Skolestart bringer med seg mange fantastiske ting, men også noen sjenerte scenarioer. Våre kjære lærere hadde i dag lagt opp til en øvelse, dette for å bli kjent med medstudenter. Dette ble introdusert som en oppgave basert på et intervju mellom 2 studenter. Her er min skildring av denne litt sjenerte opplevelsen og mitt intervjuobjekt.
Min medstudent heter Ingunn Vik og er fortiden bosatt i "verdens vakreste studentby" i følge Kristin Halvorsen (muntlig gjengivelse fra åpningstalen på Høgskolen i Volda 17.08.2010). Ingunn bor på studenthybel og etter alt å dømme trives hun med det. Etter et par minutt anes det gjennom intervjuet at Ingunn ikke har kommet helt i orden, noe som ble indikert av bla. manglende Internett (les:krise), slapp av det kommer :)
Ingunn er opprinnelig fra Åheim (kart oppgitt under)
Vis større kart
som er en av de største bygdene i Vanylven kommune på Sunnmøre og rommer ca 900 innbyggere (Wikipedia, 2010). Åheim også kjent som en gjennomferdselplass, for de som tar turen videre til for eksempel Stryn. Hun vokset opp sammen med familien sin, vi kan her nevne bla. to eldre brødre på henholdsvis 29 og 23 år. Dette gjør selvsagt Ingunn til den minste i familien, noe som ikke alltid var tilfelle, i hierarkiet hun har nemlig rådet over et par gullfisker tro det eller ei! Hun har to tantebarn, den ene på 3år og den andre på knappe måneden. Det skal ikke stikkes under en stol at dette var noe Ingunn tydeligvis var stolt av!
Gjennom oppveksten var Ingunn med på litt av hvert skal vi vite, ja det skal antas at korpserfaring også ga en viss kulturell kompetanse fra tidlig alder. Dette kommer helt sikkert godt med i MID studiene, rent musikalsk vel å merke. Av sportslige interesser nevnes både Taekwondo (kampsport) og fotball, så her gutter må man passe seg for både sidespark og langskudd. Fritiden sies å gå for det meste til de nærliggende sysler som data, musikk og film (Sesam generasjonen). Det er nok frø fra disse interessene som trolig har gitt tilvekst for fagfeltet Media, IKT og Design. Kanskje speiler nettopp dettte Ingunns valg for å studere her i Volda?
Etter en kort men munter samtale fant vi begge ut at hennes fremtid var humoristisk sett "usikker" he he. Dette bør fremheves med fet skrift, at Ingunn selv ikke var helt bestemt på hva hun ville bli eller hvilken retning hun ønsket å studere/spesialisere seg, noe som karakteriseres som en fellesnevner for den generelle student den første periode på Høgskulen (antatt ytring)
Det implementeres videre i dette intervjuet at Ingunn har gått Drama linjen på VGS og trivdes veldig godt med det valget. Ingunn tok det berømte "friåret" etter Dramalinjen på VGS, en avveksling som lett kan forstås av de som har gått på skolen. Det ble fortalt at "friåret" ble brukt til jobbing som lærervikar, noe som forfatteren her føler kan være et dytt i riktig retning i forhold til hennes karriere valg (hint hint)
Til slutt kan det sies at Ingunn virker som en kjekk og hyggelig jente og ønsker hun velkommen som min medstudent dette året.
Takk for intervjuet Ingunn.
fredag 20. august 2010
onsdag 18. august 2010
Skolestart
Da var nytt studieår godt i gang, fullført oppmøte og blitt introdusert og integrert i ny klasse med tilsynelatende nok av medelever å bli kjent med. Dagens høydepunkt var jo helt klart møte med lærerne og jammen var det ikke et par kjent folk der også, vel i alle fall på navn og erfaring. Under oppropet ble det vinket på distanse og en påfølgende hyggelig samtale med en av mine tidligere lærerer fra DKL1 og 2 fagene Kjell Antvort og Torbjørn Frantsen. Det var godt å endelig kunne sette fjes på de x antall samtalene og mail korrespondansen gjennom fjorårets nettstudie. Samtalen var lett og svært hyggelig og man kunne lett kjenne hvor interessant og hyggelig det skal bli å følge disse lærerne i de kommende 2 siste år.
Så nå er alt klappet og klart til å angripe høstens utfordringer uavhengig av hvor mye og utfordrende det enn måtte bli, bøker er kjøpt inn til den store gullmedalje og alle dokumenter i form av pdf, doc, xls osv. er trygt organisert på bærbar pc med backup lagret på disk. Mendelay, Endnote, Mindomo, Dropbox, Evernote, Audacity og langt flere er installert og klargjort for høstens oppgaver. Vi har oppdatert Office, klargjort OneNote og Dreamweaver. Oppgradert Photoshop og lagt inn siklen på diverse andre programmer og generelle utstyr verdt en skikkelig nerd som meg.
Alt i alt, jeg gleder meg
Så nå er alt klappet og klart til å angripe høstens utfordringer uavhengig av hvor mye og utfordrende det enn måtte bli, bøker er kjøpt inn til den store gullmedalje og alle dokumenter i form av pdf, doc, xls osv. er trygt organisert på bærbar pc med backup lagret på disk. Mendelay, Endnote, Mindomo, Dropbox, Evernote, Audacity og langt flere er installert og klargjort for høstens oppgaver. Vi har oppdatert Office, klargjort OneNote og Dreamweaver. Oppgradert Photoshop og lagt inn siklen på diverse andre programmer og generelle utstyr verdt en skikkelig nerd som meg.
Alt i alt, jeg gleder meg
søndag 23. mai 2010
Eksamenstid
Nå braker det snart løs med muntlig eksamen og faglig utfordring står som bramseil på ei skute over de sydlige hav. Teori og praktisk gjennomføring står sentralt og refleksjon og meninger skal gi verdi for året som har gått.
Det er derfor godt å tenke på at året snart er omme, at man snart kan møte sommeren med lettet sinn og en god porsjon tilfredshet. Klapp på egen skulder er viktig for dette vårsemesteret men en takk til alle nære samarbeidspartere er uverderlig.
Et langt men etterlengtet utenlandsopphold venter i det fjerne hvor nydelige portretter og landskapsfotografier står på sentralt, ja gid den tid vil komme!
Men nå først venter en mer pensumrelatert stund hvor kjekke teorier og vitenskapelige teser skal handle om alt innen informasjonskompetanse, digital kompetanse, mediebruk og mediedanning. Her skal det tygges på hensyn og opphavsrett, på nettvett og kildebruk. Det skal læres om barn og unge i en digital hverdag, om mediesjonglering og delingskultur. Det skal læres om netikette og kritisk analyse, men også om digitale verktøy og læringsstrategier.
Så nå er det bare å legge fra seg alt annet av hyggelige tanker og virkelig vise dreiemomentet for egen læring, prøve å forstå hvordan man kan styre den didaktiske og pedagogiske utdanningen slik at alle barn og ungdom kan lære det jeg vet, langt langt der fremme.
Ja jeg gleder meg til muntlig eksamen
Det er derfor godt å tenke på at året snart er omme, at man snart kan møte sommeren med lettet sinn og en god porsjon tilfredshet. Klapp på egen skulder er viktig for dette vårsemesteret men en takk til alle nære samarbeidspartere er uverderlig.
Et langt men etterlengtet utenlandsopphold venter i det fjerne hvor nydelige portretter og landskapsfotografier står på sentralt, ja gid den tid vil komme!
Men nå først venter en mer pensumrelatert stund hvor kjekke teorier og vitenskapelige teser skal handle om alt innen informasjonskompetanse, digital kompetanse, mediebruk og mediedanning. Her skal det tygges på hensyn og opphavsrett, på nettvett og kildebruk. Det skal læres om barn og unge i en digital hverdag, om mediesjonglering og delingskultur. Det skal læres om netikette og kritisk analyse, men også om digitale verktøy og læringsstrategier.
Så nå er det bare å legge fra seg alt annet av hyggelige tanker og virkelig vise dreiemomentet for egen læring, prøve å forstå hvordan man kan styre den didaktiske og pedagogiske utdanningen slik at alle barn og ungdom kan lære det jeg vet, langt langt der fremme.
Ja jeg gleder meg til muntlig eksamen
tirsdag 11. mai 2010
Tiden
Hva er så positivt med tiden når hele tiden er basert på noe som sakte men sikkert teller ned mot noe forferdelig. Tiden er noe som omhandler oss hver eneste dag og hele livet vårt er basert på tid. Vi sier at ting går med klokka altså noe fremover, men hva går egentlig fremover. Livet vårt går fremover hver eneste dag, men det er jo ikke positivt er det vel, vi møter ikke noe annet en et slutt punkt og det betyr vel egentlig at tiden bidrar til noe som ikke er positivt. Tiden er og blir et holdepunkt i livene våre enten vi venter på noe skal skje eller vi har gjennomført noe på den tiden som var forventet. Vi sirkler rundt et urverk som forteller oss at tiden tikker ned, at tiden forsvinner under føttene våre og at tiden ikke stopper. Gid tiden var noe som kunne pauses, settes på hylla til vi fikk lyst til å bruke den igjen, hvor fint ville det ikke vært å kontrollere tiden slik vi ville.
Vi tror vi behersker tiden med å være føre var med planlegging og gjennomføring, vi avtaler tider og holder punktligheter som vi skulle vært del av en fast rytme, jo kanskje er det slik det er, kanskje vi er slaver av en svunnen tid. Tiden betyr for de fleste at livet går fremover, nye innspill underbygger denne påstanden og troen om at alltid noe nytt vil skje der fremme, men er dette positivt da? Mens vi venter på at klokken sakte men sikkert forteller oss at sekund for sekund så dapper livet vekk og at minut for minutt så forsvinner biter av det livet vi allerede har opplevet og erfart, klokken sier ikke noe om hva som kommer men en ting er sikkert, tiden, klokken og livet rulle fremover med konstant fart og til slutt vil den stoppe for alle som en.
Så mens tiden forsetter sin endeløse ferd mot en endeløs slutt så venter vi mennesker hele tiden, vi kaster bort tiden med å vente på ulike ting som skal være ansett som nødvendig for å fullføre en bestemt oppgave. Det være seg å vente på at vannet har fylt opp kjelen når vi lager middag eller vi venter på at det nødvendige utslippet tar slutt på toalettet, vi venter på grønt lys i trafikken og vi venter på vei hjem fra jobb. Vi venter på svar fra vår kjære og vi venter på neste program på tv, vi venter på kjærtegn fra våre barn sakte men sikkert mens klokken tikker og tiden flyr.
Så hva skulle vi gjort uten tiden, rytemen som bestemmer alt hva vi gjør, hvordan skulle vi orientert oss om klokken stoppet for alltid, hva gjorde de egentlig før klokken bestemte livene våre. Jo man orienterte livene etter andre tidsklemmer som solen, som lyset som stjern og ulike tidsverk laget av menneske.
Tiden har alltid vært en del av livene våre og det har aldri vært noe positivt for menneske. Vi lurer alltid oss selv ved å si enkle banale ting som "Jo vi har godt med tid" eller "Vi har tid til gode" Vi har jo aldri tid til gode når tiden alltid går, når klokken alltid tikker ned mot livets slutt.
Det handler ikke om å kontrollere tiden for tiden er konstant, det handler ikke om å vinne tid eller planlegge i god nok tid når tiden er konstant. Tiden er et verktøy for å bestemme punkt i dagliglivet i nattelivet og i bestemte deler av ferden vår mot slutten, det er et verktøy som alltid vil være målbart i forhold til ting vi trenger å vite eller ting vi føler vi trenger å bestemme, orientere og til dels forsøke å kontrollere.
Tiden er konstant og den tikker alltid ned, den går alltid fremover og stopper ikke for noen mann eller kvinne.
Så ta din tid du menneske og bruk den flittig, tenk på hva du kan konkret utfylle og mestre i de tidene du har tilgjengelig, hva du som menneske utretter i den tid du har tilgjengelig er vesentlig for hva som kan virke positivt på livene vi har fått tildelt.
Tid er penger sier noen, tid er bortkastet, tiden er aldri positivt så tapt tid er selvsagt tapte penger og ubrukt tid er alltid bortkastet. Ikke vent på ting skal skje eller stå bare der å vent, gjør noe annet, gjør noe du alltid har utsatt og gjør det du kan for at tiden ikke skal gå fra deg.
Tiden er konstant, tiden er ikke din venn, du kan aldri tjene på tiden og klokken stopper aldri for deg.
Så bruk din tid godt min venn og tenk på hva du venter på. Din klokke på din arm du bærer minner bare om at livet snart er slutt, tenk på at tiden er konstant og at dine valg er forutsatt av tiden du selv velger å bruke.
Tiden er positiv, den er der bare til å brukes!
(Tom Knudsen, 11 mai, 2010 Klokken 20:28 (AND COUNTING))
Vi tror vi behersker tiden med å være føre var med planlegging og gjennomføring, vi avtaler tider og holder punktligheter som vi skulle vært del av en fast rytme, jo kanskje er det slik det er, kanskje vi er slaver av en svunnen tid. Tiden betyr for de fleste at livet går fremover, nye innspill underbygger denne påstanden og troen om at alltid noe nytt vil skje der fremme, men er dette positivt da? Mens vi venter på at klokken sakte men sikkert forteller oss at sekund for sekund så dapper livet vekk og at minut for minutt så forsvinner biter av det livet vi allerede har opplevet og erfart, klokken sier ikke noe om hva som kommer men en ting er sikkert, tiden, klokken og livet rulle fremover med konstant fart og til slutt vil den stoppe for alle som en.
Så mens tiden forsetter sin endeløse ferd mot en endeløs slutt så venter vi mennesker hele tiden, vi kaster bort tiden med å vente på ulike ting som skal være ansett som nødvendig for å fullføre en bestemt oppgave. Det være seg å vente på at vannet har fylt opp kjelen når vi lager middag eller vi venter på at det nødvendige utslippet tar slutt på toalettet, vi venter på grønt lys i trafikken og vi venter på vei hjem fra jobb. Vi venter på svar fra vår kjære og vi venter på neste program på tv, vi venter på kjærtegn fra våre barn sakte men sikkert mens klokken tikker og tiden flyr.
Så hva skulle vi gjort uten tiden, rytemen som bestemmer alt hva vi gjør, hvordan skulle vi orientert oss om klokken stoppet for alltid, hva gjorde de egentlig før klokken bestemte livene våre. Jo man orienterte livene etter andre tidsklemmer som solen, som lyset som stjern og ulike tidsverk laget av menneske.
Tiden har alltid vært en del av livene våre og det har aldri vært noe positivt for menneske. Vi lurer alltid oss selv ved å si enkle banale ting som "Jo vi har godt med tid" eller "Vi har tid til gode" Vi har jo aldri tid til gode når tiden alltid går, når klokken alltid tikker ned mot livets slutt.
Det handler ikke om å kontrollere tiden for tiden er konstant, det handler ikke om å vinne tid eller planlegge i god nok tid når tiden er konstant. Tiden er et verktøy for å bestemme punkt i dagliglivet i nattelivet og i bestemte deler av ferden vår mot slutten, det er et verktøy som alltid vil være målbart i forhold til ting vi trenger å vite eller ting vi føler vi trenger å bestemme, orientere og til dels forsøke å kontrollere.
Tiden er konstant og den tikker alltid ned, den går alltid fremover og stopper ikke for noen mann eller kvinne.
Så ta din tid du menneske og bruk den flittig, tenk på hva du kan konkret utfylle og mestre i de tidene du har tilgjengelig, hva du som menneske utretter i den tid du har tilgjengelig er vesentlig for hva som kan virke positivt på livene vi har fått tildelt.
Tid er penger sier noen, tid er bortkastet, tiden er aldri positivt så tapt tid er selvsagt tapte penger og ubrukt tid er alltid bortkastet. Ikke vent på ting skal skje eller stå bare der å vent, gjør noe annet, gjør noe du alltid har utsatt og gjør det du kan for at tiden ikke skal gå fra deg.
Tiden er konstant, tiden er ikke din venn, du kan aldri tjene på tiden og klokken stopper aldri for deg.
Så bruk din tid godt min venn og tenk på hva du venter på. Din klokke på din arm du bærer minner bare om at livet snart er slutt, tenk på at tiden er konstant og at dine valg er forutsatt av tiden du selv velger å bruke.
Tiden er positiv, den er der bare til å brukes!
(Tom Knudsen, 11 mai, 2010 Klokken 20:28 (AND COUNTING))
mandag 26. april 2010
Netvibes
Netvibes
http://www.netvibes.com/no
Også på Twitter
http://twitter.com/netvibes
Definisjon Wikipedia:
Netvibes, en informasjonsnavigator som til hensikt skal gjøre informasjonsinnhenting letter for sluttbruker gjennom et grensesnitt som tilbyr visuell kontakt med bruker, tilbyr mulighet for sekundær endring av både oppsett, tilleggsinformasjon og nyttige verktøy. Dette er hva jeg ser som primær funksjon av Netvibes.
Primært leser vi nyheter på nett via nettaviser, diskusjonsfora, organisasjonsnettisder, forbrukerportaler og andre interesseorgansider man finner på nett. Det lærde menneske er en søkende og nyskjerrig innput maskin som daglig forholder seg til informasjon gjennom de 5 sansene syn,lyd, lukt, smak og berøring. Lyd, syn og berøring er nok de mest egnede sansene i dagens teknologi samfunn. Fra blindeskrift på Internett til daglig gjennomgang av den lokale nettavisen sitter vi mennesker foran pc eller via mobil, innhenter dagens "ferske" informasjonsstrøm med å oppsøke ulike sider vi er tilhenger av, det være seg nettsamfunn som Facebook, Twitter, Netby, Myspace osv, så er vi alle på en eller annen måte tilknyttet en slik informasjonsportal. Det kan være så analogt som et bibliotek eller en intranettside på jobbens nettverk. Det lærde menneske oppsøker informasjon gjennom syn, lyd, smak og berøring, alt for stimulerer hjernes aktive "underholdningsmodus"
Men gjør vi dette vanskeligere en vi egentlig trenger, vel ja mener jeg.. Men kan søke på sport og få tusenvis av ord på google.com men ikke nødvendig den sportsiden du besøkte i går, hva het nå den igjen mon tro??
