmuntre alle " gammeldagse lærere" til å se nytten og bruken av IKT, vi må tenne glødelampen og parafin ovnen slik at vi både varmer og opplyser både unge og gamle.
Dette ble litt langt, men en så viktig problemstilling kan ikke beskrives med 100-150 ord, her bør vi bruke flere tusen, først da får vi en økt fokus.
Ulike meninger, ett felles mål...
Erstad, Krumsvik, Søby og Baltzersen har alle gitt uttrykk for egne hypoteser om hva digital kompetanse er, når en leser hva de skriver ser man helt klart den samme røde tråden som syr teoriene sammen, formuleringene er til dels forskjellige selv om den ene støtter den andre men den ende kontradikterer den andre igjen. Slik er det ofte med hypoteser og slår man dette ofte nok fast til en teori vil man på sikt få en modell som både illustrerer, praktiserer og konkluderer et solid plattform for digital læring. Jeg bedømmer disse kloke hodene som relativt likesinnede og meningsfylte, legger men godviljen til kan man være enig om at de også er uenig, linear tangegang forteller oss at selv om målene og tolkningene Deres er lagt opp på en slik måte at læreren øker sin fokus på digital lære, digital kompetanse og digitale ferdigheter, er det også en rød tråd i dette med den grunnleggende vei man tar for å friste fokusen til læreren. Jeg tolker det slik at om man deler disse kloke hodene i to grupper kan man lett plassere hver enkelt av dem inn i samme kategori.
Jeg mener digital kompetanse må inneholde flere enn en digital ferdighet som basisgrunnlag, det er ikke lenger nok med å kunne slå på maskin, vite hva en mus er eller kunne skille mellom inn-ut data og periferiske utstyr, man må kunne se helheten, tenke selvstending og være såpass digital moden at interessen er lagt som brostein i menneskets læringsvilje. Enten det er tavle og bok læreren eller den anti nerd elev som helst vil gjøre praktisk ting langt vekk fra bråkete teknologiske duppeditter.
Utfordringer står i kø, lærere sitter på sidelinjen samtidig som de betrakter køen som ett merkelig fenomen og barn, ungdom og den eldre generasjon ofte faller av i det de forsøker å gå på ekspress toget til fremtiden.
Jeg mener digital kompetanse må inneholde flere enn en digital ferdighet som basisgrunnlag, det er ikke lenger nok med å kunne slå på maskin, vite hva en mus er eller kunne skille mellom inn-ut data og periferiske utstyr, man må kunne se helheten, tenke selvstending og være såpass digital moden at interessen er lagt som brostein i menneskets læringsvilje. Enten det er tavle og bok læreren eller den anti nerd elev som helst vil gjøre praktisk ting langt vekk fra bråkete teknologiske duppeditter.
Utfordringer står i kø, lærere sitter på sidelinjen samtidig som de betrakter køen som ett merkelig fenomen og barn, ungdom og den eldre generasjon ofte faller av i det de forsøker å gå på ekspress toget til fremtiden.
onsdag 21. oktober 2009
Ubrutte barrierer
Er elevene i ferd med å innhente oss spør jeg?
Mye har skjedd i de siste 10-15 år, teknologisk framspring i ekte leopard fart. Dette kjennes igjen på hvordan de teknologiske klørne biter seg fast i grasrota, samfunnets ryggrad skytes til værs og krummes mens infrastrukturens syl skarpe instinkt flekker tenner alt som før er kjent historisk. Vi er inne i en tid hvor teknologien innhenter oss, får oss til å stenge naturen ute og kommunikasjon blant venner siger over eteren med nærmest lynets hastighet.
Jeg har mange ganger nevnt det før i tidligere innlegg at man skal åpne øyner og ører for elevenes kompetanser på det digitale, uavhengig av trinn sitter disse inne med langt større kunnskap en hva lærere ofte tror eller forestiller seg. Det er også nok av skjulte kompetanser som dessverre nok aldri ser dagslys og det skyldes latente personlig holdninger i elever som både er sjenerte, reserverte og usynlige i klassen. Disse blir ofte glemt og snakker man da om digital kompetanse primært mister vi også ofte disse enestående talentene. Det kan være gutter med f. eks Asperger syndrom som ser på data som et logisk verktøy hvor sosial interaksjon ikke byr på de ellers dagligdagse utfordringene til dyslektiske elever som ofte strever skjult med det faste gamle formene for læring da med tanke på skriving og bøker generelt. Mange vet f. eks ikke at elever med Asperger syndrom ofte kan være en elev om sjeldent får lov til å være med på de sosiale attraksjonene i skolen, friminutt og klasseopplegg, har man da en Asperger med god kjennskap til data så har man en liten professor som aktivt deltar med andre elever i det han skal vise frem sine kunnskaper til andre som kanskje sliter. Slik blir han kanskje mer akseptert av de andre som den eksperten i klassen. Dette er tanker som er viktig ikke bare for barn med autisme eller ADHD, men også for andre elever som kanskje har blitt mobbet og utstøtt fordi de er innesluttet og reservert, oppfører seg merkelig eller bare innerst inne er en sabla god " data nerd "
I større grad skal vi nå i 2009 være lærere for en generasjon av digitale einstøinger med privatlivet fullt av digitale dingser, vi ser barn ned i 8-9 års alderen få sin første mobiltelefon til gutter i 18 års alderen som må ha psykologisk hjelp for spillavhengighet. Dette er i bunn og grunn bare et kort skildring av baksiden til den teknologiske utvikling de siste 10-15 årene, barn mister evnen til å leke konstruktivt og slutter seg til det digitale på et plan som ofte er vanskelig å forutse. Det er derfor vi som lærere må gripe tidlig inn å snu deres trend til produktivitet, det er grunnen til at lærere i dag må slutte å tviholde på gamle normer og skikker for læring. Ikke glemme gode bøker og lange stiler med blyant og papir men våge å tenke intuitivt og fremtidsrettet, bruke gamle bøker og stiler konvertert til digitalt arbeid, her kan nevnes elektroniske bøker, og publiserte hypertekster, digitale fortellinger, animerte filmer, bilde presentasjoner osv.
Vi må kontakte elevene på deres plan, heve oss selv opp deres nivå og kommunisere med informasjon og teknologi på en slik måte at vi snur solo tendenser og asosiale holdinger til noe positivt og nytt. Vi må våge å kommunisere via deres mobiltelefoner, deres private e-post kontoer, vi må forstyrre deres ensomme nettspill med pedagogiske spill og direkte innflytelse på deres utdanning. Vi må ikke bare sørge for at den digitale kompetansen er i henhold til kunnskapsløfte, men vi må også sørge for å videreutvikler kreativiteten deres i og rette denne mot produktiv form.
Økonomi er dessverre en avgrenset og høyest aktuell problemstilling i skolesammenheng, kommune politikk erstatter gitte midler fra stat og regjering og skolene ender ofte i den situasjon hvor de må begrense, omprioritere og velge, det er derfor det er viktig på utdanningsnivå at vi nå sørger for å benytte de tilgjengelige midlene vi har fra før, omstrukturere digitale infrastrukturer og sørge for at elevene våre får utstyret tilgjengelig. Det holder ikke lenger å ha et it rom med 8 maskiner fordelt på 6 klasser pr trinn og flere elever enn muligheter for dataundervisning. Har man i dag et eget it rom må man forsøke så langt varen rekker å flytte disse inn i klasserommet, gjøre klasserommet mer digitalt og dynamisk, lage Facebook klasserom og Google dokumenter slik at mye av den manglende støtten forsvinner ved å benytte elevens private lager. Ja hva da om vi gir elevene 2 timer fri på slutten av dagen for å kommunisere via Skype, MSN eller Facebook hjemme, hva gjør vel om vi frir til elevenes mobiltelefon med klasse quiz og digitale utfordringer. Det gjør ikke noe på sikt å lage mappestrukturer på felles datamaskin, tildele elevroller og gruppesamarbeid på en datamaskin, det viktigste er tross alt å implementere datamaskinen i skolehverdagen og bygge relasjoner til elevenes digitale kompetanse og erfaring.