Leif Harbo i Norskboka.no sier følgende " Min lesing på nett endret seg fundamentalt etter at jeg begynte å bruke verktøy som bygger på såkallet RSS-teknologi. " (Harboe, 2008, s:82) Hva mener Harboe her egentlig, jo den nye teknologien, den nye teknologien som har fått til navnet RSS (Really Simple Syndication) En nettleser i seg selv som primært innhenter informasjon fra "lenker" som brukeren selv definerer og som tredjepart side har levert som en funksjon for å formidle aktive nyhetsoppdateringer fra nettside dems. Phuuu jammen høres ikke det temmelig vanskelig ut, og ikke minst langt.
For det vi egentlig snakker om her er kan forkortes litt synes jeg, vi kaller en planke for en planke og sier RSS = Rich Site Summery
Dette sier det meste etter min syn å dømme, rik side summering på godt norsk, et verktøy som summerer sider du besøker ofte, hvor genialt er ikke det?
Netvibes er et slikt program, et grensesnitt en brukerportal, ja kall det hva du vil men et programverktøy som bistår deg å innhente informasjon fra nettsteder og nettportaler du som oftes besøker i løpet av en dag.
Her råder ikke bare latskap men også en svært stor nytteverdi. Du samler som sagt sider som du besøker ofte, det være seg aviser, lokale idrettslag, ditt favorittlag, din teknologiske duppeditt side, alt i ett inn i et program. Programmet laster ned disse nyhtene for deg med gjevne mellomrom, eller du trykker på en knapp og den reagerer, fra alle sidene du har lagt til strømmer det nå "siste nytt informasjon"
Hva har skjedd, jo fremfor at du måtte oppsøke 10 sider for å få med siste nytt, så har programmet gjort det for det og du kan sitte godt tilbake i stolen med kaffen og lese deg god og mett.
Der har du Netvibes i et nøtteskall.
Gjennom dette kurset har jeg lært at Netvibes kan brukes til å brike hverdagen min, fant riktig nok ut at det fantes langt bedre alternativer der ute, men poenget var at dette mediet er helt klart noe å bruke i en skolesammenheng, et prosjekt, en oppgave eller i undervisning på digital tavle.
Muligheten er mange og det er derfor det er så genialt berikende på mange måter for noen som atter en gang ønsker å la informasjonen komme til seg, ikke omvendt.
Kilde
Harboe, Leif (2008) - Norskboka.no - Digital verktøy i norskfaget, Universitetsforlaget, Oslo
Andre kilder
Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/RSS
http://www.netvibes.com/no
Også på Twitter
http://twitter.com/netvibes
Definisjon Wikipedia:
Netvibes er en flerspråklig Ajax-basert personaliserbar startside eller personlig portal tilsvarende Pageflakes, My Yahoo!, Alot.com, iGoogle, og Microsoft Live. Det er organisert inn i faner, der hver fane inneholder brukerdefinerte moduler. (Wikipedia, 29. jan 2010 kl. 10:19)
Netvibes, en informasjonsnavigator som til hensikt skal gjøre informasjonsinnhenting letter for sluttbruker gjennom et grensesnitt som tilbyr visuell kontakt med bruker, tilbyr mulighet for sekundær endring av både oppsett, tilleggsinformasjon og nyttige verktøy. Dette er hva jeg ser som primær funksjon av Netvibes.
Primært leser vi nyheter på nett via nettaviser, diskusjonsfora, organisasjonsnettisder, forbrukerportaler og andre interesseorgansider man finner på nett. Det lærde menneske er en søkende og nyskjerrig innput maskin som daglig forholder seg til informasjon gjennom de 5 sansene syn,lyd, lukt, smak og berøring. Lyd, syn og berøring er nok de mest egnede sansene i dagens teknologi samfunn. Fra blindeskrift på Internett til daglig gjennomgang av den lokale nettavisen sitter vi mennesker foran pc eller via mobil, innhenter dagens "ferske" informasjonsstrøm med å oppsøke ulike sider vi er tilhenger av, det være seg nettsamfunn som Facebook, Twitter, Netby, Myspace osv, så er vi alle på en eller annen måte tilknyttet en slik informasjonsportal. Det kan være så analogt som et bibliotek eller en intranettside på jobbens nettverk. Det lærde menneske oppsøker informasjon gjennom syn, lyd, smak og berøring, alt for stimulerer hjernes aktive "underholdningsmodus"
Men gjør vi dette vanskeligere en vi egentlig trenger, vel ja mener jeg.. Men kan søke på sport og få tusenvis av ord på google.com men ikke nødvendig den sportsiden du besøkte i går, hva het nå den igjen mon tro??
Leif Harbo i Norskboka.no sier følgende " Min lesing på nett endret seg fundamentalt etter at jeg begynte å bruke verktøy som bygger på såkallet RSS-teknologi. " (Harboe, 2008, s:82) Hva mener Harboe her egentlig, jo den nye teknologien, den nye teknologien som har fått til navnet RSS (Really Simple Syndication) En nettleser i seg selv som primært innhenter informasjon fra "lenker" som brukeren selv definerer og som tredjepart side har levert som en funksjon for å formidle aktive nyhetsoppdateringer fra nettside dems. Phuuu jammen høres ikke det temmelig vanskelig ut, og ikke minst langt.
For det vi egentlig snakker om her er kan forkortes litt synes jeg, vi kaller en planke for en planke og sier RSS = Rich Site Summery
Dette sier det meste etter min syn å dømme, rik side summering på godt norsk, et verktøy som summerer sider du besøker ofte, hvor genialt er ikke det?
Netvibes er et slikt program, et grensesnitt en brukerportal, ja kall det hva du vil men et programverktøy som bistår deg å innhente informasjon fra nettsteder og nettportaler du som oftes besøker i løpet av en dag.
Her råder ikke bare latskap men også en svært stor nytteverdi. Du samler som sagt sider som du besøker ofte, det være seg aviser, lokale idrettslag, ditt favorittlag, din teknologiske duppeditt side, alt i ett inn i et program. Programmet laster ned disse nyhtene for deg med gjevne mellomrom, eller du trykker på en knapp og den reagerer, fra alle sidene du har lagt til strømmer det nå "siste nytt informasjon"
Hva har skjedd, jo fremfor at du måtte oppsøke 10 sider for å få med siste nytt, så har programmet gjort det for det og du kan sitte godt tilbake i stolen med kaffen og lese deg god og mett.
Der har du Netvibes i et nøtteskall.
Gjennom dette kurset har jeg lært at Netvibes kan brukes til å brike hverdagen min, fant riktig nok ut at det fantes langt bedre alternativer der ute, men poenget var at dette mediet er helt klart noe å bruke i en skolesammenheng, et prosjekt, en oppgave eller i undervisning på digital tavle.
Muligheten er mange og det er derfor det er så genialt berikende på mange måter for noen som atter en gang ønsker å la informasjonen komme til seg, ikke omvendt.
Kilde
Harboe, Leif (2008) - Norskboka.no - Digital verktøy i norskfaget, Universitetsforlaget, Oslo
Andre kilder
Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/RSS
torsdag 22. april 2010
Vurdering av nettsider
Til denne øvningsoppgaven har jeg valg ut 3 ulike sider men dog ikke tilfeldig valgt.
Jeg har basert utvelgelsen på følgende kriterier:
1. HTML
2. PHP
3. ASP
4. Flash
5. Innhold
6. Teknisk kvalitet
7. Hastighet
Disse 6 momentene er for meg grunnleggende kriterer for hvordan en side skal bygges, dette sier jeg av lang erfaring hvor jeg selv har laget web sider for meg og andre.
Punkt 1, 2 og 3 er sammenstilt med punkt 7 og derfor en viktig del av valget av websider til kommentar.
http://www.itavisen.no
ITavsisen.no er en side som primært er laget på ASP men har både innsalg av Flash, PHP, JAVA og xHTML, siden vider ryddig og rask selv om JAVA delen og Flash delen trekker siden litt ned i hastighet.
Siden er både informativ og ryddig oppsett i faste tabeller, god dekning av reklame og seriøse artikkler fyller intensjonen til siden meget godt.
Minuset får siden av meg pga reklamebasert innhold plassert i fane på høyre side, denne synes jeg er for dominerende og fyller for meget på høyre side.
CSS fargene er greit, valg av blå farge er standard og gir en letter oppfattelses tone hos bruker, dog er siden trist rent fargemessig men passer til en seriøs side i sjangeren nyhet og teknologi.
http://www.hvafor.no
Hvafor.no er en kjekk og nyttig side primært laget på php. Siden består bare av linker, informasjon og diverse men inneholder ikke noe reklame, siden omhandler forøvrig fagemnet fysikk og er en såkallet opplysningside da informativt pirmært rettet mot privatmarkedet.
Siden er rask og oversiktlig med hvit på blått som grunnleggende CSS farger og siden kjører dette oversiktig med tanke på fonter. Siden bruker java men da i form av script funksjoner fremfor rene java programmerte applikasjoner. Siden har også embedded RSS og ATOM i kildekoden, noe som gjør feed av informasjon lettere, savner dog her en lett oppfattet RSS link eller bilde.
Dette er en typisk hjemmelaget side som har en sunn mening rent teknisk, den har fyllende informasjon og stor kunnskapsverdi, savner dog mer administrativ informasjon som f.eks når sidene var revidert eller oppdatert, dette med tanke på kildebruk osv.
http://www.onlive.com/index.html
Onlive er en enkelt men svært estetisk html side, siden er laget for å fremme et produkt og både design og innhold passer sammen, det er gode innslag av Java som sikrer hastighet og rett innhold. Onlive er noe nytt, noe verden ikke har sett før og etter å ha fulgt med på dette en stund så anser jeg dette som et produkt med store overraskelseseffekt for fremtiden. Onlive bygger siden sin på nettopp dette med innhold og estetisk design, her presentert i form av markedsrelasjon til produktet. Hele siden er laget etter produktet og blir da enkelt oppfattet av sluttbruker.
Onlive er reklamen i seg selv og det blir man møtt på første side, helt klart i tråd med innhold og produkt markedsføring.
Siden er rask, oversiktlig og genial til sitt bruk.
Dette avrunder de valgte siden mine, målgruppene for disse tre sidene er litt forskjellig, men i hovedsak er de rettet mot publikum, surferne og potensielle kunder, underkunder og tredjepart brukere.
Tilgjengeligheten er god på både Itavsien og Online, men hvafor.no har en liten minus ved at man blir dirigert fra en side til en annen og ikke automatisk.
Jeg har basert utvelgelsen på følgende kriterier:
1. HTML
2. PHP
3. ASP
4. Flash
5. Innhold
6. Teknisk kvalitet
7. Hastighet
Disse 6 momentene er for meg grunnleggende kriterer for hvordan en side skal bygges, dette sier jeg av lang erfaring hvor jeg selv har laget web sider for meg og andre.
Punkt 1, 2 og 3 er sammenstilt med punkt 7 og derfor en viktig del av valget av websider til kommentar.
http://www.itavisen.no
ITavsisen.no er en side som primært er laget på ASP men har både innsalg av Flash, PHP, JAVA og xHTML, siden vider ryddig og rask selv om JAVA delen og Flash delen trekker siden litt ned i hastighet.
Siden er både informativ og ryddig oppsett i faste tabeller, god dekning av reklame og seriøse artikkler fyller intensjonen til siden meget godt.
Minuset får siden av meg pga reklamebasert innhold plassert i fane på høyre side, denne synes jeg er for dominerende og fyller for meget på høyre side.
CSS fargene er greit, valg av blå farge er standard og gir en letter oppfattelses tone hos bruker, dog er siden trist rent fargemessig men passer til en seriøs side i sjangeren nyhet og teknologi.
http://www.hvafor.no
Hvafor.no er en kjekk og nyttig side primært laget på php. Siden består bare av linker, informasjon og diverse men inneholder ikke noe reklame, siden omhandler forøvrig fagemnet fysikk og er en såkallet opplysningside da informativt pirmært rettet mot privatmarkedet.
Siden er rask og oversiktlig med hvit på blått som grunnleggende CSS farger og siden kjører dette oversiktig med tanke på fonter. Siden bruker java men da i form av script funksjoner fremfor rene java programmerte applikasjoner. Siden har også embedded RSS og ATOM i kildekoden, noe som gjør feed av informasjon lettere, savner dog her en lett oppfattet RSS link eller bilde.
Dette er en typisk hjemmelaget side som har en sunn mening rent teknisk, den har fyllende informasjon og stor kunnskapsverdi, savner dog mer administrativ informasjon som f.eks når sidene var revidert eller oppdatert, dette med tanke på kildebruk osv.
http://www.onlive.com/index.html
Onlive er en enkelt men svært estetisk html side, siden er laget for å fremme et produkt og både design og innhold passer sammen, det er gode innslag av Java som sikrer hastighet og rett innhold. Onlive er noe nytt, noe verden ikke har sett før og etter å ha fulgt med på dette en stund så anser jeg dette som et produkt med store overraskelseseffekt for fremtiden. Onlive bygger siden sin på nettopp dette med innhold og estetisk design, her presentert i form av markedsrelasjon til produktet. Hele siden er laget etter produktet og blir da enkelt oppfattet av sluttbruker.
Onlive er reklamen i seg selv og det blir man møtt på første side, helt klart i tråd med innhold og produkt markedsføring.
Siden er rask, oversiktlig og genial til sitt bruk.
Dette avrunder de valgte siden mine, målgruppene for disse tre sidene er litt forskjellig, men i hovedsak er de rettet mot publikum, surferne og potensielle kunder, underkunder og tredjepart brukere.
Tilgjengeligheten er god på både Itavsien og Online, men hvafor.no har en liten minus ved at man blir dirigert fra en side til en annen og ikke automatisk.
Nettvett og nettradio
Gruppe 4 på etheren heter det så fint, ja for det er vi virkelig nå.. Sammen har vi klart å produsere en podcast en nettradio som inneholder en radiosending om nettvett og nettikette. Målgruppen for dette prosjektet var 5-7 trinn men også andre som foreldre og lærere. Undermålet vårt var å informere med en ikke-belærende talemåte slik at barn og unge sammen skal kunne forstå dette med nettvett, unngå fallgroper og brudd på slike ting som åndverk, kildebruk osv. Vi forsøkte å ha en munter men pedagogisk tone, men fant ut ved refleksjon og analyse at teknologien sviktet i måloppnåingen vår. Vi har som gruppe blitt godt kjent med Skype som kommunikasjonsform og opptak via dette gjennom tilegget Pamela recording. Vi har over lang tid kun benyttet dette mediet til samtal i gruppe, men beklageligvis har dette vært særdeles utfordrende. Teknikk i form av periferisk utstyr, brannmur komplikasjoner og andre ting som kvalitet har vært en gjennomførende trend hos oss. Vi har alle forskjellig utstyr og dermed ulikt utgangspunkt til opptak av felles samtale over Skype.
Til vårt forrige opplegg laget vi en blogg side som operererte som en nettside for nettradioen
Her er litt informasjon
Effekter i podcast er funnet på:
www.freesound.org
(http://creativecommons.org/licenses/sampling+/1.0/legalcode)
Musikk i podcast:
Stereobrigade Extravaganza ”Mr Walker” Tillatelse frå Runar Gundersen – Nettside:
www.stereobrigade.com
RadioDotCom’s kanalside:
http://www.gabcast.com/index.php?a=author&uid=46339
RadioDotCom’s hjemmeside:
http://radiodotcom.blogspot.com/
Link til RSS abonnement:
http://www.gabcast.com/casts/33797/rss/rss.xml
Til vårt forrige opplegg laget vi en blogg side som operererte som en nettside for nettradioen
Her er litt informasjon
Effekter i podcast er funnet på:
www.freesound.org
(http://creativecommons.org/licenses/sampling+/1.0/legalcode)
Musikk i podcast:
Stereobrigade Extravaganza ”Mr Walker” Tillatelse frå Runar Gundersen – Nettside:
www.stereobrigade.com
RadioDotCom’s kanalside:
http://www.gabcast.com/index.php?a=author&uid=46339
RadioDotCom’s hjemmeside:
http://radiodotcom.blogspot.com/
Link til RSS abonnement:
http://www.gabcast.com/casts/33797/rss/rss.xml
Wiki og Sosial Web
I øvningsoppgaven som omhandlet sosial web 2 har jeg som en del av gruppearbeidet valgt å fokusere på Wikien vi laget sammen, wikien tok for seg de ulike sosiale applikasjonene som hver av medlemmene på gruppen hadde valgt til sosial web 1. Det var min oppgave å designe og lage wiken og sammenfatte innlegget om Facebook. Å lage wikien synes jeg var spennende og langt fra kjedelig, fremhever her at mulighetene for dette i en lærersituasjon er uendelig og som et prosjektarbeid til en oppgave i f.eks naturfag, samfunnsfag eller norsk kan bare være til nytte for elevene. Vansklighetsgraden er lav og funksjonene er gode, wikispaces leverer et produkt som enkelt kan la de fleste lage en wiki som kan fungerer både privat og i skolen, faktisk kan dette på mange måter også være til hjelp i det offentlige og i det private næringsliv, f.eks en kommunal overiskt over tjenester eller næringsoversikt over lokale bedrifter, tjenester, produkt osv.
Her er linken til wikien vår, laget av meg og utfylt av gruppe 4
http://internettsamfunn.wikispaces.com
Her er linken til wikien vår, laget av meg og utfylt av gruppe 4
http://internettsamfunn.wikispaces.com
Kommentar til andre studieblogger
Jeg valgte å kommentere Anna Vold sin studieblogg og innlegget som omhandlet nyhetsartikkel vs feature. Dette fordi jeg synes innlegget var såpass bra at det var verdt å kommentere, riktig nok savnet jeg litt mer pensumrelatert stoff men det blir sett og vis bare småpirk, dog viktig pirk. Jeg synes innlegge viste en bred forståelse av forskjellene mellom de ulike artikkelene samt flotte digresjoner til andre ting.
Kommentaren finnes her
http://anna-sin-studieblogg.blogspot.com/2010/04/nyheitsartikkel-vs-feature.html
Kommentaren finnes her
http://anna-sin-studieblogg.blogspot.com/2010/04/nyheitsartikkel-vs-feature.html
Prosjekt og produkt
Gjennom DKL104 kurset kommer vi inn på området prosjektarbeid, et arbeid som jeg har sett frem til over langt tid. Dette har jeg gjort fordi jeg bare nyter en slik arbeidsform på alle måter og fordi jeg liker at noe har en begynnelse, en midt og en slutt. Å jobbe i prosjekt i privatlivet har jeg hatt gleden av å gjort ved flere ulike anledninger, har jobbet som Materalkoordinator for Statoil og gjennom den jobben var prosjektarbeid en helt klar og definerbar oppgave.
Grupper av mennesker jobber helst bedre sammen slik jeg ser det når man har et konkret prosjekt/produkt å jobbe mot, både hovedmål, delmål og effektmål vil være et vesentlig vektøy i en slik sammenheng. Et prosjekt arbeid vil på sin side være hovedverktøyet mens deltager, innhold, avsluttning og levering vil være primærverktøyet. Et prosjekt kan leses av flere øyne og defineres av like mange antall øyne, men det jeg elsker med prosjektarbeid er at det har sine faste faser, sine faste retningslinjer og sine faste konkrete rammer.
Man presiserer et problem, ut fra det skal man konkretisere problemet, bryte dette ned i flere underliggende oppgaver. Etter dette vil man nødvendig planfeste det hele med å engasjere deltagere, feste tidskjema, tilføre ressurser og konkritisere utfordringer. Når planfasen er gjort vil produksjonperioden stå for tur, her må kort og lange planer defineres gjennom såkallet milepælplaner som på sin side bare er en måte å illustrere tidsbruken i prosjeket. Man skal tildele arbeidstimer pr instans, definere antall dager produksjonsperioden skal innehold og det blir da særdeles viktig å ha med alle momenter som kan være til hindring for dette. Det være seg uforutsette ting som ekstra arbeid, omgjørelse av arbeid, tester, analyser, risikovurderinger og andre falllemmer som kan forsinke et prosjekt.
Når produksjonperioden er over vil man gå over i refleksjondel, en målfase som innebærer det å analysere og overse i hvilken grad prosjektet har vært en suksess. Alle suskesskriteriene som f.eks tidsbruk, produktkvalitetsikring og HMS må være bestått for å oppnå en fullverdig prosjektsuksess. Når dette er spirket vil man til slutt ferdigstille og dokumentere prosjektet. Her må prosjektplaner, milepælplaner og prosjektrapporter fremføres, sammenstiftes og mappeføres før prosjektet kan avvikles. Evt. budsjetter og personell må avsluttes.
Trakt prinsippet for prosjekt
Et verdig prosjekt følger alltid en linear måte, tar man så utgangspunktet i en trakt så spiller det ikke noen rolle hvilken vei man snur den men i hovedsak bruker vi den største åpningen først, dette for å fylle på med innhold som på sin måte skal munne ut i en konkret og ferdig prosess. I prosjektarbeid og produktutvikling vil man alltid ha en stor etterspørsel eller et bestemt problem man skal løse. Her er det så viktig å bruke traktprinsippet for å dele disse elementene opp i flere underliggende momenter. Vi kutter der vi kan kutte slik at vi til slutt sitter igjen med en planfast og produktegnet løsning som prosjektet kan trå til med.
F.eks et tema:
Vi har en bil
Bilen har et problem
Hvor mange problem har bilen
Hva er årsaken til at bilen har disse problemen
Hva må til for å finne disse problemene
Hvor mye arbeidskraft skal vi sette på å finne problemene
Hvor mange timer har vi til rådighet
Hvor mye vil det koste eieren av bilen
Hva annet kan dukke opp når vi ordner problemet, hva kan vi finne underveis
Skal det gjøres noe ekstraordinært i samme prosess
Igjen når skal bilen være verdig
Til slutt analyserer vi jobben, og dokumenterer all jobb og overleverer til eier.
Vel som vist over har vi traktert et problem gjennom å utføre et prosjektrelatert arbeid på en bil i et hypotetisk verksted, vi har både presisert problemet, konkretisert det og planfestet tidsbruk, økonomi, arbeiskraft og evt utfordringer, vi har gjennomført jobben og kvalitetsikret produktet. Til slutt har vi dokumentert dette både i egen og annen retning gjennom internt rapporter og kunderapporter og så avviklet prosjektet ved å overlevere bilen til kunden.
Dette er en kort forklaring på prosjekt og produkt i praksis.
Grupper av mennesker jobber helst bedre sammen slik jeg ser det når man har et konkret prosjekt/produkt å jobbe mot, både hovedmål, delmål og effektmål vil være et vesentlig vektøy i en slik sammenheng. Et prosjekt arbeid vil på sin side være hovedverktøyet mens deltager, innhold, avsluttning og levering vil være primærverktøyet. Et prosjekt kan leses av flere øyne og defineres av like mange antall øyne, men det jeg elsker med prosjektarbeid er at det har sine faste faser, sine faste retningslinjer og sine faste konkrete rammer.
Man presiserer et problem, ut fra det skal man konkretisere problemet, bryte dette ned i flere underliggende oppgaver. Etter dette vil man nødvendig planfeste det hele med å engasjere deltagere, feste tidskjema, tilføre ressurser og konkritisere utfordringer. Når planfasen er gjort vil produksjonperioden stå for tur, her må kort og lange planer defineres gjennom såkallet milepælplaner som på sin side bare er en måte å illustrere tidsbruken i prosjeket. Man skal tildele arbeidstimer pr instans, definere antall dager produksjonsperioden skal innehold og det blir da særdeles viktig å ha med alle momenter som kan være til hindring for dette. Det være seg uforutsette ting som ekstra arbeid, omgjørelse av arbeid, tester, analyser, risikovurderinger og andre falllemmer som kan forsinke et prosjekt.
Når produksjonperioden er over vil man gå over i refleksjondel, en målfase som innebærer det å analysere og overse i hvilken grad prosjektet har vært en suksess. Alle suskesskriteriene som f.eks tidsbruk, produktkvalitetsikring og HMS må være bestått for å oppnå en fullverdig prosjektsuksess. Når dette er spirket vil man til slutt ferdigstille og dokumentere prosjektet. Her må prosjektplaner, milepælplaner og prosjektrapporter fremføres, sammenstiftes og mappeføres før prosjektet kan avvikles. Evt. budsjetter og personell må avsluttes.
Trakt prinsippet for prosjekt
Et verdig prosjekt følger alltid en linear måte, tar man så utgangspunktet i en trakt så spiller det ikke noen rolle hvilken vei man snur den men i hovedsak bruker vi den største åpningen først, dette for å fylle på med innhold som på sin måte skal munne ut i en konkret og ferdig prosess. I prosjektarbeid og produktutvikling vil man alltid ha en stor etterspørsel eller et bestemt problem man skal løse. Her er det så viktig å bruke traktprinsippet for å dele disse elementene opp i flere underliggende momenter. Vi kutter der vi kan kutte slik at vi til slutt sitter igjen med en planfast og produktegnet løsning som prosjektet kan trå til med.
F.eks et tema:
Vi har en bil
Bilen har et problem
Hvor mange problem har bilen
Hva er årsaken til at bilen har disse problemen
Hva må til for å finne disse problemene
Hvor mye arbeidskraft skal vi sette på å finne problemene
Hvor mange timer har vi til rådighet
Hvor mye vil det koste eieren av bilen
Hva annet kan dukke opp når vi ordner problemet, hva kan vi finne underveis
Skal det gjøres noe ekstraordinært i samme prosess
Igjen når skal bilen være verdig
Til slutt analyserer vi jobben, og dokumenterer all jobb og overleverer til eier.
Vel som vist over har vi traktert et problem gjennom å utføre et prosjektrelatert arbeid på en bil i et hypotetisk verksted, vi har både presisert problemet, konkretisert det og planfestet tidsbruk, økonomi, arbeiskraft og evt utfordringer, vi har gjennomført jobben og kvalitetsikret produktet. Til slutt har vi dokumentert dette både i egen og annen retning gjennom internt rapporter og kunderapporter og så avviklet prosjektet ved å overlevere bilen til kunden.
Dette er en kort forklaring på prosjekt og produkt i praksis.
Tankekart i Mindomo
Gjennom gruppearbeidet til M2 som omhandlet ANT har jeg brukt Mindomo som et aktivt tenkeverktøy. Det er dog ikke bare der jeg benytter dette men har fullstending forelsket meg i dette. Som den lille søte gullfisken jeg er så svømmer jeg halve rundetider og glemmer resten temmelig fort, når jeg så sitter å leser fagbøker eller skal gjøre meg opp en forberedelse til ei oppgave er dette verktøyet for meg vesentlig. Programmet er gratis og har relativ lave kompetansekrav til brukeren. Selve programmet er lett forståelig men for mange kan det å bruke et tenkeverktøy være litt av en utfordring, med litt trening kan jeg bare anbefale denne bruken til alle. Så hvorfor skal det fungerer for deg, for elever, for lærere og for alle andre, vel det fungerer på den måten at man lager en fysisk oversikt over tankene man har i forkant av en ting man skal gjøre ergo av ordet et tankekart. Ofte kan det være langt lettere å få en oversikt over ting om man har dette som noe konkret å se på, Mindomo gir deg derfor denne mulighet gjennom utallige måter å designe, utforme og moderere et slikt tankekart på.
Programmet er lett å håndtere, byr på mange muligheter men kan også virke temmelig innviklet med første øyekast, derfor finnes det mange guider og tutorial tilgjenglig for det som bare ønsker å lære..
Mitt siste ståsted er at et tenkeverktøy helst tilhører høyere utdanning, særlig fra videregående og oppover, et program som også bør brukes i privat og offentlig sammenheng, særlig under prosjektarbeid osv.
Mitt tankekart har jeg hentet fra M2 mappeoppgave om emnet ANT og delemnet Narkotika.
Design: Tom Rino Knudsen
Programmet er lett å håndtere, byr på mange muligheter men kan også virke temmelig innviklet med første øyekast, derfor finnes det mange guider og tutorial tilgjenglig for det som bare ønsker å lære..
Mitt siste ståsted er at et tenkeverktøy helst tilhører høyere utdanning, særlig fra videregående og oppover, et program som også bør brukes i privat og offentlig sammenheng, særlig under prosjektarbeid osv.
Mitt tankekart har jeg hentet fra M2 mappeoppgave om emnet ANT og delemnet Narkotika.
Design: Tom Rino Knudsen
Medieproduksjon i Comic Life
Til mappeoppgave M2 tok jeg affære for å lage en liten medieproduksjon som jeg her vil belyse. Grunnen til det er at ene øvningsoppgaven vår skal omhandle dette med medieproduksjon, hvilke medieprogram vi kan benytte i en produksjonsfase og som enkelt kan inngå i læresituasjon.
Det er gitt at elever kan få et program som på den ene siden er gratis men på den andre siden har en lav inngangsterskel når det gjelder kompetanse, Comic life er på sin side begge deler og litt av den gleden skal jeg her belyse.
Comic life, et program for sammensatte tekster, et medieproduksjonsprogram som lar brukeren sette sammen bilder og tekst til en tegneserie modul. Programmet er svært lettbrukt og lettoppfattelig, men vansklighetsgraden viser seg først i elevenes kompetanse på å finne bruksbilder som på sin side igjen ikke er opphavsrettiget slik at ting bryter med åndsverk osv.
Jeg valgte til dette prosjektet å lage en tegneserie som omhandlet tema ANT i skolen (ANT= Alkohol, Tobakk og Narkotika) Bildene fant jeg som clipart i Word og anses derfor som fritt tilgjengelig for bruk i enten Word eller andre omstendigheter. Diskusjonen er jo selvsagt opphav, men i et lisensbasert program har jeg undersøkt dette med Microsoft som helt klart sier at jeg som sluttbruker står fritt til å velge hvor disse clipartene kan benyttes.
Læringsutbytte av et slikt medieprogram er helt klart mest på det humoristiske planet, elevene vår konstruktivt jobbet med noe som er morsomt samtidig som det utfyller digital kompetansen på sammensatte tekster og muligheten til å uthøve komplekse handlinger gjennom redigering.
Slik ser det ferdige produktet i Comic Life ut
Det er gitt at elever kan få et program som på den ene siden er gratis men på den andre siden har en lav inngangsterskel når det gjelder kompetanse, Comic life er på sin side begge deler og litt av den gleden skal jeg her belyse.
Comic life, et program for sammensatte tekster, et medieproduksjonsprogram som lar brukeren sette sammen bilder og tekst til en tegneserie modul. Programmet er svært lettbrukt og lettoppfattelig, men vansklighetsgraden viser seg først i elevenes kompetanse på å finne bruksbilder som på sin side igjen ikke er opphavsrettiget slik at ting bryter med åndsverk osv.
Jeg valgte til dette prosjektet å lage en tegneserie som omhandlet tema ANT i skolen (ANT= Alkohol, Tobakk og Narkotika) Bildene fant jeg som clipart i Word og anses derfor som fritt tilgjengelig for bruk i enten Word eller andre omstendigheter. Diskusjonen er jo selvsagt opphav, men i et lisensbasert program har jeg undersøkt dette med Microsoft som helt klart sier at jeg som sluttbruker står fritt til å velge hvor disse clipartene kan benyttes.
Læringsutbytte av et slikt medieprogram er helt klart mest på det humoristiske planet, elevene vår konstruktivt jobbet med noe som er morsomt samtidig som det utfyller digital kompetansen på sammensatte tekster og muligheten til å uthøve komplekse handlinger gjennom redigering.
Slik ser det ferdige produktet i Comic Life ut
tirsdag 16. mars 2010
Teknologi, IKT og Autisme
Vi har ofte hørt begrepet autisme, Asperger og ADHD, vi samler dette inn under forkortelsen ADS (Autismespekterforstyrrelser)og kaller da en fisk for en fisk. Det viktige her blir da å forstå det ene begrepet den ene forkortelsen ofte medfører flere underliggende og nærliggende tillegssyndrom som f.eks Asperger, lavtfungerende og høytfungerende.
Hva er så Asperger Syndrom?
Autismeforeningen Norge definerer dette slik:
" Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som
* begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende;
* vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
* spesielle og begrensede interesser;
* uvilje mot endring i omgivelse og rutiner;
* kommunikasjonsproblemer og forståelsevansker som for eksempel vansker med å lese og frstå mimikk og kroppspråk "
(Autismeforeningen i Norge, om Asperger syndrom)
Asperger, folk med ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder), Autisme beveger seg normalt i en asosial tilværelse hvor sosial omgang med andre mennesker ofte byr på store og større problem for den med diagnosene.
I skolesammenheng er disse barna ofte en ekstra belastning og er i enda flere tilfeller en byrde for det norske skolevesen. Vi som har barn med slike diagnoser blir ofte møtt i skoledøren med en skeptisk og manglende innsikt som på sikt vil bli en ekstra utfordring med tanke på dannelsesprogrammet den tradisjonelle skolen tilbyr og følger.
Vi har en gutt ved navn Sondre, han er 12 år og har diagnosene Asperger syndrom og ADHD, i tillegg til dette har han i nyere tid fått diagnosen Personlighetsforstyrrelser (asosiale tendenser) som ofte er et resultat av selve Asperger syndromet, omkrets og miljø.
Så hvorfor er teknologien så viktig for disse barna, i hvilken grad kan teknolgien være et hjelpemiddel for personer innnenfor ASP?
Jan S Døler fra Finnmark fylkeslag har skrevet en artikkel for Autismeforeningen som nettopp omhandler dette emnet og han ytrer definisjonen slik;
" Teknologi er konkret, forutsigbart og ikke avhengig av skjønn og vurdering." (Dølen, S, 2010)
IKT for Autismespekteret er helt klart bare et gedigent pluss og for Aspergerdigagnosen er dette et særdeles viktig element, et hjelpemiddel som kan lette den kognitive læringsituasjon for slike barn.
Men hvordan er skolene i Norge egnet for slike barn?
" I dag bruker vi 25 prosent av læretimene på undomskoletrinnet til spesialundervisning. Jeg tror vi på sikt kan spare inn mange av disse timene dersom vi lykkes med å sette inn tiltak tidligere"
(KUNNSKAPSMINISTER DJUPEDAL TIL DAGSAVISEN)
Et kjent utsagn fra daværende kunnskapsminister Djupedal, men hvor langt har vi kommet og i hvilken grad har dette ikke bare blitt et standarisert svada utsagn, en politisk klisje?