Kast ut overheaden, bruk heller videokanon og bærbar datamaskin i undervisningen, finn digitale læringsplattformer og kjekke nytteprogrammer, se video filmer og spill dataspill med elvene, lag konkurranser heller!
Til nå kan det virke flere plasser som det er en opp ned holding i skolene, det er lærers opplegg og lærers mediekultur som råder og gevinstene på sikt vil da ikke belønne seg, vi må konkluderende flytte denne mediekulturen over på sidelinjen og imøtekomme den kanskje litt ukjent og skremmende nye kulturen som hos elevene har nå blitt gammel.Ta del i elevenes hjemmelige verden på et plan som fremmer skolens lærerplaner og utdanningsmønstre i en ellers så analog verden.
Bryt de ubrutte barrierene med intuitiv handling og sørg for nærkontakt av tredje grad.
Mye har skjedd i de siste 10-15 år, teknologisk framspring i ekte leopard fart. Dette kjennes igjen på hvordan de teknologiske klørne biter seg fast i grasrota, samfunnets ryggrad skytes til værs og krummes mens infrastrukturens syl skarpe instinkt flekker tenner alt som før er kjent historisk. Vi er inne i en tid hvor teknologien innhenter oss, får oss til å stenge naturen ute og kommunikasjon blant venner siger over eteren med nærmest lynets hastighet.
Jeg har mange ganger nevnt det før i tidligere innlegg at man skal åpne øyner og ører for elevenes kompetanser på det digitale, uavhengig av trinn sitter disse inne med langt større kunnskap en hva lærere ofte tror eller forestiller seg. Det er også nok av skjulte kompetanser som dessverre nok aldri ser dagslys og det skyldes latente personlig holdninger i elever som både er sjenerte, reserverte og usynlige i klassen. Disse blir ofte glemt og snakker man da om digital kompetanse primært mister vi også ofte disse enestående talentene. Det kan være gutter med f. eks Asperger syndrom som ser på data som et logisk verktøy hvor sosial interaksjon ikke byr på de ellers dagligdagse utfordringene til dyslektiske elever som ofte strever skjult med det faste gamle formene for læring da med tanke på skriving og bøker generelt. Mange vet f. eks ikke at elever med Asperger syndrom ofte kan være en elev om sjeldent får lov til å være med på de sosiale attraksjonene i skolen, friminutt og klasseopplegg, har man da en Asperger med god kjennskap til data så har man en liten professor som aktivt deltar med andre elever i det han skal vise frem sine kunnskaper til andre som kanskje sliter. Slik blir han kanskje mer akseptert av de andre som den eksperten i klassen. Dette er tanker som er viktig ikke bare for barn med autisme eller ADHD, men også for andre elever som kanskje har blitt mobbet og utstøtt fordi de er innesluttet og reservert, oppfører seg merkelig eller bare innerst inne er en sabla god " data nerd "
I større grad skal vi nå i 2009 være lærere for en generasjon av digitale einstøinger med privatlivet fullt av digitale dingser, vi ser barn ned i 8-9 års alderen få sin første mobiltelefon til gutter i 18 års alderen som må ha psykologisk hjelp for spillavhengighet. Dette er i bunn og grunn bare et kort skildring av baksiden til den teknologiske utvikling de siste 10-15 årene, barn mister evnen til å leke konstruktivt og slutter seg til det digitale på et plan som ofte er vanskelig å forutse. Det er derfor vi som lærere må gripe tidlig inn å snu deres trend til produktivitet, det er grunnen til at lærere i dag må slutte å tviholde på gamle normer og skikker for læring. Ikke glemme gode bøker og lange stiler med blyant og papir men våge å tenke intuitivt og fremtidsrettet, bruke gamle bøker og stiler konvertert til digitalt arbeid, her kan nevnes elektroniske bøker, og publiserte hypertekster, digitale fortellinger, animerte filmer, bilde presentasjoner osv.
Vi må kontakte elevene på deres plan, heve oss selv opp deres nivå og kommunisere med informasjon og teknologi på en slik måte at vi snur solo tendenser og asosiale holdinger til noe positivt og nytt. Vi må våge å kommunisere via deres mobiltelefoner, deres private e-post kontoer, vi må forstyrre deres ensomme nettspill med pedagogiske spill og direkte innflytelse på deres utdanning. Vi må ikke bare sørge for at den digitale kompetansen er i henhold til kunnskapsløfte, men vi må også sørge for å videreutvikler kreativiteten deres i og rette denne mot produktiv form.
Økonomi er dessverre en avgrenset og høyest aktuell problemstilling i skolesammenheng, kommune politikk erstatter gitte midler fra stat og regjering og skolene ender ofte i den situasjon hvor de må begrense, omprioritere og velge, det er derfor det er viktig på utdanningsnivå at vi nå sørger for å benytte de tilgjengelige midlene vi har fra før, omstrukturere digitale infrastrukturer og sørge for at elevene våre får utstyret tilgjengelig. Det holder ikke lenger å ha et it rom med 8 maskiner fordelt på 6 klasser pr trinn og flere elever enn muligheter for dataundervisning. Har man i dag et eget it rom må man forsøke så langt varen rekker å flytte disse inn i klasserommet, gjøre klasserommet mer digitalt og dynamisk, lage Facebook klasserom og Google dokumenter slik at mye av den manglende støtten forsvinner ved å benytte elevens private lager. Ja hva da om vi gir elevene 2 timer fri på slutten av dagen for å kommunisere via Skype, MSN eller Facebook hjemme, hva gjør vel om vi frir til elevenes mobiltelefon med klasse quiz og digitale utfordringer. Det gjør ikke noe på sikt å lage mappestrukturer på felles datamaskin, tildele elevroller og gruppesamarbeid på en datamaskin, det viktigste er tross alt å implementere datamaskinen i skolehverdagen og bygge relasjoner til elevenes digitale kompetanse og erfaring.
Kast ut overheaden, bruk heller videokanon og bærbar datamaskin i undervisningen, finn digitale læringsplattformer og kjekke nytteprogrammer, se video filmer og spill dataspill med elvene, lag konkurranser heller!
Til nå kan det virke flere plasser som det er en opp ned holding i skolene, det er lærers opplegg og lærers mediekultur som råder og gevinstene på sikt vil da ikke belønne seg, vi må konkluderende flytte denne mediekulturen over på sidelinjen og imøtekomme den kanskje litt ukjent og skremmende nye kulturen som hos elevene har nå blitt gammel.Ta del i elevenes hjemmelige verden på et plan som fremmer skolens lærerplaner og utdanningsmønstre i en ellers så analog verden.
Bryt de ubrutte barrierene med intuitiv handling og sørg for nærkontakt av tredje grad.
Manglende fokus
Jeg er ikke utdannet lærer eller innehar noen form for tilknytting til skole foruten gjennom min egen utdannelse og fra beleste erfaringer. Det er derfor jeg nå ønsker å benytte filosofien til demiguden Dionysos (http://no.wikipedia.org/wiki/Dionysos) og ta for meg faget Kunst og håndverk 7 trinn i hovedsak med en litt filosofisk skuespiller drakt. Det fordi jeg ser på dette faget som et tilnærmet godt utgangspunkt for å kunne studere den digitale festning og dets holdepunkt i skolen som institusjon. Det er også et fag som på aller høyeste plan å være en plattform for enkelt innføring og gjennomføring av digital kompetanse i skole, et fag som fra mitt ståsted er historisk sett veldig gammelt og har alle kvaliteter og preferanser til for å være et stabilt digitalt vennlig fag.