Flere og flere statistikker legger til grunn for å si at tendensen til økt spesialpedagogisk læring i skolen gir merverdier på sikt og at vi i nåværende tidsalder har kommet langt om lenger i det å inkludere elever med ASP på en slik måte at også de vil få en sosial tolleranseundervisning.
" Internasjonal statistikk om inkludering lyver når den dokumenterer gode fremskritt" (Pljl, Jan Sip, Professor ved Universitetet i Groningen og NTNU) Han mener med dette utsagnet at vi ser en økende segregering som realitet for dagens Europa.
Horribelt mener nå jeg..
Som foreldre (stefar) til barn med ASP så blir jeg latterlig dumpet ned i stolen på en slik måte at begge skinkene dirrer i egen fortvilelse og skuffelse. For selv om Pijl viser til gode trender i på en konferanse for skoleledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i regi av Statped og fylkesmennene i Midt-Norge så vil jeg som tredje person si at jeg er helt skremt med tanke på realiteten for slike barn.
IKT og teknologi bør være en prioritering sak for barn med perspesjonsvansker, et binært hjepemiddel som på sikt vil gi en langt større utfoldelse i form av opplæring, sosial omgang og forståelse, samt tilknytting til skolen som institusjon. Hvis det så viser seg at segregeringen er på fremmarsj så blir helt klart utfordringen større for våre barn.
iHot Ungdom et prosjekt som nylig ble startet i Alta omhandler personer med autismespekterforstyrrelser i skolen. I prosjektet " Barn og unge med Asperger syndrom i skolen" ble det slått fast at teknologiske hjelpemidler vill være et nyttig satninsområde for barn med Aspergersyndrom. På bakgrunn av denne uttalelsen har en far til en sønn med Asperger syndrom bidrar at ideen om et prosjekt født. Dette i følge artikkelen til Jan S Dølør la grobunn for et prosjekt som tok sikte på og omfatte brukere i ungdomskoletrinnet, en prosjektgruppe som bestod av 3 ungdom med autismediagnoser og alle elevene ved undomskoler i Alta. Dermed ble iHot Ungdom prosjektet dannet.
Utdrag fra artikkel:
" Det kjøres en forelesningsrekke i forbindelse med det nordiske prosjektet- hvor ulike erfaringer fra de nordiske landene presenteres (her under iHot prosjektet). Forelesningene kan følges "live" på 10 studio rundt i Norden, i tillegg til at de blir "streamet" og lagt ut på nett. Du kan se mer om det her; http://www.takterrassen.no/mobil/
For det var med stor interesse jeg leste denne artikkelen og med stor glede jeg kunne forstå at endelig var det noen som tok teknologien på alvor og la ting til rette for barn med Asperger og ASD.
Jeg har lenge hørt, lest og sett ved studering av eget barn at teknologien virkelig kan sette perspesjon og kognitiv læring ut i praksis.
Ta til eksempel person er med CP (Cerbral parese - Utviklingsforstyrrelser eller skade som har oppstått i fosterlivet, under fødsel eller i løpet av de første leveårene). Mange av disse har gjennom ulike prosjekt fått lære å bruke data på en slik måte at også de kan kommunisere med omverdnen, her under gjennom programvare som MSN, Skype osv. Faktisk har enkelte personer med slik sykdom blitt temmelig kjent i Norge, refererer da til Julie Hasselberg (14) fra Alta, en av seks undom som deltar i prosjektet " Kontakt og læring via nett"
Sønnen vår Sondre har som nevnt to faste diagnoser fra tidlig alder, ADHD og Asperger syndrom, begge to er innenfor autismespekterforstyrrelser (ASP) og gir sammen en svært ugunstig resulatet i form av at han ikke er som alle andre "Asperger gutter" De to diagnosene har ofte en stygg tendens til å krangle med hverandre på en slik måte som kan sammenlignes med at man installerer to Anti-virus scannere på datamaskinen. To antivirus program vil krangle og sende missledende informasjon til hverandre og dermed skape en konflikt på bakgrunn av en misstolkende informasjon på brøk delen av et sekund. Vår gutt får derfor mange unødvendige episoder av nesten ingen ting, det være seg at rektor på skolen aktivt går inn å bekylder gutten for å gjøre ting som faktisk ikke er tilfelle eller en eller annen lærer sier noe som ikke er lineart for guttens tankegang. Andre ting kan være ulogiske forklaringer, lyder som lystoffrør, stikkontakter osv.
Vi ser at med data som arbeidsverktøy så jobber gutten på en helt annen måte, med et verktøy som ikke krever samme sosiale utvikling/forstålse.
Man forsøker å gi gutten den bredeste digitale kompetanse gjennom å introdusere ulike program som f.eks. MSN, MS Word, regneark, tegneprogram, lydprogram som Audacity og enke bilderedigeringsprogram som Picasa. Vi har forsøk program som Kasparia 5 for å lære gutten regning, lesing osv. Dette med stor lykke og merverdi i form av økt interesse og vilje til læring.
Har man ADHD og Asperger er det nok en stor mulighet for at barnet har dysleksi i tillegg, ofte møter disse to diagnosene hverandre i form av at barne ofte blir ukonsenterert og umotivert, barne gir ofte lett opp og viser uvilje gjennom det å ha et ønske til å lære. Aspergere har svært ofte en liten toleranseterskel i den grad at man kan bruke stigeprinsippet som eksempel.
Stigeprinsippet;
Tar man en stige og deler trinnene inn i en skala fra 1-10 hvor 1 er rolig og 10 er utløsende faktor for sinne, vil en normal gutt ligge på trinn 4-6, voksen mennesker vil ligge på 3-4 mens en gutt med Asperger syndrom ofte vil ligge normalt på trinn 7-8. Dette betyr i realiteten at det skal mye irritasjon til før vi "normale" klatrer til trinn 10 og ekspolderer i sinne, noen er så langsinte mens andre er kortsinte. En gutt med Asperger vil som vist ha liten toleranse og overtrer trinn 10 på kort tid, det skal med andre ord ingen ting til før gutten ekspoderer i enten sinne eller gråt eller begge deler.
I skolesammenheng og spesial pedagogisk undervisning må derfor dannelsesprogrammet skreddersys for å møte en slik hverdag for barn innenfor ASP og særlig da barn med Asperger syndrom. Tragisk nok ser vi ikke den nødvendige kompetansen på dette området i den tradisjonelle skolen, manglende ressurser til ansettelse av spsialpedagoger eller manglende tiltake for å etterutdannen lærere til slik undervisning. Ofte og svært ofte havner elever med Asperger syndrom utenfor den tradisjonelle lærerplanen (LK-06) og mister derfor mye av de 5 grunnleggende kompetansene. Vi ser og gjerne da med vår gutt som eksempel at de etter 7 trinn i barneskolen fremdeles ikke kan lese og skrive ordentlig, eneste gutten kan være god på er i følge Kunnskapsløftet den 5 kompetanse nemlig den digitale.
Hva er så viktig?
Jo det å få et barn med ASP integrert i den tradisjonelle skolen med de ulike hjelpemidlene som finnes og viljen blant lærere til å følge dette opp i skolen, her synes jeg faktisk vi har myr å jobbe med.
Tiltak:
Vi må bygge et lærende nettverk som gir aktiv IKT-bruk i skolen, dette er nødvendig for å inkludere spesialpedagogiske elever men også omfatte foreldrebruk og fagfolk i opplæringsinstitusjoner.
" Elevene har ofte gode forutsetninger, men manglende kommunikasjonsmuligheter utfordrer selstendig arbeid, initativ til samhandling, motivasjon, vilje til læring og muligheter for faglig og sosial utvikling"
(Oddny Johannesen, rådgiver og prosjektleder ved Nordisk kompetansesenter)
iHot Ungdom prosjeket i Alta gikk ut på å ta i bruk teknologien i skolen, dette er nevnt og fortalt innledningsvis. I dette prosjektet tok de i bruk Macbook, iPod, iPhone og iCal program og hardware i et ledd for å benytte standard teknologi og sentrale hjelpmidler (håndholdte organiseringsverktøy). Dette var et prosjekt som tok sikte på å se om elevene herunder ville få en økt progresjon og lettelse innenfor opplæring og kommunisering i skolen og om dette ville gi en bredere støtte ved bruk av slike hjelpmiddler. Målsetningen var å prøve ut funksjonalitet og brukererfaringer ved å benytte sosiale veiledere og organiseringshjelpemiddel for ungdom med autisme og Asperger syndrom.
Det store spørmålet var om mobiltelefonen kunne få status som hjelpemiddel og i den forbindelse ble programmet iCal benyttet, en kalender og et organiseringsverktøy som enkelt lot seg synkronisere med apparater som Macbook, iPhone og iPod. En iPod kan lagre 80+ gigabyte med videoer og musikk mens iPhone kan f.eks lagre hele 32gigabyte med data som bilder, lyd, film osv. iCal ble synkronisert via disse hardwarene og prosjeketet viste så at forsøkspersonene helt klart fikk en langt bredere og økt kompetanse og brukervennlighet.
Mange barn med Asperger syndrom har en ufattelig god hukommelse og gjennom iHot ungdom prosjektet og bruken av iCal ble det nevnt at disse elevene ofte trengte å lese kalendren om morgenen for så å huske dette resten av denen, temmelig forskjellig fra "normale" barn som ofte måtte inn å kikke/oppdatere seg.
Som en av "prøvekaninene sa" (Gutt med Asperger syndrom)
" Det er jo litt greit å gå rundt med en iPhone i steden for en penn og notatblokk i lomma"
Artig uttalelse som helt klart viser enkeltheten og merverdien for slike barn.
Alt i alt tror jeg vi er et stykke på vei, som stefar til gutt med Asperger syndrom ser jeg helt klart fordelene med IKT i skolen, ikke bare for elver innenfor ASP, men også for barn fleste. Barn i dag er integrert i delingskulturen og mediaverdenen gjennom sosiale medier som f.eks nettsamfunn osv. Dette betyr at skolehverdagen blir mer digitalisert og langt bredre en den tradisjonelle utdanningsinstitusjon, ja for det er fremdeles en institiusjon i den form at vi fremdeles har lærere og fagpersonell som nekter å innse at den teknologiske utvikling snart har tatt dem igjen, viser man så ikke vilje til å endre seg så vil man på sikt drukne i sin eget manglende kompetanse hav.
Til slutt vil jeg si jeg savner engasjement i skolen, flere prosjekt som iHot Ungdom og flere samarbeid mellom aktører som FAD (forsyning og administrasjons departementet) og Microsoft, selv andre aktører på markedet som på sikt vil samarbeide for å skape intuitive løsninger for skole og utdanning, da mest med tanke på barn innen for autismespekteret og andre barn av ulik diagnose.
Anbefaler alle å lese " Social Networks" En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker, dette et medium som helt klart vil endre bilde til enhver lærer i den Norske skole.
Hva er så Asperger Syndrom?
Autismeforeningen Norge definerer dette slik:
" Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som
* begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende;
* vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
* spesielle og begrensede interesser;
* uvilje mot endring i omgivelse og rutiner;
* kommunikasjonsproblemer og forståelsevansker som for eksempel vansker med å lese og frstå mimikk og kroppspråk "
(Autismeforeningen i Norge, om Asperger syndrom)
Asperger, folk med ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder), Autisme beveger seg normalt i en asosial tilværelse hvor sosial omgang med andre mennesker ofte byr på store og større problem for den med diagnosene.
I skolesammenheng er disse barna ofte en ekstra belastning og er i enda flere tilfeller en byrde for det norske skolevesen. Vi som har barn med slike diagnoser blir ofte møtt i skoledøren med en skeptisk og manglende innsikt som på sikt vil bli en ekstra utfordring med tanke på dannelsesprogrammet den tradisjonelle skolen tilbyr og følger.
Vi har en gutt ved navn Sondre, han er 12 år og har diagnosene Asperger syndrom og ADHD, i tillegg til dette har han i nyere tid fått diagnosen Personlighetsforstyrrelser (asosiale tendenser) som ofte er et resultat av selve Asperger syndromet, omkrets og miljø.
Så hvorfor er teknologien så viktig for disse barna, i hvilken grad kan teknolgien være et hjelpemiddel for personer innnenfor ASP?
Jan S Døler fra Finnmark fylkeslag har skrevet en artikkel for Autismeforeningen som nettopp omhandler dette emnet og han ytrer definisjonen slik;
" Teknologi er konkret, forutsigbart og ikke avhengig av skjønn og vurdering." (Dølen, S, 2010)
IKT for Autismespekteret er helt klart bare et gedigent pluss og for Aspergerdigagnosen er dette et særdeles viktig element, et hjelpemiddel som kan lette den kognitive læringsituasjon for slike barn.
Men hvordan er skolene i Norge egnet for slike barn?
" I dag bruker vi 25 prosent av læretimene på undomskoletrinnet til spesialundervisning. Jeg tror vi på sikt kan spare inn mange av disse timene dersom vi lykkes med å sette inn tiltak tidligere"
(KUNNSKAPSMINISTER DJUPEDAL TIL DAGSAVISEN)
Et kjent utsagn fra daværende kunnskapsminister Djupedal, men hvor langt har vi kommet og i hvilken grad har dette ikke bare blitt et standarisert svada utsagn, en politisk klisje?
Flere og flere statistikker legger til grunn for å si at tendensen til økt spesialpedagogisk læring i skolen gir merverdier på sikt og at vi i nåværende tidsalder har kommet langt om lenger i det å inkludere elever med ASP på en slik måte at også de vil få en sosial tolleranseundervisning.
" Internasjonal statistikk om inkludering lyver når den dokumenterer gode fremskritt" (Pljl, Jan Sip, Professor ved Universitetet i Groningen og NTNU) Han mener med dette utsagnet at vi ser en økende segregering som realitet for dagens Europa.
Horribelt mener nå jeg..
Som foreldre (stefar) til barn med ASP så blir jeg latterlig dumpet ned i stolen på en slik måte at begge skinkene dirrer i egen fortvilelse og skuffelse. For selv om Pijl viser til gode trender i på en konferanse for skoleledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i regi av Statped og fylkesmennene i Midt-Norge så vil jeg som tredje person si at jeg er helt skremt med tanke på realiteten for slike barn.
IKT og teknologi bør være en prioritering sak for barn med perspesjonsvansker, et binært hjepemiddel som på sikt vil gi en langt større utfoldelse i form av opplæring, sosial omgang og forståelse, samt tilknytting til skolen som institusjon. Hvis det så viser seg at segregeringen er på fremmarsj så blir helt klart utfordringen større for våre barn.
iHot Ungdom et prosjekt som nylig ble startet i Alta omhandler personer med autismespekterforstyrrelser i skolen. I prosjektet " Barn og unge med Asperger syndrom i skolen" ble det slått fast at teknologiske hjelpemidler vill være et nyttig satninsområde for barn med Aspergersyndrom. På bakgrunn av denne uttalelsen har en far til en sønn med Asperger syndrom bidrar at ideen om et prosjekt født. Dette i følge artikkelen til Jan S Dølør la grobunn for et prosjekt som tok sikte på og omfatte brukere i ungdomskoletrinnet, en prosjektgruppe som bestod av 3 ungdom med autismediagnoser og alle elevene ved undomskoler i Alta. Dermed ble iHot Ungdom prosjektet dannet.
Utdrag fra artikkel:
" Det kjøres en forelesningsrekke i forbindelse med det nordiske prosjektet- hvor ulike erfaringer fra de nordiske landene presenteres (her under iHot prosjektet). Forelesningene kan følges "live" på 10 studio rundt i Norden, i tillegg til at de blir "streamet" og lagt ut på nett. Du kan se mer om det her; http://www.takterrassen.no/mobil/
For det var med stor interesse jeg leste denne artikkelen og med stor glede jeg kunne forstå at endelig var det noen som tok teknologien på alvor og la ting til rette for barn med Asperger og ASD.
Jeg har lenge hørt, lest og sett ved studering av eget barn at teknologien virkelig kan sette perspesjon og kognitiv læring ut i praksis.
Ta til eksempel person er med CP (Cerbral parese - Utviklingsforstyrrelser eller skade som har oppstått i fosterlivet, under fødsel eller i løpet av de første leveårene). Mange av disse har gjennom ulike prosjekt fått lære å bruke data på en slik måte at også de kan kommunisere med omverdnen, her under gjennom programvare som MSN, Skype osv. Faktisk har enkelte personer med slik sykdom blitt temmelig kjent i Norge, refererer da til Julie Hasselberg (14) fra Alta, en av seks undom som deltar i prosjektet " Kontakt og læring via nett"
Sønnen vår Sondre har som nevnt to faste diagnoser fra tidlig alder, ADHD og Asperger syndrom, begge to er innenfor autismespekterforstyrrelser (ASP) og gir sammen en svært ugunstig resulatet i form av at han ikke er som alle andre "Asperger gutter" De to diagnosene har ofte en stygg tendens til å krangle med hverandre på en slik måte som kan sammenlignes med at man installerer to Anti-virus scannere på datamaskinen. To antivirus program vil krangle og sende missledende informasjon til hverandre og dermed skape en konflikt på bakgrunn av en misstolkende informasjon på brøk delen av et sekund. Vår gutt får derfor mange unødvendige episoder av nesten ingen ting, det være seg at rektor på skolen aktivt går inn å bekylder gutten for å gjøre ting som faktisk ikke er tilfelle eller en eller annen lærer sier noe som ikke er lineart for guttens tankegang. Andre ting kan være ulogiske forklaringer, lyder som lystoffrør, stikkontakter osv.
Vi ser at med data som arbeidsverktøy så jobber gutten på en helt annen måte, med et verktøy som ikke krever samme sosiale utvikling/forstålse.