Jeg har gått igjennom lærerplanen punktvis og forsøkt å trekke frem de manglende elementene samt gitt planen en nøye undersøkelse på områdene som den svikter, slik den nå ser ut i 2009.
Det er sørgmodig å se at lærerne i dagens samfunn ut fra statlige gitte planer blir nødt til å forholde seg til etter min mening en pre-jura tid preget lærerplan, digital befestet er den ikke i nåtiden og heller ei er den fremtidsrettet i særlig høyere grad.
For slik jeg tyder disse planen og det er med forbehold om manglende innsikt på bakgrunn av manglende utdanning og praksis som lærer eller relasjon miljøet forøvrig, så sees dette faget for meg som et solid fag med innslag av kreativitet og refleksjon, her får elevene lærdom i 5 basis kompetanser og da er den nye viktige kompetansen fra Kunnskapsløftet inkludert, den femte. Men de får også utfolde seg kreativt og her skal svake teoretikere og sterke praktmatikere få mulighet til å utfordre seg sammen. Dette er et fag som trolig er allmenn likt og akseptert for sin seriøsitet og store variasjon rent faglig.
Lærerplanens hovedmål for grunnleggende ferdigheter sier som følger og jeg siterer
”Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon."
( Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655&visning=4)
Her er det bare å gripe fatt i det positivet tingene som sammensatte tekster, kommunikasjon og bruk av teknologien og omfanget av informasjon tilgjengelig. Her skal elevene få både pratisk og teoretisk mulighet til å utfolde seg kreativt og ved bruk av digitale medier som fotografi, datamaskin og dets periferiske tilleggsutstyr, video og ulike programvarer tilknyttet til disse utstyrene. Dette legges tilrette for å implementere elevenes hverdagslige vaner inn i skolens utdanningsstruktur og strategi, her legges også tilrette for uthevende fokus på galt og rett samt en fremtoning av kommunikasjon over og ut av skolens grenser i den grad det kan illustreres med at bruk av digitale medier er innenfor skolens regelverk og allmenne etiske normer.
Det er viktig at man fra tidlig alder introduserer digitale medier for barn, det er utviklet mange flott pedagogiske program som på et tidlig tidspunkt kan være med å berike elevene i skolehverdagen, være med på å implementere elevenes hjemmetid i skoletid og ellers dra nytte av mediene som allerede finnes rundt eleven. I lærerplanens kompetanse mål og hovedområdene for disse forklart er det ikke slik jeg ser det før i 4 trinn eleven introduseres for digitale medier som her listet innføring i digitalt bildebehandling. Allerede på trinnene før har elevene vært innom trolig flere sjangere av digitale medier enn hva læreren selv har vært innom, flere undersøkelser viser at barn ofte lærer fortere og oftere om man starter i tidlig alder. De fleste har også med negativt fortegn mer teknologiske produkt liggende hjemme enn før og det benytter dette fullt ut i sin lek, mange unger er derfor mer låst til teknologien enn de var før og dette merkes ved at elevene nå både kommuniserer uten tilstedeværelse sammen og fellesleken fremgår bak lukkede dører gjennom pc i form av spill og kommunikasjon.
Det er nettopp med dette i tankene man ikke må glemme elevens medbrakte digital kompetanse og være videre redd for å implementere dette i ung alder eller på et tidlig trinn. I kunst og håndverk er det stedvis god bruk av digitale medier som f. eks å planlegge å bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy, men kritisk nok er det fordelt på de høyere trinnene.
Jeg som ikke er utdannet lærer har kanskje lettere for å ytre en hypotese om at barn lærer fortere enn de gjør, siden jeg fra sidelinjen ikke har teoretisk fått bevist denne hypotesen i klasserommet og sett virking av lære i læring. Jeg står derfor forsatt fast på at man må allerede fra 2 trinn starte utviklingen med å innføre digitale medier i lærerplanen og dermed bruke den lærerviljen og læringsgrunnlaget man har i tidlig alder.
”Data er kommet for å bli og jo fortere man aksepterer den, jo letter blir hverdagen "
( Tom Knudsen, 2009 )
Jeg har gått igjennom lærerplanen punktvis og forsøkt å trekke frem de manglende elementene samt gitt planen en nøye undersøkelse på områdene som den svikter, slik den nå ser ut i 2009.
Det er sørgmodig å se at lærerne i dagens samfunn ut fra statlige gitte planer blir nødt til å forholde seg til etter min mening en pre-jura tid preget lærerplan, digital befestet er den ikke i nåtiden og heller ei er den fremtidsrettet i særlig høyere grad.
For slik jeg tyder disse planen og det er med forbehold om manglende innsikt på bakgrunn av manglende utdanning og praksis som lærer eller relasjon miljøet forøvrig, så sees dette faget for meg som et solid fag med innslag av kreativitet og refleksjon, her får elevene lærdom i 5 basis kompetanser og da er den nye viktige kompetansen fra Kunnskapsløftet inkludert, den femte. Men de får også utfolde seg kreativt og her skal svake teoretikere og sterke praktmatikere få mulighet til å utfordre seg sammen. Dette er et fag som trolig er allmenn likt og akseptert for sin seriøsitet og store variasjon rent faglig.
Lærerplanens hovedmål for grunnleggende ferdigheter sier som følger og jeg siterer
”Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon."
( Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655&visning=4)
Her er det bare å gripe fatt i det positivet tingene som sammensatte tekster, kommunikasjon og bruk av teknologien og omfanget av informasjon tilgjengelig. Her skal elevene få både pratisk og teoretisk mulighet til å utfolde seg kreativt og ved bruk av digitale medier som fotografi, datamaskin og dets periferiske tilleggsutstyr, video og ulike programvarer tilknyttet til disse utstyrene. Dette legges tilrette for å implementere elevenes hverdagslige vaner inn i skolens utdanningsstruktur og strategi, her legges også tilrette for uthevende fokus på galt og rett samt en fremtoning av kommunikasjon over og ut av skolens grenser i den grad det kan illustreres med at bruk av digitale medier er innenfor skolens regelverk og allmenne etiske normer.
Det er viktig at man fra tidlig alder introduserer digitale medier for barn, det er utviklet mange flott pedagogiske program som på et tidlig tidspunkt kan være med å berike elevene i skolehverdagen, være med på å implementere elevenes hjemmetid i skoletid og ellers dra nytte av mediene som allerede finnes rundt eleven. I lærerplanens kompetanse mål og hovedområdene for disse forklart er det ikke slik jeg ser det før i 4 trinn eleven introduseres for digitale medier som her listet innføring i digitalt bildebehandling. Allerede på trinnene før har elevene vært innom trolig flere sjangere av digitale medier enn hva læreren selv har vært innom, flere undersøkelser viser at barn ofte lærer fortere og oftere om man starter i tidlig alder. De fleste har også med negativt fortegn mer teknologiske produkt liggende hjemme enn før og det benytter dette fullt ut i sin lek, mange unger er derfor mer låst til teknologien enn de var før og dette merkes ved at elevene nå både kommuniserer uten tilstedeværelse sammen og fellesleken fremgår bak lukkede dører gjennom pc i form av spill og kommunikasjon.
Det er nettopp med dette i tankene man ikke må glemme elevens medbrakte digital kompetanse og være videre redd for å implementere dette i ung alder eller på et tidlig trinn. I kunst og håndverk er det stedvis god bruk av digitale medier som f. eks å planlegge å bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy, men kritisk nok er det fordelt på de høyere trinnene.