Man forsøker å gi gutten den bredeste digitale kompetanse gjennom å introdusere ulike program som f.eks. MSN, MS Word, regneark, tegneprogram, lydprogram som Audacity og enke bilderedigeringsprogram som Picasa. Vi har forsøk program som Kasparia 5 for å lære gutten regning, lesing osv. Dette med stor lykke og merverdi i form av økt interesse og vilje til læring.
Har man ADHD og Asperger er det nok en stor mulighet for at barnet har dysleksi i tillegg, ofte møter disse to diagnosene hverandre i form av at barne ofte blir ukonsenterert og umotivert, barne gir ofte lett opp og viser uvilje gjennom det å ha et ønske til å lære. Aspergere har svært ofte en liten toleranseterskel i den grad at man kan bruke stigeprinsippet som eksempel.
Stigeprinsippet;
Tar man en stige og deler trinnene inn i en skala fra 1-10 hvor 1 er rolig og 10 er utløsende faktor for sinne, vil en normal gutt ligge på trinn 4-6, voksen mennesker vil ligge på 3-4 mens en gutt med Asperger syndrom ofte vil ligge normalt på trinn 7-8. Dette betyr i realiteten at det skal mye irritasjon til før vi "normale" klatrer til trinn 10 og ekspolderer i sinne, noen er så langsinte mens andre er kortsinte. En gutt med Asperger vil som vist ha liten toleranse og overtrer trinn 10 på kort tid, det skal med andre ord ingen ting til før gutten ekspoderer i enten sinne eller gråt eller begge deler.
I skolesammenheng og spesial pedagogisk undervisning må derfor dannelsesprogrammet skreddersys for å møte en slik hverdag for barn innenfor ASP og særlig da barn med Asperger syndrom. Tragisk nok ser vi ikke den nødvendige kompetansen på dette området i den tradisjonelle skolen, manglende ressurser til ansettelse av spsialpedagoger eller manglende tiltake for å etterutdannen lærere til slik undervisning. Ofte og svært ofte havner elever med Asperger syndrom utenfor den tradisjonelle lærerplanen (LK-06) og mister derfor mye av de 5 grunnleggende kompetansene. Vi ser og gjerne da med vår gutt som eksempel at de etter 7 trinn i barneskolen fremdeles ikke kan lese og skrive ordentlig, eneste gutten kan være god på er i følge Kunnskapsløftet den 5 kompetanse nemlig den digitale.
Hva er så viktig?
Jo det å få et barn med ASP integrert i den tradisjonelle skolen med de ulike hjelpemidlene som finnes og viljen blant lærere til å følge dette opp i skolen, her synes jeg faktisk vi har myr å jobbe med.
Tiltak:
Vi må bygge et lærende nettverk som gir aktiv IKT-bruk i skolen, dette er nødvendig for å inkludere spesialpedagogiske elever men også omfatte foreldrebruk og fagfolk i opplæringsinstitusjoner.
" Elevene har ofte gode forutsetninger, men manglende kommunikasjonsmuligheter utfordrer selstendig arbeid, initativ til samhandling, motivasjon, vilje til læring og muligheter for faglig og sosial utvikling"
(Oddny Johannesen, rådgiver og prosjektleder ved Nordisk kompetansesenter)
iHot Ungdom prosjeket i Alta gikk ut på å ta i bruk teknologien i skolen, dette er nevnt og fortalt innledningsvis. I dette prosjektet tok de i bruk Macbook, iPod, iPhone og iCal program og hardware i et ledd for å benytte standard teknologi og sentrale hjelpmidler (håndholdte organiseringsverktøy). Dette var et prosjekt som tok sikte på å se om elevene herunder ville få en økt progresjon og lettelse innenfor opplæring og kommunisering i skolen og om dette ville gi en bredere støtte ved bruk av slike hjelpmiddler. Målsetningen var å prøve ut funksjonalitet og brukererfaringer ved å benytte sosiale veiledere og organiseringshjelpemiddel for ungdom med autisme og Asperger syndrom.
Det store spørmålet var om mobiltelefonen kunne få status som hjelpemiddel og i den forbindelse ble programmet iCal benyttet, en kalender og et organiseringsverktøy som enkelt lot seg synkronisere med apparater som Macbook, iPhone og iPod. En iPod kan lagre 80+ gigabyte med videoer og musikk mens iPhone kan f.eks lagre hele 32gigabyte med data som bilder, lyd, film osv. iCal ble synkronisert via disse hardwarene og prosjeketet viste så at forsøkspersonene helt klart fikk en langt bredere og økt kompetanse og brukervennlighet.
Mange barn med Asperger syndrom har en ufattelig god hukommelse og gjennom iHot ungdom prosjektet og bruken av iCal ble det nevnt at disse elevene ofte trengte å lese kalendren om morgenen for så å huske dette resten av denen, temmelig forskjellig fra "normale" barn som ofte måtte inn å kikke/oppdatere seg.
Som en av "prøvekaninene sa" (Gutt med Asperger syndrom)
" Det er jo litt greit å gå rundt med en iPhone i steden for en penn og notatblokk i lomma"
Artig uttalelse som helt klart viser enkeltheten og merverdien for slike barn.
Alt i alt tror jeg vi er et stykke på vei, som stefar til gutt med Asperger syndrom ser jeg helt klart fordelene med IKT i skolen, ikke bare for elver innenfor ASP, men også for barn fleste. Barn i dag er integrert i delingskulturen og mediaverdenen gjennom sosiale medier som f.eks nettsamfunn osv. Dette betyr at skolehverdagen blir mer digitalisert og langt bredre en den tradisjonelle utdanningsinstitusjon, ja for det er fremdeles en institiusjon i den form at vi fremdeles har lærere og fagpersonell som nekter å innse at den teknologiske utvikling snart har tatt dem igjen, viser man så ikke vilje til å endre seg så vil man på sikt drukne i sin eget manglende kompetanse hav.
Til slutt vil jeg si jeg savner engasjement i skolen, flere prosjekt som iHot Ungdom og flere samarbeid mellom aktører som FAD (forsyning og administrasjons departementet) og Microsoft, selv andre aktører på markedet som på sikt vil samarbeide for å skape intuitive løsninger for skole og utdanning, da mest med tanke på barn innen for autismespekteret og andre barn av ulik diagnose.
Anbefaler alle å lese " Social Networks" En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker, dette et medium som helt klart vil endre bilde til enhver lærer i den Norske skole.
mandag 15. mars 2010
Vurdering av nettavis
Arbeidsprosessen
Engasjementet var stort då vi innleia prosjektet og arbeidet med nettavisa. Prosjekteringa starta med val av tema, stil fokus og målgruppe. Det var klart viktig for oss å definere dette på et tidlig tidspunkt. Etter god drøfting kom gruppa fram til at emnet skulle være sosial web, med nettvett som tema. Nettvett er eit viktig tema som vi dessutan hadde jobba med før, til nettradio. Vi ville at artiklane skulle ha ulik vinkling til temaet, og difor femna vi om både skuleaktuelt stoff, som t.d. YouTube og blogg i undervisninga, og fritidsaktuelt stoff som t.d. Facebook. Vi lærte mykje om korleis skrive ein nyhendeartikkel og featureartikkel, og vi retta på kvarandre undervegs i prosessen.
Inntrykket av avisa
Vi er særs nøgde med heilskapen nettavisa vår har, og er særs nøgd med den reine og enkle layouten. Hovudtanken bak nettavisa vår var at den skulle ha ein seriøs stil då målgruppa er vaksne og lærarar. For mykje rot på sida kunne virke forstyrrande, og vi valde difor mellom anna få fargar. Bakgrunnen er kvit og vi har ei lysraud rame rundt sjølve nettavisa. Oversikt over artiklane ligg på rekkje og i venstre marg, noko som gjer det heile ryddig. Vi valde å ha skrifttype Arial i ingress og brødtekst. Dette for å skape ein heilskap i artiklane. Bileta vi har nytta har vi funne på internett eller teke sjølve.
Utfordringar i høve til Ver Varsam-plakaten
Ingen av sakene i nettavisa var ei utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom plakaten. Men sidan vi nytta elevar i artiklane var vi særs merksame på § 4.8 "Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker".
Trass i løyve frå føresette, gjorde omsynet til elevane i artiklane om blogg og wiki at bileta vart tekne frå sida. Elevane vart ikkje omtala med namn, men som gruppe. I artiklane om SMS-språk og kjeldekritisk haldning er dei avbilda gutane 13-15 år, og innhaldet er etter vårt syn ikkje av slik art at det kan få negative konsekvensar for dei.
Vurdering av PedIT som verktøy for avisproduksjon
Etter en iherdig innsats og med et godt samarbeid med Norsk Nettskole under denne prosessen fikk vi endelig et solid og godt resultat i form av en ferdig nettavis. Både design og utseende ble til et sammenfattet produkt som vi kunne være godt fornøyd med. Den største utfordringen gjennom dette prosjektet og de ukene vi hadde til rådighet lå på det tekniske planet. PedIT som verktøy for et slikt oppdrag/prosjekt er bare noe gjennom min erfaring jeg kan understreke med at dette ikke er et plattform/verktøy som er særlig brukervennlig for pedagogisk bruk i grunnskolen for sammenlignet prosjekt. Alt for mange tekniske utfordringer som f. eks html koding, design tilpassning, støtte for lagring osv. Det meste vi slet med gjennom denne prosessen var at PedIT helst ville gjøre som den selv ville mens våre handlinger og begrensinger ble automatisk overstyrt og tilbakestilt ved flere anledninger. Bilder og artikler forsvant periodisk og menystyringen i selve avisen hadde en stygg tendens til å flytte på seg med variert mellomrom. Vår tid gikk i forholdet 70/30 til support hos Norsk Nettskole og ikke til selve arbeidet. Det estetiske sluttprodukt var godkjent i gruppen.
Engasjementet var stort då vi innleia prosjektet og arbeidet med nettavisa. Prosjekteringa starta med val av tema, stil fokus og målgruppe. Det var klart viktig for oss å definere dette på et tidlig tidspunkt. Etter god drøfting kom gruppa fram til at emnet skulle være sosial web, med nettvett som tema. Nettvett er eit viktig tema som vi dessutan hadde jobba med før, til nettradio. Vi ville at artiklane skulle ha ulik vinkling til temaet, og difor femna vi om både skuleaktuelt stoff, som t.d. YouTube og blogg i undervisninga, og fritidsaktuelt stoff som t.d. Facebook. Vi lærte mykje om korleis skrive ein nyhendeartikkel og featureartikkel, og vi retta på kvarandre undervegs i prosessen.
Inntrykket av avisa
Vi er særs nøgde med heilskapen nettavisa vår har, og er særs nøgd med den reine og enkle layouten. Hovudtanken bak nettavisa vår var at den skulle ha ein seriøs stil då målgruppa er vaksne og lærarar. For mykje rot på sida kunne virke forstyrrande, og vi valde difor mellom anna få fargar. Bakgrunnen er kvit og vi har ei lysraud rame rundt sjølve nettavisa. Oversikt over artiklane ligg på rekkje og i venstre marg, noko som gjer det heile ryddig. Vi valde å ha skrifttype Arial i ingress og brødtekst. Dette for å skape ein heilskap i artiklane. Bileta vi har nytta har vi funne på internett eller teke sjølve.
Utfordringar i høve til Ver Varsam-plakaten
Ingen av sakene i nettavisa var ei utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom plakaten. Men sidan vi nytta elevar i artiklane var vi særs merksame på § 4.8 "Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker".
Trass i løyve frå føresette, gjorde omsynet til elevane i artiklane om blogg og wiki at bileta vart tekne frå sida. Elevane vart ikkje omtala med namn, men som gruppe. I artiklane om SMS-språk og kjeldekritisk haldning er dei avbilda gutane 13-15 år, og innhaldet er etter vårt syn ikkje av slik art at det kan få negative konsekvensar for dei.
Vurdering av PedIT som verktøy for avisproduksjon
Etter en iherdig innsats og med et godt samarbeid med Norsk Nettskole under denne prosessen fikk vi endelig et solid og godt resultat i form av en ferdig nettavis. Både design og utseende ble til et sammenfattet produkt som vi kunne være godt fornøyd med. Den største utfordringen gjennom dette prosjektet og de ukene vi hadde til rådighet lå på det tekniske planet. PedIT som verktøy for et slikt oppdrag/prosjekt er bare noe gjennom min erfaring jeg kan understreke med at dette ikke er et plattform/verktøy som er særlig brukervennlig for pedagogisk bruk i grunnskolen for sammenlignet prosjekt. Alt for mange tekniske utfordringer som f. eks html koding, design tilpassning, støtte for lagring osv. Det meste vi slet med gjennom denne prosessen var at PedIT helst ville gjøre som den selv ville mens våre handlinger og begrensinger ble automatisk overstyrt og tilbakestilt ved flere anledninger. Bilder og artikler forsvant periodisk og menystyringen i selve avisen hadde en stygg tendens til å flytte på seg med variert mellomrom. Vår tid gikk i forholdet 70/30 til support hos Norsk Nettskole og ikke til selve arbeidet. Det estetiske sluttprodukt var godkjent i gruppen.
fredag 5. mars 2010
Habla norsk og fransk
Frankrike, Fransk, franskmenn, fransker..........
Tygger man lenge nok på dette så blir man ikke bare tullete i hodet men også høyest usikker på seg selv, det ble i alle fall jeg, såpass kan jeg jo innrømme!
Satt å så OL, joda ikke uvanlig det i disse tider, men det som spant seg videre var vel heller litt utenom det vanlige. Når man har vært samboere med hverandre i snart 10 år så får man en tendens til å diskutere om alt mulig, og det skal ikke mye til før små ting blir litt større he he (dog ikke denne gang)..
Så hvorfor er jeg tullete i hodet nå, jo disse franskemennene selvsagt.
Jeg kom til skade å si til min samboer at disse frankane burde hatt lysblå dresser i stil med flagg og nasjon! Som du sikkert leste så kom det inn en anelse ny-norsk ved at fransk fikk ane fremfor ene. Pirk i mine øyne, men som østlending på Sunnmøre er det klart at noen merker det. By gones... Det som igjen ble et hottere tema var følgende ord.. Franskene (her uten dialekt) Min bedre motpart sa at jeg nå har lært meg babynorsk og at barnespråket var det enste som inneholdt ordet franskene eller franskane på ny-norsk
Fransk meg her og fransk meg der tenkte jeg, hva var egentlig riktig ord.
Mens jeg summet meg sammen og dum som jeg var begynte å spinne dette rundt i hodet og dra frem gamle bøyeformer i fortid, nåtid osv.. Dra bunden form og ubunden form opp i alt dette med hu kjønn og hann kjønn og ditt og datt, mon tro du hva som skjedde? Joda, fransk ble ikke lenger et skikkelig ord, og ordet franskmenn ble jo mer eller mindre en irritasjon og et stort vekttall for likestillingskampen.
Hva med franske damer? kaller vi dem franskmenn også i flertall eller kaller vi dem fransker, er ordet fransker egentlig et riktig ord? Vi hadde franske franc og sa franske, vi sier vi skal friske opp fransken, men er fransken en riktig formulering
Franske menn eller fransker på kort form
Fransker eller franskene, franskar eller franskane, kan jeg si franskene også?
Så habla habla meg, du skjønner sikkert nå hvorfor det går rundt for meg, hæ? Deg også ja, joda tenkte meg det hi hi.
Tygger man lenge nok på dette så blir man ikke bare tullete i hodet men også høyest usikker på seg selv, det ble i alle fall jeg, såpass kan jeg jo innrømme!
Satt å så OL, joda ikke uvanlig det i disse tider, men det som spant seg videre var vel heller litt utenom det vanlige. Når man har vært samboere med hverandre i snart 10 år så får man en tendens til å diskutere om alt mulig, og det skal ikke mye til før små ting blir litt større he he (dog ikke denne gang)..
Så hvorfor er jeg tullete i hodet nå, jo disse franskemennene selvsagt.
Jeg kom til skade å si til min samboer at disse frankane burde hatt lysblå dresser i stil med flagg og nasjon! Som du sikkert leste så kom det inn en anelse ny-norsk ved at fransk fikk ane fremfor ene. Pirk i mine øyne, men som østlending på Sunnmøre er det klart at noen merker det. By gones... Det som igjen ble et hottere tema var følgende ord.. Franskene (her uten dialekt) Min bedre motpart sa at jeg nå har lært meg babynorsk og at barnespråket var det enste som inneholdt ordet franskene eller franskane på ny-norsk
Fransk meg her og fransk meg der tenkte jeg, hva var egentlig riktig ord.
Mens jeg summet meg sammen og dum som jeg var begynte å spinne dette rundt i hodet og dra frem gamle bøyeformer i fortid, nåtid osv.. Dra bunden form og ubunden form opp i alt dette med hu kjønn og hann kjønn og ditt og datt, mon tro du hva som skjedde? Joda, fransk ble ikke lenger et skikkelig ord, og ordet franskmenn ble jo mer eller mindre en irritasjon og et stort vekttall for likestillingskampen.
Hva med franske damer? kaller vi dem franskmenn også i flertall eller kaller vi dem fransker, er ordet fransker egentlig et riktig ord? Vi hadde franske franc og sa franske, vi sier vi skal friske opp fransken, men er fransken en riktig formulering
Franske menn eller fransker på kort form
Fransker eller franskene, franskar eller franskane, kan jeg si franskene også?
Så habla habla meg, du skjønner sikkert nå hvorfor det går rundt for meg, hæ? Deg også ja, joda tenkte meg det hi hi.
mandag 22. februar 2010
Sounds of the underground
Det har vært stor fokus på sammensatte tekster det siste året for meg, dette har både vært int. å morsomt, nye sider har kommet frem i lyset og gamle sider har blitt glemt. Inn under denne sjangeren kom jeg over en oppgave som hørtes moro ut og fremgikk slik.
1. Jeg skulle ta for meg et valgt program og lage en sammensatt tekst, dra paralleler mot skole og læreplaner samt gi dette en real vurdering for videre utvikling og praktisk bruk i undervisning.
Jaja men sa han gitt, dette skal jo bli en real utfordring.. Hovedvalget falt på programmet Aviary som er et nettbasert program med rent og pent grensesnitt og brukervennlighet. Best av alt, et program som jeg ikke behøver å laste ned til maskinen eller betale for. Bakdelen er at jeg atter en gang må inn å registrere navn, epost adresse og et valgt passord på nett, med andre ord nok et digitalt fotspor på Internett (not a huge fan)
Men når det er nevnt, her skal en altså lage en musikk fil bestående av filer ( såkalte creative commons filer) som er opphavsrettig løsrivet og gir meg som bruker fri rett til å benytte dette i min kreasjon, lyd filer som allrede er tilgjengelig i "online programmet" Aviary. Programmet er altså en solid audio editor hvor man også har lov og mulighet til å legge til egen produserte lyder, sanger osv. Dette må en selsagt stå innefor selv, gi CC tillatelse osv. Med din og andres tilatelse kan man bygge på hverandres jobb og dermed få et solid produkt til slutt, dog lite trolig at noen vil produsere mer på mitt verk, for i mine øyne ble det perfekt he he. Har jo tross alt ikke noen form for musikalske gener eller sanser!
Programmet var enkelt, i alle fall for meg, tidligere har jeg vært innom program av samme grad, bare på maskin og langt fra gratis, det være seg program som "Music 2000" som jeg forsatt har (glis) og Ejay (http://www.ejay-store.eu/index.html) og alt det der. Med få ord; Program som gjør det samme, det lager musikk ved å sette sammen audio filer i et byggekloss system, faktisk veldig artig og lærerrikt.
Først mitt prosjekt hos Aviary Online:
Du finner Aviary siden ved å trykke på linken under
http://aviary.com/artists/tknudsen/creations/sounds_of_the_underground
Her er link til selve sangen hos Aviary
1. Jeg skulle ta for meg et valgt program og lage en sammensatt tekst, dra paralleler mot skole og læreplaner samt gi dette en real vurdering for videre utvikling og praktisk bruk i undervisning.
Jaja men sa han gitt, dette skal jo bli en real utfordring.. Hovedvalget falt på programmet Aviary som er et nettbasert program med rent og pent grensesnitt og brukervennlighet. Best av alt, et program som jeg ikke behøver å laste ned til maskinen eller betale for. Bakdelen er at jeg atter en gang må inn å registrere navn, epost adresse og et valgt passord på nett, med andre ord nok et digitalt fotspor på Internett (not a huge fan)
Men når det er nevnt, her skal en altså lage en musikk fil bestående av filer ( såkalte creative commons filer) som er opphavsrettig løsrivet og gir meg som bruker fri rett til å benytte dette i min kreasjon, lyd filer som allrede er tilgjengelig i "online programmet" Aviary. Programmet er altså en solid audio editor hvor man også har lov og mulighet til å legge til egen produserte lyder, sanger osv. Dette må en selsagt stå innefor selv, gi CC tillatelse osv. Med din og andres tilatelse kan man bygge på hverandres jobb og dermed få et solid produkt til slutt, dog lite trolig at noen vil produsere mer på mitt verk, for i mine øyne ble det perfekt he he. Har jo tross alt ikke noen form for musikalske gener eller sanser!
Programmet var enkelt, i alle fall for meg, tidligere har jeg vært innom program av samme grad, bare på maskin og langt fra gratis, det være seg program som "Music 2000" som jeg forsatt har (glis) og Ejay (http://www.ejay-store.eu/index.html) og alt det der. Med få ord; Program som gjør det samme, det lager musikk ved å sette sammen audio filer i et byggekloss system, faktisk veldig artig og lærerrikt.
Først mitt prosjekt hos Aviary Online:
Du finner Aviary siden ved å trykke på linken under
http://aviary.com/artists/tknudsen/creations/sounds_of_the_underground
Her er link til selve sangen hos Aviary
sounds of the underground.egg
Her kan du laste ned MP3 sangen
http://tknudsen.com/skole/sounds_of_the_underground.mp3
Som sagt veldg moro men lite profesjonell he he. Det viktige her er nå ikke å være så flink men å utfolde seg kreativt ved bruk av sammensatte tekster, for lyd er jo tross alt sammensatt tekst i dette tilfellet, lydfiler satt sammen til en stor fil.
Så hva kan jeg bruke dette til i skolen?
Vel på 7 trinn er jo dette noe av hva elevene skal gjøre:
" i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk." ( UDIR, 2006)
Riktig nok blir vel dette litt i det vansklige laget, og slev om målet er best rettet mot 10 trinn ser jeg ikke grunn for at elever i lavere trinn også med veiledning ikke skal få til dette.
Jeg ser også fordelen med noe slikt at man kan på sikt bruke musikk timer, norsktimer, engelsk timer osv. på å spille inn lyder, musikk, historier og m.m for å lage sammensatte tekster bestående av lyd, noe man igjen kan overføre til samskrivnings dokument som f.eks google docs.
Så alt i alt, dette er faktisk noe å se videre på og lære mer om, anbefaler alle å gjøre det samme enten lydproduksjonen ble bra eller ei.
Her kan du laste ned MP3 sangen
http://tknudsen.com/skole/sounds_of_the_underground.mp3
Som sagt veldg moro men lite profesjonell he he. Det viktige her er nå ikke å være så flink men å utfolde seg kreativt ved bruk av sammensatte tekster, for lyd er jo tross alt sammensatt tekst i dette tilfellet, lydfiler satt sammen til en stor fil.
Så hva kan jeg bruke dette til i skolen?
Vel på 7 trinn er jo dette noe av hva elevene skal gjøre:
" i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk." ( UDIR, 2006)
Riktig nok blir vel dette litt i det vansklige laget, og slev om målet er best rettet mot 10 trinn ser jeg ikke grunn for at elever i lavere trinn også med veiledning ikke skal få til dette.
Jeg ser også fordelen med noe slikt at man kan på sikt bruke musikk timer, norsktimer, engelsk timer osv. på å spille inn lyder, musikk, historier og m.m for å lage sammensatte tekster bestående av lyd, noe man igjen kan overføre til samskrivnings dokument som f.eks google docs.
Så alt i alt, dette er faktisk noe å se videre på og lære mer om, anbefaler alle å gjøre det samme enten lydproduksjonen ble bra eller ei.
Internett, studier og kritisk bruk
Gjennom DKL studiene kan vi si vi får mange nyttig tips til ulike program som finnes ute i nettedderkoppens klebrige vev. Men er alt like godt tilrettelagt og fornuftig er et solid spørmål man må stille seg? Jeg kan vel på mange måter innrømme at jeg er en solid data nerd som i den grad er positivt rettet, jeg er teknologi interessert og svært software (programvare) orientert. Jeg elsker å søke meg frem til nye programvarer som kan gjøre hverdagen lettere, gjøre de daglige arbeidsoppgaver og organisering lettere. Dessuten ELSKER jeg det å installere, prøve og forske på nye programvare etterhvert som de kommer ut. Men og da uthever jeg ordet MEN, det ligger mye bak erfaring valgene og jeg opplever mye kritisk tankegang til dette både i forkant og retrospektivt.
Det er derfor ikke alltid like greit å være en datanerd som meg, for med nye og mye programvare mister man fort oversikten over hva som var bra og hva som var dårlig, i tillegg står man jo alltid i fare for å miste kontrollen med tanke på virus, trojanske hester, ormer og andre ondsinnede programmer som helt klart ikke har samme agenda som meg. Men gevinsten i form av å kunne "pakke opp" en ny presang hver dag er langt større en faren med å få noe infisert på maskinen. Her må sunn fornuft inn med bred spade og man må virkelig dra nytte av de digitale ferdighetene man har karret til seg opp gjennom årene.
Det er derfor jeg nå med stor bekymring og litt fobiangst opplever en svak personlig negativ holdning til hvordan DKL studiene er lagt opp, ikke av grunnleggende verdier men på et synelig og personlig plan. Vi må gjennom mange ulike program som "foreleserne " velger ut for oss med tanke på at vi skal på sikt lære dette, og vidreføre dette igjen til andre. Vi som voksne har jo måtte tre inn i den digitale verden fordi den mer eller mindre har blitt tvunget på oss, barn i dagens samfunn har positivt nok fått dette inn med morsmelken og er dermed fult ut integrert til forskjell for oss selv. Ole Erstad kommer innom denne problemstillingen i boken -Digital kompetanse i skolen, en innføring (2008) hvor han så elegant setter forskjellene i perspektiv. Han sier i boken at vi voksne har en stygg tendens til å sette vår egen oppvekst opp mot dagens generasjonsoppvekst og dermed blir den synergien helt forskjellig. Vi glemmer derfor det faktum at det er ikke vi som er forskjellig, men samfunnet rundt oss bare har forandret seg og da særlig med tanke på teknolgien.
Vi var kanskje mer sunnere, men smartere var vi antatt ikke, slik velger jeg å se det!
Jeg tror derfor at Erstad har rett, for det er jo helt klart tydelig at det er vi som voksengenerasjon som har den største utfordringen med å ta i bruk nye programmer, nye kompetanser osv. da særlig med tanke på den digitale. Det er først her jeg mener min litt skeptiske og kritiske holdning fort strider mot min egen filosofi,
her må også ty til litt dobbelt moral i det jeg nå innrømmer at vi som voksengenerasjon " bør ta læredom" av de unge og faktisk ta del i og bruke dagens programvare som våre forelsere så elskverdig fremtyder oss til å bruke. Vi så ikke bli redd for å lære nye ting og dermed stå i fare for å bli bedre rustet som lærer, foreldre eller medmenneske, tross skeptisismen og angsten vår. Men og her kommer MEN med utheving inn:
Etter en 8 timer lang reformatering av maskinen med reinstallasjon av operativsystem, nye program osv. sitter jeg med flaskehalsen i hånd og ønsker bare at noen andre skal snurre og peke på hva jeg skal og ikke skal installere, for med datakræsj kommer ofte en litt anti-tolerant holdning til hva man bør og ikke bør ha installert igjen på maskinen. Hva gikk galt og hvorfor, hvilket program sviktet og hvorfor var jeg ikke flinkere til å ta backup, et spørsmål som alltid vil forfølge oss.
Installering av nye programvare og registrering på sider med ulike nettbaserte verktøy er kultur, det er også en ukultur som utfordrer digital kompetansen i høyeste grad. Digital kompetanse for meg er ikke bare det å forstå hvordan et program fungerer, eller ha evnen til å sette seg inn i komplekse system, digitalt behandle bilder og tekster. Men det handler mer om den kulturelle verdenen rundt alt dette! Teknologi kulturen, ferdighetskulturen, kunnskapskulturen, mediekulturen, nettsamfunnskulturen, kompetansebygging og relasjonsverdier i form av interasksjon og digital integrering. Alt bare fancy ord på det jeg kaller "den teknologiske hverdag," for det er med digitalkultur vi i dagens samfunn former oss som menneske. For det er som delere og brukere på den teknologiske arena vi i fremtiden vil innse at vår kultur som barn faktisk er temmelig likt den digitale kulturen som former våre barn i dag.
Så hva med kulturen til det studiet vi jeg nå går på slik som jeg innledningsvis touchet inn på, hva med deling og brukerkulturen på nett osv. Er det ikke her den kritiske analysen bør komme inn? Jeg mener helt klart ja til dette og min stemme må derfor ligge i det å være absolutt kritisk til dette med å registrere nye program, selv om det går på tvers at filosofien "learning by doing". Det å måtte registrere seg over alt på Internett bare for å tilegne seg ny kompetanse er noe vi gjennom dette kurset blir utfordret på, kan det være skadelig? Vel helt klart mener jeg, så trå varsomt..
For vi må trå forsiktig i den digitale nye hverdagen, vi må bli skeptisk motivert og sikre oss mot å bli digitalt terrorisert av unyttig og skadelige programvare. For det finnes tross alt mennesker som ikke har samme agenda som oss, mennesker som tydelig vil oss og maskinene våre vondt. Dette gjør de via teknologi vi forsøker å beherske på en så utspekulert måte at vi som vanlige mennesker ikke alltid forstår. Når vi da gjennom dette kurset blir nødt til å interaktere med ulike medier som vi normalt ikke ville vært borti fra før, byr bare på ekstra utfordringer i forhold til sikkerheten vår på nett. Vi må registrere oss med brukernavn og passord på enda flere sider en nødvendig og dermed må vi gjennom dette studiet spre våre digitale fotspor utover et enda bredere spekter på Internett, det er her min nåværende skeptisk ligger og fobiangsten jeg innledningsvis ymtet frempå om.
Til slutt etter å ha poengtert min skeptiske tankegang med å si følgende til massene: Med nyervervet kunnskap lister jeg meg rundt i traktene hvor nettgeriljaen hersker og faren for å bli angrepet er ekstra stor, jeg anbefaler alle om å trå forsiktig, og gjerne lese stikartet eksta godt slik at dere ikke havner inn i fiendens leier med spørsmålstegnet over hode og kartet opp ned.
" The battle for the survival of man as a responsible being in the Communication Era is not to be won where the communication originates, but where it arrives " (Eco 1987:142, 144)
Med dette sitatet avslutter jeg med mine to tankespørmålet:
Kan vi klare å være mediekritisk i dette stuidet når våre forelsere ber oss om å registrere oss her og der eller ta i bruk ditt og datt av programvare som er pensumrelatert i forhold til våre digitale kompetanse progressjon?
Er det forsatt trygt å være en datanerd i dagens nettsamfunn?
Kilder:
Eco, U. (1987) Travels in Hyperreality, Picador, London
Erstad, O (2008) - Digital kompetanse i skolen -en innføring, 3 opplag, 2008, ISBN 978-82-15-00196-8, Universitetsforlaget, Oslo
Det er derfor ikke alltid like greit å være en datanerd som meg, for med nye og mye programvare mister man fort oversikten over hva som var bra og hva som var dårlig, i tillegg står man jo alltid i fare for å miste kontrollen med tanke på virus, trojanske hester, ormer og andre ondsinnede programmer som helt klart ikke har samme agenda som meg. Men gevinsten i form av å kunne "pakke opp" en ny presang hver dag er langt større en faren med å få noe infisert på maskinen. Her må sunn fornuft inn med bred spade og man må virkelig dra nytte av de digitale ferdighetene man har karret til seg opp gjennom årene.
Det er derfor jeg nå med stor bekymring og litt fobiangst opplever en svak personlig negativ holdning til hvordan DKL studiene er lagt opp, ikke av grunnleggende verdier men på et synelig og personlig plan. Vi må gjennom mange ulike program som "foreleserne " velger ut for oss med tanke på at vi skal på sikt lære dette, og vidreføre dette igjen til andre. Vi som voksne har jo måtte tre inn i den digitale verden fordi den mer eller mindre har blitt tvunget på oss, barn i dagens samfunn har positivt nok fått dette inn med morsmelken og er dermed fult ut integrert til forskjell for oss selv. Ole Erstad kommer innom denne problemstillingen i boken -Digital kompetanse i skolen, en innføring (2008) hvor han så elegant setter forskjellene i perspektiv. Han sier i boken at vi voksne har en stygg tendens til å sette vår egen oppvekst opp mot dagens generasjonsoppvekst og dermed blir den synergien helt forskjellig. Vi glemmer derfor det faktum at det er ikke vi som er forskjellig, men samfunnet rundt oss bare har forandret seg og da særlig med tanke på teknolgien.
Vi var kanskje mer sunnere, men smartere var vi antatt ikke, slik velger jeg å se det!
Jeg tror derfor at Erstad har rett, for det er jo helt klart tydelig at det er vi som voksengenerasjon som har den største utfordringen med å ta i bruk nye programmer, nye kompetanser osv. da særlig med tanke på den digitale. Det er først her jeg mener min litt skeptiske og kritiske holdning fort strider mot min egen filosofi,
her må også ty til litt dobbelt moral i det jeg nå innrømmer at vi som voksengenerasjon " bør ta læredom" av de unge og faktisk ta del i og bruke dagens programvare som våre forelsere så elskverdig fremtyder oss til å bruke. Vi så ikke bli redd for å lære nye ting og dermed stå i fare for å bli bedre rustet som lærer, foreldre eller medmenneske, tross skeptisismen og angsten vår. Men og her kommer MEN med utheving inn:
Etter en 8 timer lang reformatering av maskinen med reinstallasjon av operativsystem, nye program osv. sitter jeg med flaskehalsen i hånd og ønsker bare at noen andre skal snurre og peke på hva jeg skal og ikke skal installere, for med datakræsj kommer ofte en litt anti-tolerant holdning til hva man bør og ikke bør ha installert igjen på maskinen. Hva gikk galt og hvorfor, hvilket program sviktet og hvorfor var jeg ikke flinkere til å ta backup, et spørsmål som alltid vil forfølge oss.
Installering av nye programvare og registrering på sider med ulike nettbaserte verktøy er kultur, det er også en ukultur som utfordrer digital kompetansen i høyeste grad. Digital kompetanse for meg er ikke bare det å forstå hvordan et program fungerer, eller ha evnen til å sette seg inn i komplekse system, digitalt behandle bilder og tekster. Men det handler mer om den kulturelle verdenen rundt alt dette! Teknologi kulturen, ferdighetskulturen, kunnskapskulturen, mediekulturen, nettsamfunnskulturen, kompetansebygging og relasjonsverdier i form av interasksjon og digital integrering. Alt bare fancy ord på det jeg kaller "den teknologiske hverdag," for det er med digitalkultur vi i dagens samfunn former oss som menneske. For det er som delere og brukere på den teknologiske arena vi i fremtiden vil innse at vår kultur som barn faktisk er temmelig likt den digitale kulturen som former våre barn i dag.