Jeg som ikke er utdannet lærer har kanskje lettere for å ytre en hypotese om at barn lærer fortere enn de gjør, siden jeg fra sidelinjen ikke har teoretisk fått bevist denne hypotesen i klasserommet og sett virking av lære i læring. Jeg står derfor forsatt fast på at man må allerede fra 2 trinn starte utviklingen med å innføre digitale medier i lærerplanen og dermed bruke den lærerviljen og læringsgrunnlaget man har i tidlig alder.
”Data er kommet for å bli og jo fortere man aksepterer den, jo letter blir hverdagen "
( Tom Knudsen, 2009 )
søndag 18. oktober 2009
Digital infrastruktur
Den digitale kompetansen er på frammarsj i Norge, riktig nok kan vi si at det ironisk er med tilsvarende fart som all annen utvikling. Ironien fremmer seg dog mest i de områder hvor man våger å sammenligne de nasjonale infrastrukturer med vekstfart, brutto nasjonal inntekt og teknologiutvikling. Videre kan vi sammenligne utvikling med digitale infrastruktur i form av at vi som nasjon kan vise til digital analfabetisme når det kommer til forskjellen mellom vår brutto nasjonale inntekt, digitalisering gjennom teknologi og forskning. I følge Monitor 09 rapporten til Søby der ( ITU – Monitor 09 – Digital kompetanse i skolen – Tilgjengelig fra: [online ] http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf )
det ikke finnes grunnlag for at digital analfabetisme i Norge siden vi har en maskin park som i bunn og grunn skal på landsbasis være tilstrekkelig for å imøtekomme den digital tilgjengelighet.
For å motvirke vår egen digitale analfabetisme har den Norske regjering fremmet følgende punkter for å sikre felles deltagelse i kunnskapssamfunnet ( Figur 1 ):
· tilrettelegge for tilgang til Internett og digitale tjenester som tar utgangspunkt i den enkeltes behov
· at tjenester inkluderer alle brukere og brukergrupper
· at det er god digital kompetanse i hele befolkningen – både innen utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv
det ikke finnes grunnlag for at digital analfabetisme i Norge siden vi har en maskin park som i bunn og grunn skal på landsbasis være tilstrekkelig for å imøtekomme den digital tilgjengelighet.
For å motvirke vår egen digitale analfabetisme har den Norske regjering fremmet følgende punkter for å sikre felles deltagelse i kunnskapssamfunnet ( Figur 1 ):
· tilrettelegge for tilgang til Internett og digitale tjenester som tar utgangspunkt i den enkeltes behov
· at tjenester inkluderer alle brukere og brukergrupper
· at det er god digital kompetanse i hele befolkningen – både innen utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv
· legge til rette for et godt forbruker- og personvern
· bidra til at det utvikles en kultur for IT-sikkerhet
· sørge for tilgang til kunnskapskilder og kultur på nettet
(Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene, juni 2005, enorge 2009 Det digitale spranget – Lest 15.10.09 – Tilgjengelig fra: [online] http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf )
Tilrettelegging for tilgang til internett nasjonalt er trolig det viktigste punktet i denne listen da dette regnes som basis plattform for en digital infrastruktur. Uten denne vil enhver miste en betydelig større del av sin kommunikasjonstilgang og sidestilles med en ikke-modernisert utviklingstrend. Bekymringsmessig må man mistenke hvert menneske som ikke ønsker utvikling med at disse trolig ikke ønsker å sette seg inn i de nye tingene i frykt av teknologiens utvikling, de anses da som digitale analfabeter og flaskehalser i den form at det bremser utviklingen nasjonalt. Det er historisk fastslått at den sterkeste overlever og da synes jeg det er påpasselig men bekymrende å anse disse som en utdøende art. Charles Darwin omtalte i sin bok (artens opprinnelse) at det er det individet som best tilpasser seg omgivelsene som står best rustet til å få levedyktige avkom og dermed overleve. Ser vi litt banalt på dette med å være lukket for en digital utvikling av teknologi og motviljen til å lære eller følge med i den digitale verden, er det ikke vanskelig å se paralellene til at man da kan benytte Darwins lære om at disse menneskene vil ikke stå rustet i en digital fremtid, rent inderekte selvfølgelig ( Figur 1 ).
( Darwin. C - On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life 24.11.1859 ) Basert på Ingebret Sulengs oversettelse av 6. utgave. © DnBB AS
I korte drag vil et selektivt utvalg og endring skjer gradvis og ikke sporadisk. Tar man relasjonene fra dette og på sikt forstår at utviklingen skjer uavhenging om man sitter på toget eller ei for så å ta del i teknoligien. Setter man så også lærerviljen ut i praskis slipper man på sikt å bli erstattet av andre arbeidstagere, bli byttet ut av unge spreke mennesker med høyere kompetanse.
Bekymringen her bør ligge i hovedsak på menneskets vilje til gjennomføring og dets motstand til forandring. Dette er klart noe som speiles av i den eldre generasjon i samfunnet. Her må vi inkludere og tilrettelegge!
Regjeringen vår har antydet at de fleste bør få en felles god deltagelse i kunnskapssamfunnet på sikt, dette vises i punktet som omhandler dette med å etablere en god, bred kompetanse i befolkningen, både innen utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Jeg mener dette er og må bli vårt største satsingsområde nest etter dette med å etablere basisstrukturen av landsdekkende bredbånd som omtalt i
(Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene, juni 2005, enorge 2009 Det digitale spranget – Lest 15.10.09 – Tilgjengelig fra: [online] http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf )
Etter min oppfattning er det ikke nok å etablere en nasjonal tilgang, men også å styrke denne tilgangen. Ja man kommer seg på internett med 128k (hastighet oppgitt i kilobyte) men de fleste vil ikke få den samme mulighet med en svak tilgang som de med raskere linjekapasitet og hastigheter. Hastigheter opp mot 10mbit ( hastighet oppgitt i megabit – 8 bit = 1 byte / 1024 byte = 1 MB / 10mbit = 10485760 bit = 1.25Megabyte ) vil gi et lang bredere omfang av valgmuligheter form av digitale tjenester, man vil kunne nytte tjenester som interaktiv tv, online spill, video on demand (VOD) samt utføre langt mer hensiktsmessige funksjoner på en og samme gang. Tregere linjer vil igjen reduserte tilgang og kvalitet samt vi får en langt svakere økning av den digitale kompetanse i landet. Med digital analfabetisme nevnt innledningsvis mener jeg at Norge på dette tidspunktet må ligge langt foran den digitale utvikling, både teknologisk og på forskning. Sammenligner man Norge med andre land som f. eks India har Norge et betydelig større ansvar med å få på plass en bred infrastruktur og har generelt et langt større ansvar for egen utvikling. Dette skyldes vår posisjon i verden på bakgrunn av nasjonal økonomi men også gjennom samarbeid og handelsavtaler. Import og eksport bidrar også til at vi på sikt må styrke vår egen teknologi utvikling slik at vi ikke blir hengende etter i utviklingen. Progresjonene så langt har gått ut på å trå inn i den digitale fremtiden med ” føre var prinsippet ” litt etternølende og var. Denne forhistoriske holdningen bidrar kun til en negativ og utdatert analyse på hva resten av verdenen klarer å få til, hvordan de gjør det og hva som skjer når de gjør det.
Dette vil jeg kalle en selektiv og destruktiv pysepolitikk!!
Nå har vi dekket litt av behovsanalysen ( Figur 1 ) og de kritiske faktorene som legges til grunn for en bred nasjonal digital infrastruktur. Vi må så forgreine oss litt nedover i systemet, nedover mot utdanning og institusjon, videre ned på de kommunale og lokale plan. I Norge er det et faktum at det byråkratiske samspillet ikke alltid munner ut i det mest logiske og rette valgene, ofte er det kritisk å se lokale politikere velge vekk utdanning, skole og kompetansehevning i bytte mot midler til langt mer hensiktsmessige ting som helse og transportinfrastruktur. Riktig nok er dette svært viktige midler men man må ikke velge å overse de andre prioriteringene som også binder samfunnet sammen. Utviklingen har en stygg tendens til å stoppe opp så raskt man sporer av fra opprustningsplanen, utviklingsplanen for kompetansehevning og forskning. Som resultat får man en korroderende ny trend som sjelden stoppes med lett tiltenkte midler, man må ofte trå til med betydlige drastiske midler som egentlig i utgangspunktet kunne vært eliminert. Jeg mener det er mer viktig å spisse en slik tildelingen etter et trappetrinn prinsipp, man tar korte og bestemte steg mens vi vektlegger prioritering mot hva som i hovedsak bør tildeles først og i hvilken grad de trenges! Som i store gjeldsbudsjett må man eliminere vekk det små betydelige postene først før man angriper de aller største og krevende postene. Man invisterer så i eget land og er med på å sikre fremtiden i infrastrukturen med ytterligere pilarer som støtter grunnlaget. Samme kan vi si om digitale kompetanse og digital infrastruktur, vi må invistere i de små tingene først, invistere i basis produkteten for så å angripe de langt større utfordringene. Teknologi utviklingen stopper ikke, VI MÅ sørge for digital kompetanse heving i skolene, vi må sørge for en mer fremtidsrettet utdanning for lærere og elev, samt på sikt heve den teknologiske infrastruktur! Veier forfaller, sykehjemsplasser blir mindre, skoler forfaller og eldre bølgen vokser på landsbasis men heldigvis nok følger denne trenden en heller svak moderat men stabil kurve. Dette er ikke tilfelle for teknologien og det er derfor svært viktig å ta di små stegene først. Vi ser teknologiske produkt komme og gå i fleng, vi ser variasjoner i mobiltelefoner og annet periferisk utstyr forandre seg omtrent ukentlig og kjøper man en datamaskin i dag, er den trolig utdatert om en 2 års tid. Levevilkår og holdbarhet generelt er ikke lenger hva det var, ting bryter fortere sammen en det produserers og slik ser vi illustrativt hvordan hastighetskurven til teknologiens speiles i samfunnslivet, jeg tror heller ikke fremtiden blir noe bedre, så her må man henge på fremfor å falle av!
Organisering i skole og institusjon ( Figur 1 ) mener jeg vil fungerer best ved å benytte en funksjonbasert inndeling av ansvar og kompetanse. Strukturell ombygging av skolens digitale infrastrukturen vil på sikt gi bedre oversikt, langt flere funksjoner og en særdeles letter hverdag for både lærer og elev.
” De viktigste fordelene ved en funksjonsbasert inndeling er
a) at man legger til rette for maksimal spesialisering omkring likeartede oppgaver,
b) at man unngår dobbeltarbeid, og
c) at man i produksjonsenheter (klasser ) kan høste mulige stordriftsfordeler (såkalte økonomiske skalafordeler ) ved at faste kostnader fordeles på flere produkter (klasser ) ( elever ) slik at enhetskostnadene synker ”
( Jacobsen Dag J og Thorsvik Jan. (2009). Hvordan organisasjonen fungerer - 3 utgave - Side 68. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. )
Med dette forklares at man benytter den funksjonsbaserte inndelingen i skolen på en slik måte at man dedikere lærere til bestemte oppgaver og ansvarsområder spesielt rettet mot digital kompetanse heving på bakgrunn av erfaring. Jeg mener man bør innføre dette for å styrke spesialiseringen blant lærere slik at man unngår flaskehals og konflikter. Velger skolen å strukturere ut av dette prinsippet vil man få en plattform hvor det funksjonelle aspektet på sikt vil føre en mer balansert økonomi, man får lærerne inn i strukturelle posisjoner basert på funksjonelle inndelinger og gir dem muligheten til å spisse kompetansen sin, samt gi elevene den funksjonelle digital kompetanse vektlagt på å lære av læring. Dermed kan vi si at produktiviteten og økonomien bedres samt at man får en mer tilrettelagt skolehverdag hvor lærerplaner og pensum er bundet sammen med den femte kompetanse. Strukturelt vil man også kunne tjene på at lærerene står mer for eget ansvar og kan bestemme mer hvordan de vil innføre digital kompetansen i timene deres og på hvilket område de vil satse mest. Lærerne står selv ansvarlig for budsjett og planlegging samt strukturell inndeling på bakgrunn av erfaring og kompetanse blant elever.
b) at man unngår dobbeltarbeid, og
c) at man i produksjonsenheter (klasser ) kan høste mulige stordriftsfordeler (såkalte økonomiske skalafordeler ) ved at faste kostnader fordeles på flere produkter (klasser ) ( elever ) slik at enhetskostnadene synker ”
( Jacobsen Dag J og Thorsvik Jan. (2009). Hvordan organisasjonen fungerer - 3 utgave - Side 68. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. )
Med dette forklares at man benytter den funksjonsbaserte inndelingen i skolen på en slik måte at man dedikere lærere til bestemte oppgaver og ansvarsområder spesielt rettet mot digital kompetanse heving på bakgrunn av erfaring. Jeg mener man bør innføre dette for å styrke spesialiseringen blant lærere slik at man unngår flaskehals og konflikter. Velger skolen å strukturere ut av dette prinsippet vil man få en plattform hvor det funksjonelle aspektet på sikt vil føre en mer balansert økonomi, man får lærerne inn i strukturelle posisjoner basert på funksjonelle inndelinger og gir dem muligheten til å spisse kompetansen sin, samt gi elevene den funksjonelle digital kompetanse vektlagt på å lære av læring. Dermed kan vi si at produktiviteten og økonomien bedres samt at man får en mer tilrettelagt skolehverdag hvor lærerplaner og pensum er bundet sammen med den femte kompetanse. Strukturelt vil man også kunne tjene på at lærerene står mer for eget ansvar og kan bestemme mer hvordan de vil innføre digital kompetansen i timene deres og på hvilket område de vil satse mest. Lærerne står selv ansvarlig for budsjett og planlegging samt strukturell inndeling på bakgrunn av erfaring og kompetanse blant elever.
Dette vil på sikt imøtekomme de kravene som er satt i Kunnskapsløftet ( Figur 1 )!
Når det til slutt gjelder maskinpark kan vi anse det som viktig at man tar i bruk det som er tilgjengelig for skolen. Selv om monitor 09 som nevnt forteller oss at vi på landsbasis har flere datamaskiner pr snute så betyr ikke det at vi har dette i skolehverdagen, det betyr bare at vi ikke har vært flinke nok til å inkludere de vi allerede har fra før.