Så hva med kulturen til det studiet vi jeg nå går på slik som jeg innledningsvis touchet inn på, hva med deling og brukerkulturen på nett osv. Er det ikke her den kritiske analysen bør komme inn? Jeg mener helt klart ja til dette og min stemme må derfor ligge i det å være absolutt kritisk til dette med å registrere nye program, selv om det går på tvers at filosofien "learning by doing". Det å måtte registrere seg over alt på Internett bare for å tilegne seg ny kompetanse er noe vi gjennom dette kurset blir utfordret på, kan det være skadelig? Vel helt klart mener jeg, så trå varsomt..
For vi må trå forsiktig i den digitale nye hverdagen, vi må bli skeptisk motivert og sikre oss mot å bli digitalt terrorisert av unyttig og skadelige programvare. For det finnes tross alt mennesker som ikke har samme agenda som oss, mennesker som tydelig vil oss og maskinene våre vondt. Dette gjør de via teknologi vi forsøker å beherske på en så utspekulert måte at vi som vanlige mennesker ikke alltid forstår. Når vi da gjennom dette kurset blir nødt til å interaktere med ulike medier som vi normalt ikke ville vært borti fra før, byr bare på ekstra utfordringer i forhold til sikkerheten vår på nett. Vi må registrere oss med brukernavn og passord på enda flere sider en nødvendig og dermed må vi gjennom dette studiet spre våre digitale fotspor utover et enda bredere spekter på Internett, det er her min nåværende skeptisk ligger og fobiangsten jeg innledningsvis ymtet frempå om.
Til slutt etter å ha poengtert min skeptiske tankegang med å si følgende til massene: Med nyervervet kunnskap lister jeg meg rundt i traktene hvor nettgeriljaen hersker og faren for å bli angrepet er ekstra stor, jeg anbefaler alle om å trå forsiktig, og gjerne lese stikartet eksta godt slik at dere ikke havner inn i fiendens leier med spørsmålstegnet over hode og kartet opp ned.
" The battle for the survival of man as a responsible being in the Communication Era is not to be won where the communication originates, but where it arrives " (Eco 1987:142, 144)
Med dette sitatet avslutter jeg med mine to tankespørmålet:
Kan vi klare å være mediekritisk i dette stuidet når våre forelsere ber oss om å registrere oss her og der eller ta i bruk ditt og datt av programvare som er pensumrelatert i forhold til våre digitale kompetanse progressjon?
Er det forsatt trygt å være en datanerd i dagens nettsamfunn?
Kilder:
Eco, U. (1987) Travels in Hyperreality, Picador, London
Erstad, O (2008) - Digital kompetanse i skolen -en innføring, 3 opplag, 2008, ISBN 978-82-15-00196-8, Universitetsforlaget, Oslo
mandag 18. januar 2010
Mediakritisk holdning og dannelse
Vi har kommet langt og lengere enn langt i vår egen teknologiske arverekke, det kan diskuteres om vi nå befinner oss i fremtiden eller ei, men teknologisk befinner vi oss lagt fra min barndoms intuitive marked.
Media er på lagt nær ikke hva det var og fremskrittet er på sin side ikke tilstrekkelig gjengjennelig for folk flest. Vi lever ikke lenger i et samfunn hvor lek og moro blant gutter og jenter preger ettermiddagen vår, lek har blitt byttet ut med informasjon, kjedsomhet og en dans på roser som mest ligner på et solid sammenstøt på motorveien.
Vi sier vi må forandre oss i takt med utvikling og interessegrunnlag, men hvor stabilt fornuftig er dette egentlig? Vi har på vår side en plikt å pedagogisk veilede våre elever etter riktig dannelsesprogram, sørge for at deres fremtid og læring blir på sett og vis et grunnlag for videre utvikling, som Stortingsmelding nr.30 forteller oss så definerer vi kompetanse som evnen til å forstå komplekse utfordringer. Så hvilke kompetanser får vi brukt for nå og i fremtiden lyder spørsmålet, hvilke etiske faktorer bør være grunnpilarer for hvordan dannelsesprosessen skal utvikles og forfølges?
Det er helt klart viktig å finne en balanse gang i dagens medie tilnærming, både etisk og praktisk bør det være en linear fortoning mot det sentrale dømmende og rettledende. Vi bør bruke bredspekteret av kunnskap og teknologisk frihet til å sammenstille en gylden vei, legge føringen på en måte som gir mest mulig dybde og støtte for at våre elever skal få både beskyttelse, verdiøkning og korrekt dannelsegrunnlag for fremtiden.
I boken Mediedanning og mediepedagogikk belyser Vattenranta. S de to ulike diskusjonene som helt klart er et essensielt tema i mediedanningen, pedagogikken og vår tilnærming til mediehysteriet omkring våre barn og unge, han skildrer her to sider av en betent sene nemlig begeistringen av IKT der den opertuniske gleden barn og unge har med dagens teknologi og fremtidens intuitive nye produkter skaper en ny bedre og langt mer effektivisert begeistring og effektivitet over stimulert lek og læring. Videre belyser han også at diskusjonen samtidig har en negativ side som her stopper opp og advarer mot en hvis bakside av teknologiene og massemediene. Våre barn og unge får visse risikofaktorer med på kjøpet og på den måten fremtvinger i form av avhengighet, voldelig adferd og asosiale tendenser ulike etisk negative dannelseprosesser som uten videre vil innvirke negativt og ikke-målrettet på de unge i samfunnet.
Har vi så kommet så langt at teknolgien har hentet oss inn, forbi gått oss osv.. er det slik så at det er opp til oss å innhente teknologien? Vel det er uten tvil enighet om at vi må få et nærmere ståsted i utdanning og at denne nedgravningen i elevens læring bør være av sterk karakter og med solide pilarer og fundamentiske holdepunkter i både læreplan og lærerstab.
Balansegangen i en slik nytenkning av dannelsesprosessen er at man bør gjøre flere ulike handlinger i samme retning, ta vare på tradisjonelle mønster som gir utfoldelse i form av fysiske og psykiske gevinster, lar våre barn skille fakta og fantasi mens man samtidig gir dem nok utfoldelse til å mestre sine egne forventninger til samfunnet generelt. Som voksen glemmer en ofte at barn og unge har en effektiv læringskurve og at inntrykk og forståelse gjennom ting som media ofte forsterkes fra et tidlig stadie, man tviholder på retten til å nekte barn og unge å ta del i de voksnes liv, dette litt for å spare oss selv, frarøve barna sin rett til å bruke opp mer av de gylde " voksen timene" og samtidig beskytte barn og unge mot alle feilene vi voksne gjør.
Er det da rett og nekte barn og unge billett til å lære av de voksnes liv, blir det da krisemaksimering av å selektivt bestemme hva de unge har lov til og ikke lov til å gjøre på f.eks.. Internett?
Jeg tror og mener vi må fra et tidlig tidspunkt lære barn og velge riktig, lære dem å forstå de etiske valgene de gjør, konsekvenser av negative handlinger og lære dem å forstå de skrevne og uskrevne lover og regler samfunnet byr på.
Slik dagens samfunn har blitt har vi blåst etikk og normer til himmels med en kraftpakke av underbyggende kompetanse i skolen, vi har i dag en svak lærerstab som mankohåndterer utfordringer og ser ei dannelsesprosesser på måter som minner om fremtid, sjelden ser risiko og utfordringen før det er forsent. Er det da læreren sin feil eller er det samfunnet sin feil at det har blitt sånn? Hva da med våre folkevalgte, er det ikke dem sitt ansvar også?
Jeg tror boken Mediadanning og mediepedagogikk sine første 2 kapittel peker på en svært viktig faktor og på sin side omtaler en og samme sak, dog med ulike virkemidler og ståsted, faktoren som er så viktig kan beskrives med et ord:
"Media Criticism"
Vi må lære å håndtere informasjon og teknologi på en slik måte at vi stiller oss kritisk til enhver handling og ethver inntrykk vi får, enten det er gjennom pensumsartikkler, fagstoff, Internett og TV, radio osv..
Vi må lære være elever til å bli en del av mediekulturen gjennom i felleskap gi en bred dannelsesprosess som gir utfoldelse av kritisk vurderings evne slik at barn og unge lærer seg fra et tidlig tidspunkt å se på omverdnen med kritisk fortoning og latent etisk/kritisk holdnig til mediene.
Vi må lære og inkludere, interaktere og implementere medie i våre tilnærmende kompetanser, enten det er i skole eller det daglige liv, vi må skille hårene over kammen og filtrere sanser og inntrykk, først da vil vi bli en mediedannet samfunn som er bygget på kognitiv kritisisme.
Media er på lagt nær ikke hva det var og fremskrittet er på sin side ikke tilstrekkelig gjengjennelig for folk flest. Vi lever ikke lenger i et samfunn hvor lek og moro blant gutter og jenter preger ettermiddagen vår, lek har blitt byttet ut med informasjon, kjedsomhet og en dans på roser som mest ligner på et solid sammenstøt på motorveien.
Vi sier vi må forandre oss i takt med utvikling og interessegrunnlag, men hvor stabilt fornuftig er dette egentlig? Vi har på vår side en plikt å pedagogisk veilede våre elever etter riktig dannelsesprogram, sørge for at deres fremtid og læring blir på sett og vis et grunnlag for videre utvikling, som Stortingsmelding nr.30 forteller oss så definerer vi kompetanse som evnen til å forstå komplekse utfordringer. Så hvilke kompetanser får vi brukt for nå og i fremtiden lyder spørsmålet, hvilke etiske faktorer bør være grunnpilarer for hvordan dannelsesprosessen skal utvikles og forfølges?
Det er helt klart viktig å finne en balanse gang i dagens medie tilnærming, både etisk og praktisk bør det være en linear fortoning mot det sentrale dømmende og rettledende. Vi bør bruke bredspekteret av kunnskap og teknologisk frihet til å sammenstille en gylden vei, legge føringen på en måte som gir mest mulig dybde og støtte for at våre elever skal få både beskyttelse, verdiøkning og korrekt dannelsegrunnlag for fremtiden.
I boken Mediedanning og mediepedagogikk belyser Vattenranta. S de to ulike diskusjonene som helt klart er et essensielt tema i mediedanningen, pedagogikken og vår tilnærming til mediehysteriet omkring våre barn og unge, han skildrer her to sider av en betent sene nemlig begeistringen av IKT der den opertuniske gleden barn og unge har med dagens teknologi og fremtidens intuitive nye produkter skaper en ny bedre og langt mer effektivisert begeistring og effektivitet over stimulert lek og læring. Videre belyser han også at diskusjonen samtidig har en negativ side som her stopper opp og advarer mot en hvis bakside av teknologiene og massemediene. Våre barn og unge får visse risikofaktorer med på kjøpet og på den måten fremtvinger i form av avhengighet, voldelig adferd og asosiale tendenser ulike etisk negative dannelseprosesser som uten videre vil innvirke negativt og ikke-målrettet på de unge i samfunnet.
Har vi så kommet så langt at teknolgien har hentet oss inn, forbi gått oss osv.. er det slik så at det er opp til oss å innhente teknologien? Vel det er uten tvil enighet om at vi må få et nærmere ståsted i utdanning og at denne nedgravningen i elevens læring bør være av sterk karakter og med solide pilarer og fundamentiske holdepunkter i både læreplan og lærerstab.
Balansegangen i en slik nytenkning av dannelsesprosessen er at man bør gjøre flere ulike handlinger i samme retning, ta vare på tradisjonelle mønster som gir utfoldelse i form av fysiske og psykiske gevinster, lar våre barn skille fakta og fantasi mens man samtidig gir dem nok utfoldelse til å mestre sine egne forventninger til samfunnet generelt. Som voksen glemmer en ofte at barn og unge har en effektiv læringskurve og at inntrykk og forståelse gjennom ting som media ofte forsterkes fra et tidlig stadie, man tviholder på retten til å nekte barn og unge å ta del i de voksnes liv, dette litt for å spare oss selv, frarøve barna sin rett til å bruke opp mer av de gylde " voksen timene" og samtidig beskytte barn og unge mot alle feilene vi voksne gjør.
Er det da rett og nekte barn og unge billett til å lære av de voksnes liv, blir det da krisemaksimering av å selektivt bestemme hva de unge har lov til og ikke lov til å gjøre på f.eks.. Internett?
Jeg tror og mener vi må fra et tidlig tidspunkt lære barn og velge riktig, lære dem å forstå de etiske valgene de gjør, konsekvenser av negative handlinger og lære dem å forstå de skrevne og uskrevne lover og regler samfunnet byr på.
Slik dagens samfunn har blitt har vi blåst etikk og normer til himmels med en kraftpakke av underbyggende kompetanse i skolen, vi har i dag en svak lærerstab som mankohåndterer utfordringer og ser ei dannelsesprosesser på måter som minner om fremtid, sjelden ser risiko og utfordringen før det er forsent. Er det da læreren sin feil eller er det samfunnet sin feil at det har blitt sånn? Hva da med våre folkevalgte, er det ikke dem sitt ansvar også?
Jeg tror boken Mediadanning og mediepedagogikk sine første 2 kapittel peker på en svært viktig faktor og på sin side omtaler en og samme sak, dog med ulike virkemidler og ståsted, faktoren som er så viktig kan beskrives med et ord:
"Media Criticism"
Vi må lære å håndtere informasjon og teknologi på en slik måte at vi stiller oss kritisk til enhver handling og ethver inntrykk vi får, enten det er gjennom pensumsartikkler, fagstoff, Internett og TV, radio osv..
Vi må lære være elever til å bli en del av mediekulturen gjennom i felleskap gi en bred dannelsesprosess som gir utfoldelse av kritisk vurderings evne slik at barn og unge lærer seg fra et tidlig tidspunkt å se på omverdnen med kritisk fortoning og latent etisk/kritisk holdnig til mediene.
Vi må lære og inkludere, interaktere og implementere medie i våre tilnærmende kompetanser, enten det er i skole eller det daglige liv, vi må skille hårene over kammen og filtrere sanser og inntrykk, først da vil vi bli en mediedannet samfunn som er bygget på kognitiv kritisisme.
mandag 11. januar 2010
Sosiale nettsamfunn
Facebook, Twitter og Youtube er de tre store kjente, disse har jeg valgt fordi jeg har vært en trofast bruker av disse i de seneste årene og på hver sin måte gir de meg en bredde i måten jeg får utfoldet meg på nett, i tillegg til dette er jeg en ivrig deltager på ulike nettsamfunn som for eksempel www.flightsim.no, www.photosight.org, www.dphotographer.com osv..
Jeg valgte å melde meg inn i disse mediene av den grunn at mine venner og bekjente skal kunne holde kontakten med meg siden jeg nå er bosatt en langt stykke unna mitt opprinnelige oppvektssted/fødested. Jeg tviholder på den mulighet til forsatt å ha daglig kontakt uten å måtte ty til en lang reisevei, dyre telefonsamtaler eller utallige tekst og epost meldinger. Dog savner jeg mer interaktivitet i form av Skype og andre netttelefoner men sett i det store og hele så byr disse mediene på hver sin måte en kunnskap og breddevalgfrihet som jeg ikke ville fått på samme måte før.
Facebook:
Dette er et sosialt interaktivt nettsted, en porteføljemetodikk i den form av at man tar del i et ineraktivt samfunn, deler bilder og daglige historier, hendelser og samtaler. I startfasten var det mest oppjagede å søke etter kjente og til dels ukjente venner og bekjente, det var en intern kamp å huske alle man har blitt kjent med opp gjennom tiden og sette disse inn i kronologisk rekkefølge. Her fikk en selvsagt god hjelp fra andre som igjen hadde den og den på sin kontakt liste, andre mennesker husker bedre og på den måten får man kontakt med mennesker man kanskje hadde glemt.
Videre lå det mye dill dall i startfasen i form av spill, gadget, applikasjoner osv, dette har i senere tid blitt byttet ut med nøkternhet, varsomhet og sikkerhet. Flere og flere artikler spådde uråd i form av brudd på kopibeskyttelse for bilder, informasjonstyveri og angrende svikt til å slette konti med informasjoner som ofte blir ufrivillig delt med 3 part aktører. Dette har blitt litt bedre i det siste men forsatt ser en tendenser, hører rykter og ser forandringer i væremåte og handlingsmønstre blant venner og kjente.
Et stort pluss med Facebook er mulighet til organisatoriske prosjekt, man kan starte grupper og interesseorganisasjoner online for å fremme saker, tema og topic man interesserer seg for, føre protestkamper i form av massesuggesjon. Jeg for min del fikk mulighet til å starte en aksjonsgruppe for å få tannhelsereformen ut i det offentlige rom, ta opp kampen med å få tannhelsen inn under folketrygden med påfølgende frikort, pris tak og mediebelysning.
Ja til egenandel for tannlegebehandling
http://www.facebook.com/groups.php?ref=sb#/group.php?gid=7803787041
Etter 50.000 medlemmer og flere intervju i aviser som VG og Dinside.no
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=504915
http://www.dinside.no/775440/en-av-fem-dropper-tannlegen
har flere grupper av samme innhold meldt sin ankomst på Facebook, vi har aktivt jobbet med å samle over 200.000 mennesker http://www.facebook.com/groups.php?ref=sb#/group.php?gid=67569381640 , http://www.facebook.com/search/?q=tannhelse&init=quick#/group.php?gid=174255601802&ref=search&sid=653851277.1674430939..1og sammen jobber vi nå for et godt solid lovverk som skal beskytte, hjelpe og aktivt være en plattform for mennsker i alle aldre i tiden som kommer, en lang og krevende protest som motstrides i alle kanter og former, men dette er det som er fint med Facebook, det gir en sterk pekepinne på samhørighet, tilhørighet og enighet i det offentlige rom ved bruk av den indirekte fjerde statsmakt.