( ITU – Monitor 09 – Digital kompetanse i skolen – Tilgjengelig fra: [online ] http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf )
Med alle de mediene vi har rundt oss i dag skal det ikke ligge problem tilgrun for at man ikke kan nytte disse i skolehverdagen. Man har mobiltelefoner, ipod, web camera, bærbare spill og nesten en full digital festning hjemme, man har dubbeditter man medbringer på skolen og man er omgitt av teknologiske utviklinger i flust. Det er her flaskehalsen til lærerne ofte melder seg og dets manglende forståelse av slikt teknologisk mangfald. Mange lærere liker best å forholde seg til bøker og skolemateriell og er det ikke tilgjengelig så bruker vi det ikke, dette er en gammel og historisk utdatert holdning. Nei her må vi tenke nytt, tenke ut av boksen og underøske og tilnærme oss de teknologiske funksjonene man finner overalt rundt oss. Vi må bryte gamle barriærer og overvinne lysten til å trekke oss tilbake til hulen med å inkludere kunnskapen til elevene og dubbedittene de innehar ( Figur 1 )
Send pop quizer på SMS, send utfordringer på epost, lag klasse grupper på facebook og inkluder latente elever med spill, design og utvikling i skolen. La de være med å bestemme hvordan de ønsker å tilegne seg digital kunnskap. Det er svært viktig at vi som lærerer ikke bremser utvikling men legger ting til rette, rådfører, løser konfliker og gir oppløftende support når eleven står fast eller ikke mestrer den digitale utfordringen. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om elevens utviklingsfart og særlig da med tanke på interesser, særinteresser, hobbier, fritidssyssler osv. Inkluder elevens behov inn i digital utdanning, da får man på sikt se gleden av å inkludere alle elver i skolen, til og med de svakeste. Bruk Google og andre søkemotorer til å lete opp interesser og hobbyer, utvikle så interesser til noe produktivt ved at elevene f.eks bruker sin interesse til å " designe " noe på data eller utvikle hobbier med å finne nye elemnter til den over internett.
På en slik måte lærer elevene å benytte datamaskin som verktøy og bare det er fremtidsrettet! Det er på tide vi klatrer ned fra trærene å tar fatt på fremtiden med hevet hode. med det overlater jeg tankene deres med følgende sitat av Administrerende Direktør i General Electric i USA Mr. Jack Welch sine evige ord, riktig nok rettet mot markedsføring men jeg synes det passer godt til digital kompetanse og infrastruktur.
” Vi må forandre oss eller dø ”
( Kotler. P (2008). Markedsføringsledelse(Side 4 ) - 3 utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. )
Referanseliste
1. Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene, juni 2005, enorge 2009 Det digitale spranget – Lest 15.10.09 – Tilgjengelig fra: [online] http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf )
2. ITU – Monitor 09 – Digital kompetanse i skolen – Tilgjengelig fra: [online] http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
3. Kotler. P (2008). Markedsføringsledelse(Side 4 ) - 3 utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
4. Jacobsen Dag J og Thorsvik Jan. (2009). Hvordan organisasjonen fungerer - 3 utgave - Side 68. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
5. (Darwin. C - On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life, 24.11.1859 -Basert på Ingebret Sulengs oversettelse av 6. utgave. © DnBB AS
Figur oppføring.
Figur 1 – Side 1 – Illustrert av Tom Rino Knudsen, 2009
fredag 16. oktober 2009
DKL1- Digital Foto - Oppgave
Her har jeg tatt fire forskjellige bilder ut fra ulike kompositoriske teknikker. Jeg har brukt regelen " the rule of third " for å komponere dette bilde og skal nå presentere de ulike variantene og hvorfor jeg synes en til flere av disse fungerer.
Bilde 1 - Midtstilt
Bildets komposisjon fungerer i den form av at man som fotograf skal kunne tenke litt ut av boksen og gå litt mot strømmen. Så lenge det her ikke er noen forgrunn man ønsker å skape dybde fra eller elementer som mennesklige motiv, kan man midtstille bilde og få et godt produkt likevel. Litt utradisjonelt og garantert provoserende for enkelte fotografer som har lært å følge de kompsitoriske reglene. Jeg synes en slik midtstilling kan by på orginalitet.
Bilde 2 - Høyre stilt etter 2/3 regelen ( The rule of third )
Bildet her viser komposisjonen i form av innledning fra høyre. Selve veien fører beskueren inn ved at inngangen kommer fra høyre side og svingen på moloen er plassert i forhold til det gyldne snitt. Man får her en opplevelse av å bli ledet inn og at bilde gir mer luft til venstre pga innledningen fra høyre.Jeg synes dette fungerer fordi man åpner for tankevirksomhet til venstre mens tyngden ligger på høyre side av bildet.
Bilde 3 - Venstre stilt etter 2/3 regelen ( The rule of third )
Bildet er plassert etter 2/3 delsregelen og er speilvendt i forhold til bildet over, dette for å vise variasjonen i komposisjon og innledning. Samme som over er dette plassert med svingen til moloen i det ene punkte av det gyldne snitt.Jeg synes denne varianten også fungerer greit siden man her skaper luft på høyre side og tyngden av elementene ligger på venstre, beskuer ledes så inn i bildet på samme måte som fra høyre men mange mener ting kan virke motsatt dvs ting leder fram og tilbake, opp og ned med ulike kompositoriske innledninger .
Bilde 4 - Kvadratisk
Dette bildet er beskjert fra et midtstilt bilde for å vise alternative komposisjoner. Dette er svært nyttig om man ønsker å få til en panorama utsikt i den form av at bilde og landskapet forøvrig virker bredere en det er.
Andre muligheter og kompositoriske valg kan man finne ved å f.eks snitte bilde i ulike varianter. Tar man f. eks utgangspunktet i det midtstilte bildet og klipper ut et snitt slik at man får mer forgrunn en himmel ( 2/3 del ) så får man virkningen av at man titter mer ned en opp, motsatt fungerer dette også ( mer himmel en bakke ) Det skal forøvrig ikke være mange elementer og detaljer i sist nenvte løsning. Egner seg f. eks på vann hvor du ikke har forgrunn men veldig dramatiske skyer osv.
For å fremheve ulike elementer og motiver kan man nytte mange ulike måter, man kan f. eks nytte lys ( blitz ) eller forskjellige blender valg. Med liten blender vil man kunne skape i en gitt situasjon at man har et menneskelig motiv en følelse av dybde ved at bakgrunnen er uklar mens motivet er skarpt og fint. Dette gir en god kompositorisk følelse og man får den fokuseringen man ønsker, ved liten blender får man ofte en helthet i bildet og som oftes skarpt over spekteret.
Det finnes veldig mange andre løsninger for å komponere et bilde, raske og korte lukkertider for å fremme dynamikk i form av et motiv i fart, høyde og lavhet i forhold til komposisjon av landskap samt rørlese i utslag av dynamikk.. Måten også et menneskelig objekt er plassert på og i hvilken grad det er fremvist på er også med på å skape ulike komposisjoner.
Til dette med bilde kommentering har jeg valgt ut fra den siden jeg daglig besøker og er en del av. Her har jeg valgt å kommentere komposisjonen i dette bildet
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=108395&refid=999&ref=section
Brukeren anses som ikke å ha tatt særlig utgangspunkt i virkemidler annet en lys og farge samt valg av blender, tror han har bommet litt på snitte slik jeg har kommentert.
Synes bildet forøvrig er et fint motiv og kan by på flere ulike snitt som fremmer både komposisjonen og utseende. Her kan nevnes trange slanke snitt siden elementet er linear og høyreist.
Student og lærevilje
Det er med stor glede og høy interesse faktor jeg nå bryner meg på DKL fagene hos Norsk Nettskole. Her har jeg fått mulighet til å møte mange svært hyggelige mennesker med felles mål. Vi jobber alle som en med samme oppgaver og dette byr på mange flotte utfordringer, vi samles i grupper og står på som bare det. Utfordringene ligger i kø og nye oppgaver blir både godkjent og utlevert ettersom dagene går. Informasjonstoget spinner av gårde med full hastighet og leverer kunnskapsrikdommer på stasjon til stasjon. Sammen kommer vi nok til å ha en god lang høst og sammen finner vi nyttige tips, råd, nye muligheter samt løsninger på gamle problem. Vi har gruppevis begynt å bli en god sammensveiset gjeng som aktiv bruker de medium som blir tilgjengelig og de fagstoff som blir presentert. Jeg er vel kanskje av de få som må jobbe litt ekstra med disse fagene siden jeg ikke er utdannet lærer, dette er jo selvsagt en artig utfordring men også svært krevende. Heldigvis nok er jeg student på fulltid slik at jobb ikke er en uheldig faktor nå, jeg får mer tid til studier og kan sette meg ekstra godt inn i de ulike rapporter og dokuement som er nødvendig for fagene. Likevel synes jeg at kurven er temmelig bratt og progresjonen nå har begynt å pipe frem noen svette dråper i pannen min, her blir vi brydd med ulike problemstillinger som for andre kanskje virker lett, men sant skal være sagt at utfordringen kanskje står meg litt vel fjernt. Må ofte trå til med synsing og spekulasjoner siden jeg som " ikke utdannet " lærer eller ansatt lærer i skolen sjelden forstå problematikker relatert til lærerplaner, fag stoff, klasse konflikter, utdanningsbyråkrati osv. Jeg har uheldivis ikke mulighet til å faktisk være en del av skolen å se våre tillærte teorier satt ut i praksis, jeg står heller ikke i en posisjon som gjør at jeg kan skildre hvordan ting og tang er tilgjengelig i skolehverdagen. Dette er min utfordring
Når dette er sagt kan man sikkert oppfatte dette som et lite klage brev noe jeg sterkt vil fraråde de som leser å tro, jeg tilter mer til det faktum at dette for meg er lærerrikt og utfordrende, jeg har en stor indre glede av å lære nye ting og ser sjelden for meg at ting er umulig, det tar bare litt lenger tid en hos de fleste andre he he. Jeg må takke alle på gruppen min som støtter opp når jeg spør om hjelp, retter mine skrive feil ( den største positive tingen med at man har lærere på gruppe si ) og bistår i forklaringer av slike ting som lærer planer, fag stoff, kollegium i skoler osv.
Todelt kan det forklares hvorfor jeg skriver dette innlegget, min tvetydige grunn for å skrive dette innlegge begrunnes med at jeg både ønsker å gi et personlig innsyn til andre i hvordan hverdagen og utfordringe for meg som ikke er lærer og som tar dette kurset er, slik at alle andre som kanskje kommer eller befinner seg i min posisjon kan se at det ikke er bare dem som behøver å jobbe litt ekstra. Det andre er at jeg ønsker å bruke bloggen her og lufte personlige meninger og ytringer i den grad jeg finner på fornuftige ting å skrive om. Da letter kanskje trykket litt mer.
Jeg liker meg egentlig svært godt på mitt tveeggede sverd.
Takk for at du leste mitt innlegg, kommenter om du ønsker eller del dine innerste tanker om deg, ditt, og våre studier.
Når dette er sagt kan man sikkert oppfatte dette som et lite klage brev noe jeg sterkt vil fraråde de som leser å tro, jeg tilter mer til det faktum at dette for meg er lærerrikt og utfordrende, jeg har en stor indre glede av å lære nye ting og ser sjelden for meg at ting er umulig, det tar bare litt lenger tid en hos de fleste andre he he. Jeg må takke alle på gruppen min som støtter opp når jeg spør om hjelp, retter mine skrive feil ( den største positive tingen med at man har lærere på gruppe si ) og bistår i forklaringer av slike ting som lærer planer, fag stoff, kollegium i skoler osv.
Todelt kan det forklares hvorfor jeg skriver dette innlegget, min tvetydige grunn for å skrive dette innlegge begrunnes med at jeg både ønsker å gi et personlig innsyn til andre i hvordan hverdagen og utfordringe for meg som ikke er lærer og som tar dette kurset er, slik at alle andre som kanskje kommer eller befinner seg i min posisjon kan se at det ikke er bare dem som behøver å jobbe litt ekstra. Det andre er at jeg ønsker å bruke bloggen her og lufte personlige meninger og ytringer i den grad jeg finner på fornuftige ting å skrive om. Da letter kanskje trykket litt mer.
Jeg liker meg egentlig svært godt på mitt tveeggede sverd.
Takk for at du leste mitt innlegg, kommenter om du ønsker eller del dine innerste tanker om deg, ditt, og våre studier.
mandag 12. oktober 2009
Er læreren flaskehalsen?
IKT verkty i skulen, programvare og infrastruktur.
Når ein skal skildre fram ein digital utvikling og korleis ein skal innføre desse ulike utfordringane på i skulen, er det viktig å tenkje på korleis ein går fram samt kvifor man veljar akkurat den framgangen. Dette fordi man bør i høgaste grad ta sikte på kva slags retning man ynskjer ut frå kva slags digital kompetanse man har frå før. Skolens økonomiske handleramme er også eit viktig element i planlegginga vår, dette er eit stort og kranglete element med tykke røter i infrastrukturen og gir sjeldan gir ekstra museøyre i form av nye friske tilskott til innkjøp av digitale hjelpemidlar.
Kunnskapsløftet gir klare indikasjonar om at vi må nytte IKT i skulen og gir oss samtidig ein peikepinne på kva slags veg vi saman skal velje for at elevane våre skal få den femte kompetansen dei behøver. ITU monitor rapport 2007 og 2009 viser framdrift og utvikling i framhald til innføring av IKT i skulen og korleis statusen ligger mellom dei ulike institusjonstrinna. ITU Monitor 09 fortel oss bla. At Grunnskulen sett i perioden mellom 2003 og 2009 framlides ligger bak vidaregåande skule når vi snakk om innføring av IKT. (ITU Monitor 09 - Tilgjengeleg frå:http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf )
En av dei viktige kan vere korleis den digitale kunnskaps graden er i klassen er samt nivået blant lærarstaben. ITU Monitor fortel oss bla. At det er til dels god tilgang til datamaskiner i skulen men også kven som tener mest på denne tilgongen. Rapporter frå ein tidligare PISA undersøking ( OECD, 2006 ) visar at elevar som ligger på eit moderat nivå av digital kompetanse har ein høgare nytteverdi av bruk av data i skulen, medan elevar med høgt nivå av digital kompetanse ofte faller litt utanfor. Dette kan i botn muleg tydast at dei med høg kompetanse ofte ikkje fin utviklar potensialet i dei programma og maskina som er til rådigheit på skulen. Ofte har dei med høg kompetanse lett for å ta ting fort og dermed blir sittande og fikle med andre ting og kan ofte oppfattast som umotiverande. Det ligger derfor til grunn å se på ITU rapporten med skeptiske augar og heller stille kritiske spørsmål til rapporten som en offentlig fasit/mal for kompetanse nivået i skulen.
Hovudgrunnen til at man både skal ta dei ulike rapportane som omhandlar kompetanse nivået på elevane i skulen er at man ofte finner unntak av reglane. Elevar kan ha høg digital kompetanse men på heilt andre områder. Dette kan være bruk at IT til spill og lek eller kreativitet i formatet design og utvikling, begge sjanger gir høg kompetanse og effektiv digital kompetanse og bruk av digitale medium i mangfald. Det finnes bla. mange eksemplar på ulike ungdom i grunnskule som har breiare erfaring i kvardagen enn kva dei fleste lærarane har, dette har igjen noko med generasjon og teknologi utviklinga. Set man så hovudfokus på elevanes særinteresser og hobbyar frå eit tidleg tidspunkt ser man lett hastigheita på utviklinga og korleis det digitale kompetanse nivået har aukar over tid. IT har blitt ein nødvendig faktor i landets infrastruktur men også i skulekvardagen og utdanningsinstitusjonen. Mange lærarar ser derfor tungt på dette med å utvikle sin personlig digital kompetanse eller ta i bruk IKT verkty i skulen. Mye av dette skyldes den svake kompetanen dei har frå før samt den manglande interessa for den digitale utvikling. Mange tvihelder på ein oppfatning av at lære skal fram gå av bøker og skisserte læreplanar og ikkje lek og moro med datamaskiner. Det de ikkje vet er at det er nettopp her den digitale kompetansen verkeleg kan nyttast i den grad den innførast. Vi må hugse på at ein ikkje skal lære programma reint teknisk men at man innfører dei sakte slik at elevane lærer dei ved å nytte dei, altså man lærar av læring. I starten kan ein alltid bli overvelda av dei tusen programma og det kan bli vanskeleg å sjå kva slags vei man bør velje før å nå mest mulig intelligent fram på til eleven, dette er ikkje lett for nokon som ikkje har ein digital teknologisk ide og plan. Regjeringa har her utvikla ein flott innkjøpsguide for skulane og lærarane, denne gir dei fleste en god oversikt over dei ulike krava men også andre moglegheiter som finnast der ute, den gir også innsikt i korleis en skal gå fram på og kva som blir den mest intelligente vegen å gå samt luke vekk litt av den digitale analfabetismen blant lærerene ( Tilgjengeleg frå http://ksikt-forum.no//portal/filearchive/Innkjopsguide_IKT.pdf ).
Når ein skal skildre fram ein digital utvikling og korleis ein skal innføre desse ulike utfordringane på i skulen, er det viktig å tenkje på korleis ein går fram samt kvifor man veljar akkurat den framgangen. Dette fordi man bør i høgaste grad ta sikte på kva slags retning man ynskjer ut frå kva slags digital kompetanse man har frå før. Skolens økonomiske handleramme er også eit viktig element i planlegginga vår, dette er eit stort og kranglete element med tykke røter i infrastrukturen og gir sjeldan gir ekstra museøyre i form av nye friske tilskott til innkjøp av digitale hjelpemidlar.
Kunnskapsløftet gir klare indikasjonar om at vi må nytte IKT i skulen og gir oss samtidig ein peikepinne på kva slags veg vi saman skal velje for at elevane våre skal få den femte kompetansen dei behøver. ITU monitor rapport 2007 og 2009 viser framdrift og utvikling i framhald til innføring av IKT i skulen og korleis statusen ligger mellom dei ulike institusjonstrinna. ITU Monitor 09 fortel oss bla. At Grunnskulen sett i perioden mellom 2003 og 2009 framlides ligger bak vidaregåande skule når vi snakk om innføring av IKT. (ITU Monitor 09 - Tilgjengeleg frå:http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf )
En av dei viktige kan vere korleis den digitale kunnskaps graden er i klassen er samt nivået blant lærarstaben. ITU Monitor fortel oss bla. At det er til dels god tilgang til datamaskiner i skulen men også kven som tener mest på denne tilgongen. Rapporter frå ein tidligare PISA undersøking ( OECD, 2006 ) visar at elevar som ligger på eit moderat nivå av digital kompetanse har ein høgare nytteverdi av bruk av data i skulen, medan elevar med høgt nivå av digital kompetanse ofte faller litt utanfor. Dette kan i botn muleg tydast at dei med høg kompetanse ofte ikkje fin utviklar potensialet i dei programma og maskina som er til rådigheit på skulen. Ofte har dei med høg kompetanse lett for å ta ting fort og dermed blir sittande og fikle med andre ting og kan ofte oppfattast som umotiverande. Det ligger derfor til grunn å se på ITU rapporten med skeptiske augar og heller stille kritiske spørsmål til rapporten som en offentlig fasit/mal for kompetanse nivået i skulen.
Hovudgrunnen til at man både skal ta dei ulike rapportane som omhandlar kompetanse nivået på elevane i skulen er at man ofte finner unntak av reglane. Elevar kan ha høg digital kompetanse men på heilt andre områder. Dette kan være bruk at IT til spill og lek eller kreativitet i formatet design og utvikling, begge sjanger gir høg kompetanse og effektiv digital kompetanse og bruk av digitale medium i mangfald. Det finnes bla. mange eksemplar på ulike ungdom i grunnskule som har breiare erfaring i kvardagen enn kva dei fleste lærarane har, dette har igjen noko med generasjon og teknologi utviklinga. Set man så hovudfokus på elevanes særinteresser og hobbyar frå eit tidleg tidspunkt ser man lett hastigheita på utviklinga og korleis det digitale kompetanse nivået har aukar over tid. IT har blitt ein nødvendig faktor i landets infrastruktur men også i skulekvardagen og utdanningsinstitusjonen. Mange lærarar ser derfor tungt på dette med å utvikle sin personlig digital kompetanse eller ta i bruk IKT verkty i skulen. Mye av dette skyldes den svake kompetanen dei har frå før samt den manglande interessa for den digitale utvikling. Mange tvihelder på ein oppfatning av at lære skal fram gå av bøker og skisserte læreplanar og ikkje lek og moro med datamaskiner. Det de ikkje vet er at det er nettopp her den digitale kompetansen verkeleg kan nyttast i den grad den innførast. Vi må hugse på at ein ikkje skal lære programma reint teknisk men at man innfører dei sakte slik at elevane lærer dei ved å nytte dei, altså man lærar av læring. I starten kan ein alltid bli overvelda av dei tusen programma og det kan bli vanskeleg å sjå kva slags vei man bør velje før å nå mest mulig intelligent fram på til eleven, dette er ikkje lett for nokon som ikkje har ein digital teknologisk ide og plan. Regjeringa har her utvikla ein flott innkjøpsguide for skulane og lærarane, denne gir dei fleste en god oversikt over dei ulike krava men også andre moglegheiter som finnast der ute, den gir også innsikt i korleis en skal gå fram på og kva som blir den mest intelligente vegen å gå samt luke vekk litt av den digitale analfabetismen blant lærerene ( Tilgjengeleg frå http://ksikt-forum.no//portal/filearchive/Innkjopsguide_IKT.pdf ).
torsdag 8. oktober 2009
Til ettertanke.....
En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 8 år gamle gutt som sa: Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe? Far: Selvfølgelig, hva lurer du på? Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen? Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? Sønn: Jeg har bare så lyst til å vite det, kan du ikke være snill å fortelle meg det? Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen. Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg? Faren ble rasende. Far: Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du skal låne penger av meg kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for å oppleve en slik frekkhet! Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Faren gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener tenkte faren. Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene, og dessuten maste han jo svært sjelden om penger. Faren gikk til guttens soveromsdør, banket på døren, åpnet og sa. Far: Sover du, gutten min? Sønn: Nei, pappa, jeg er våken! Far: Jeg har tenkt meg litt om og kanskje var jeg litt for streng mot deg, sa faren til gutten sin, det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne. Sønn: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden inn under puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da faren så at sønnen allerede hadde penger ble han sint igjen. Far: Hvorfor skulle du låne penger av meg når du allerede hadde penger fra før? Sønn: Fordi jeg ikke hadde nok, men det har jeg nå! Pappa, her har jeg 250 kroner, kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din? Da kunne du komme hjem 1 time tidligere i morgen for å spise middag med oss? Faren var knust! Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
* Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk å spandere tid verdt 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om. Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
Faren gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener tenkte faren. Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene, og dessuten maste han jo svært sjelden om penger. Faren gikk til guttens soveromsdør, banket på døren, åpnet og sa. Far: Sover du, gutten min? Sønn: Nei, pappa, jeg er våken! Far: Jeg har tenkt meg litt om og kanskje var jeg litt for streng mot deg, sa faren til gutten sin, det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne. Sønn: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden inn under puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da faren så at sønnen allerede hadde penger ble han sint igjen. Far: Hvorfor skulle du låne penger av meg når du allerede hadde penger fra før? Sønn: Fordi jeg ikke hadde nok, men det har jeg nå! Pappa, her har jeg 250 kroner, kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din? Da kunne du komme hjem 1 time tidligere i morgen for å spise middag med oss? Faren var knust! Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
* Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk å spandere tid verdt 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om. Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)