Så alt i alt kan man si at Facebook er et bredt alternativ for både politisk utfoldelse, private høreorgan, felles kunnskap og koselig felleskap, et interaktivt samfunn med global omdømme.
Twitter:
Jeg meldet meg på dette for en stund siden nå, bruker det nå og da til å ytre ulike mening men i hovedsak for å ta del i det interaktive felleskapet for å erverve meg mest mulig informasjon, Twitter er og forblir i mine øyne et lite "må ha" medie hvor man kan om interessert nok lese seg til de ulike ytringene gitt i det offentlig rom. Som det å følge med på hva journalistene i TV, radio og politikken sier og på den side gjerne få "nyheten" litt før alle andre til det å aktivt delta i diskusjoner under ulike "happenings" som f.eks debattprogrammer, fjernsynsprogram, nyhetsinnslag osv.
Minus med Twitter igjen er mengde, lengden på innlegg betyr for meg ofte at jeg må være restriktiv med hva jeg skal ytre (kvittre om) og gjerne i de fleste tilfeller får jeg ikke gitt uttrykk for hva jeg mener osv. Dette i tillegg til at det kan være litt forvirrende i begynnelsen å sette seg inn i Twitter i motsetning til Facebook, bidrar dette medie til å være mer proffesjonelt i mine øyne, dog tjener dette meg på en litt anderledes måte en Facebook som jeg ser på mer som en fellesplattform for å holde kontakt med mine venner, er Twitter strakte motsetning, en plass hvor jeg holder andre under oppsyn, lytter mest og kvittrer sjelden.
Fordelen jeg ser mest med Twitter er direkte kontakten du får med "kjente profiler" i mediene, her kan du direkte sende melding til ulike personer, politikere, kjendiser osv. Alt etter hva du trenger å spørre om så får du normalt et hyggelig svar, er du seriøs nok og har en god agenda vel å merke seg.
Del og Bruk Ning
Jeg meldet meg inn her fordi dette var sett på som obligatorisk, har riktig nok derfor ikke hatt anledning til å se så nøye på det, men har nå satt meg ned for å studere denne siden.
Er av natur veldig skeptisk til å måtte involvere meg, registrere meg og joine nye sider som jeg normalt daglig ikke interakterer med, denne siden virker på meg som naturlig og seriøs og linker helt klart noe til hva jeg studerer og derfor svært nyttig.
Disse mediene kan være nyttig å bruke pedagogisk på en slik måte at vi sammen blir en del av det samme interaktive felleskapet, knytter bånd som vi normalt ikke ville klart i den tradisjonelle skolen, vi øker drastisk i prosent den delen av kaken som tilbyr mengde i form av kompetanse, opplæring og informasjon samtidig som vi får en plattform for å holde kontakt med våre elever på det private plan, særdeles nyttig for skoler som ikke har økonomi til å innføre LMS system.
Vi kan opprette virituelle klasserom på Facebook og dermed dele offentlig/lukkede opplysninger med foreldre og elever, sende direkte meldinger, opplysninger via Twitter , disse to aktørene har på hver sin måte ulik interesseområde men samtidig er de svært nyttig og godt etablert i samfunnet, med andre ord noe elevene kan dra nytte av etter skole, i skole og før skole.
Utfordringene står i kø og først i køen står komptansen vektlegging på allmennsikkerhet og forståelse, i andre rekke kommer kunnskap, opplæring og forståelseregi av måten vi sammen kan dra nytte av vekstfaktoren i slike medier samt se forandringen i elevens digitale valgfrihet, vi bør i tredje rekke opprettholde køen på en slik etisk og folkelig måte at vi ikke mister oversikten, for noe nytt vil det alltid komme og man gjenstår til slutt å se de gode mulighetene i hva som finnes, hva som kan brukes og hvordan vi når dem.
Da er de tre kjente veldig gode å ha.
Du treffer meg på
Facebook
Twitter:
Del og bruk Ning
Jeg valgte å melde meg inn i disse mediene av den grunn at mine venner og bekjente skal kunne holde kontakten med meg siden jeg nå er bosatt en langt stykke unna mitt opprinnelige oppvektssted/fødested. Jeg tviholder på den mulighet til forsatt å ha daglig kontakt uten å måtte ty til en lang reisevei, dyre telefonsamtaler eller utallige tekst og epost meldinger. Dog savner jeg mer interaktivitet i form av Skype og andre netttelefoner men sett i det store og hele så byr disse mediene på hver sin måte en kunnskap og breddevalgfrihet som jeg ikke ville fått på samme måte før.
Facebook:
Dette er et sosialt interaktivt nettsted, en porteføljemetodikk i den form av at man tar del i et ineraktivt samfunn, deler bilder og daglige historier, hendelser og samtaler. I startfasten var det mest oppjagede å søke etter kjente og til dels ukjente venner og bekjente, det var en intern kamp å huske alle man har blitt kjent med opp gjennom tiden og sette disse inn i kronologisk rekkefølge. Her fikk en selvsagt god hjelp fra andre som igjen hadde den og den på sin kontakt liste, andre mennesker husker bedre og på den måten får man kontakt med mennesker man kanskje hadde glemt.
Videre lå det mye dill dall i startfasen i form av spill, gadget, applikasjoner osv, dette har i senere tid blitt byttet ut med nøkternhet, varsomhet og sikkerhet. Flere og flere artikler spådde uråd i form av brudd på kopibeskyttelse for bilder, informasjonstyveri og angrende svikt til å slette konti med informasjoner som ofte blir ufrivillig delt med 3 part aktører. Dette har blitt litt bedre i det siste men forsatt ser en tendenser, hører rykter og ser forandringer i væremåte og handlingsmønstre blant venner og kjente.
Et stort pluss med Facebook er mulighet til organisatoriske prosjekt, man kan starte grupper og interesseorganisasjoner online for å fremme saker, tema og topic man interesserer seg for, føre protestkamper i form av massesuggesjon. Jeg for min del fikk mulighet til å starte en aksjonsgruppe for å få tannhelsereformen ut i det offentlige rom, ta opp kampen med å få tannhelsen inn under folketrygden med påfølgende frikort, pris tak og mediebelysning.
Ja til egenandel for tannlegebehandling
http://www.facebook.com/groups.php?ref=sb#/group.php?gid=7803787041
Etter 50.000 medlemmer og flere intervju i aviser som VG og Dinside.no
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=504915
http://www.dinside.no/775440/en-av-fem-dropper-tannlegen
har flere grupper av samme innhold meldt sin ankomst på Facebook, vi har aktivt jobbet med å samle over 200.000 mennesker http://www.facebook.com/groups.php?ref=sb#/group.php?gid=67569381640 , http://www.facebook.com/search/?q=tannhelse&init=quick#/group.php?gid=174255601802&ref=search&sid=653851277.1674430939..1og sammen jobber vi nå for et godt solid lovverk som skal beskytte, hjelpe og aktivt være en plattform for mennsker i alle aldre i tiden som kommer, en lang og krevende protest som motstrides i alle kanter og former, men dette er det som er fint med Facebook, det gir en sterk pekepinne på samhørighet, tilhørighet og enighet i det offentlige rom ved bruk av den indirekte fjerde statsmakt.
Så alt i alt kan man si at Facebook er et bredt alternativ for både politisk utfoldelse, private høreorgan, felles kunnskap og koselig felleskap, et interaktivt samfunn med global omdømme.
Twitter:
Jeg meldet meg på dette for en stund siden nå, bruker det nå og da til å ytre ulike mening men i hovedsak for å ta del i det interaktive felleskapet for å erverve meg mest mulig informasjon, Twitter er og forblir i mine øyne et lite "må ha" medie hvor man kan om interessert nok lese seg til de ulike ytringene gitt i det offentlig rom. Som det å følge med på hva journalistene i TV, radio og politikken sier og på den side gjerne få "nyheten" litt før alle andre til det å aktivt delta i diskusjoner under ulike "happenings" som f.eks debattprogrammer, fjernsynsprogram, nyhetsinnslag osv.
Minus med Twitter igjen er mengde, lengden på innlegg betyr for meg ofte at jeg må være restriktiv med hva jeg skal ytre (kvittre om) og gjerne i de fleste tilfeller får jeg ikke gitt uttrykk for hva jeg mener osv. Dette i tillegg til at det kan være litt forvirrende i begynnelsen å sette seg inn i Twitter i motsetning til Facebook, bidrar dette medie til å være mer proffesjonelt i mine øyne, dog tjener dette meg på en litt anderledes måte en Facebook som jeg ser på mer som en fellesplattform for å holde kontakt med mine venner, er Twitter strakte motsetning, en plass hvor jeg holder andre under oppsyn, lytter mest og kvittrer sjelden.
Fordelen jeg ser mest med Twitter er direkte kontakten du får med "kjente profiler" i mediene, her kan du direkte sende melding til ulike personer, politikere, kjendiser osv. Alt etter hva du trenger å spørre om så får du normalt et hyggelig svar, er du seriøs nok og har en god agenda vel å merke seg.
Del og Bruk Ning
Jeg meldet meg inn her fordi dette var sett på som obligatorisk, har riktig nok derfor ikke hatt anledning til å se så nøye på det, men har nå satt meg ned for å studere denne siden.
Er av natur veldig skeptisk til å måtte involvere meg, registrere meg og joine nye sider som jeg normalt daglig ikke interakterer med, denne siden virker på meg som naturlig og seriøs og linker helt klart noe til hva jeg studerer og derfor svært nyttig.
Disse mediene kan være nyttig å bruke pedagogisk på en slik måte at vi sammen blir en del av det samme interaktive felleskapet, knytter bånd som vi normalt ikke ville klart i den tradisjonelle skolen, vi øker drastisk i prosent den delen av kaken som tilbyr mengde i form av kompetanse, opplæring og informasjon samtidig som vi får en plattform for å holde kontakt med våre elever på det private plan, særdeles nyttig for skoler som ikke har økonomi til å innføre LMS system.
Vi kan opprette virituelle klasserom på Facebook og dermed dele offentlig/lukkede opplysninger med foreldre og elever, sende direkte meldinger, opplysninger via Twitter , disse to aktørene har på hver sin måte ulik interesseområde men samtidig er de svært nyttig og godt etablert i samfunnet, med andre ord noe elevene kan dra nytte av etter skole, i skole og før skole.
Utfordringene står i kø og først i køen står komptansen vektlegging på allmennsikkerhet og forståelse, i andre rekke kommer kunnskap, opplæring og forståelseregi av måten vi sammen kan dra nytte av vekstfaktoren i slike medier samt se forandringen i elevens digitale valgfrihet, vi bør i tredje rekke opprettholde køen på en slik etisk og folkelig måte at vi ikke mister oversikten, for noe nytt vil det alltid komme og man gjenstår til slutt å se de gode mulighetene i hva som finnes, hva som kan brukes og hvordan vi når dem.
Da er de tre kjente veldig gode å ha.
Du treffer meg på
Twitter:
Del og bruk Ning
Hensyn
Digital hensyn til omverdnen, etikk og oppdragelse på Internett, en slagkraftig setning som ofte byr på konflikter, interesse seperasjon og til dels kortfattede argumenter både for og i mot. Internett kan i dag sammenlignes med det gode gamle ville vesten i USA sent på 1800 tallet, her rådet lovløse banditter og oppnevnte lovmenn som sammen utgjorde en viss balanse i samfunnet retrospektiv antatt. Er det slik å forstå at Internett i dag, den digitale hverdagen som omgir oss, styrer våre liv og tanker kan sidestilles med balansen fra vestens gamle og tildels voldelige historie, er det slik at ville tilstander nå finnes i digital form og bandittene råder fritt i en verden vi ikke ser eller kan ta på? Både ja og nei, Internett er helt klart et fri sted for banditter, kjeltringer og andre mennesker fra a til å, men det finnes også en balanse i form av lovverk, etikk og safunnskritiske holdninger. Vi ligger i dag langt foran hest, kjerre og Colt 45, men vi trenger forsatt den samme besyttelse i det vi entrer Internett motorveien med våre handlinger.
Fotografier, filmer, musikkfiler, kunstverk, bøker, spill, manualer etc. har alle samme beskyttelsestrang i forhold til dette med kopiering, distrubisjon og opphavsrett, men hva er egentlig mitt og ditt. Dette er et spørsmål jeg ofte har stilt meg selv i det jeg daglig surfer rundt på den globale informasjonsdatabase, er det slik at jeg, du og dere må forholde oss til lovverket slik det er tydet? Både ja og nei vil jeg si noe som kanskje høres spektakulært, dumt og uforstående ut. Men dette må diskuteres synes jeg, personlig vil jeg si jeg anser meg for å være en oppegående normal og rettskaffen mann som aldri har gjort verre ting enn å kjøre litt for fort forbi onkel politi mens han har solid plantet sherrif stumpen sin ned i campingstolen langs riksveien, men sett i det store og hele er jeg nok i ulike andre øyne en notorisk vanforbryter på Internett. Hacker sier du? Nei langt derifra, Pirat sier du? Nei langt der i fra, Hva da sier du? Vel som fotograf på hobbybasis har jeg ofte brutt loven, gjort meg til vane å bryte de normer og regler som finnes sjult på Internett i det jeg ofte poster bilder av ulike mennesker, bygninger, plasser osv. Har jeg tilllatelse til det spør du? Nei, nei og atter nei, eller jo kanskje, hvem vet, tror det eller rett og slett bare hakke peiling og samme det vel?
Nei klask på fingrene, ris på stumpen og vask munnen din unge mann, slik burde du vite, dette må du ha greie på om du skal leke fotograf, selge dine bilder eller ta del i de voksne normale rekker. Men hvor skal en få vite dette da, står jo ikke noe skilt når man logger på Internett, ei side med forklarende advarsler slik vi finner på DVD filmer, jo men det gjør det faktisk, det står jo i lovverket, lovdata og på utallige sider du/dere besøker, kommer ann på hva man titter på ikke sant. Stemmer det, når det gjelder fotografi for eksempel, som nevnt tar jeg ofte bilder av andre personer "modeller", både kjente familiemedlemmer men også ukjent forbipasserende i byer, dette av ren interesse og glede over fotokunstens art. Jeg innrømmer gjerne offentlig dog hvor sprøtt det høres ut at jeg sjelden stopper vedkommende på gata og spør om jeg får lov til å poste bilde av dem på offentlige fotosider rundt om i verden, eller betaler dem for opphavsretten til bildet. Gjelder det litt mer proffesjonell fotografering bruker jeg alltid et såkallet " Modell frigivelsesdokument" et dokument som i ordets forstand fratar modellens enerådige rett til opphavet til bildet slik at jeg som fotograf kan selge, dele og bruke bildet i alle sammenheng, dette ofte mot en liten gevins for modellen som fra før gjerne har sagt seg villig til å bli fotografert. Modellen er også da med på post redigering, bedømming og seleksjon av bilder og dermed tatt del i åndsverkutformingen.
Men hva med de du ikke har godkjennelese fra, de som faktisk sitter med retten på sin side og kan kreve at bildene blir fjernet fra slike sider, vel den tid den sorg og måtte noe sånt skje skal en selvsagt gjøre rede for sine handlinger, gi oppreisning til den det måtte gjelde. Så hvorfor er dette da så utbredt på Internett, på sider som Photosight.org, devianart, flicker, foto.no, dpphotographer.com osv. Vel her kan jeg bare synse litt og si at det er slik hverdagen har blitt, en fotograf tar gjerne flere tusen bilder av ulike ting og tang, modeller og bygninger som kanskje er uetisk feil i utgangspunktet, men for kunsten sin del blir dette en deligsak mellom likesinnede og dermed overskygget av sin egen rettferdighet.
I London har man for eksempel en terrorlov som forbyr en fotograf å ta bilder av offentlige kjente bygninger og plasser, i Norge blir man arrestert om man tar bilder av politiet i aksjon på Karl Johan. Dette kan jo diskuteres om er hensiktsmessig rett eller galt, men ofte i de fleste sammenheng er dette slik jeg ser det temmelig trangsynt men forståelig. Reiser du til London og skal ta bilde av for eksempel Buckingham Palace må du først innhente tillatelse fra myndighetene (les; politi), dette fordi man her har sagt kan på et senere tidspunkt bli brukt til planlegging av terrorhandlinger, dog glemmer man Google Map, Google Earth og andre kart datatjenester med " street view" funksjon.
Redigerer man bilder, bruker man ofte bilder, elementer, brushes man finner på nett, lager sin versjon av mange andres åndsverk og kaller det for sitt eget da det ferdige produktet på langt nær ligner noe av de originale bildene, tenkespørsmålet blir da om dette også er feil eller rett, feil vil jeg si men rett kan du si, og her er det innlysende å se at mange vil bruke sin sjulte identitet på Internett som et skalkesjul for sin forbrytelse av lov, rett og etikk.
Men likhet i bilder kan ofte være diskutabelt i regi av hva som er ekte opphavsrett eller ei, jeg hadde en lang diskusjon om copyright med en annen fotograf her om dagen, han på sin side mente jeg stjal motiv og teknikk fra han og at kredit burde vært oppgitt under bildeforhold slik at han som enerådende fotograf fikk betaling i form av ære og respekt.
Mitt fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=109939&ref=author
Hans fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=104165&ref=author
Fotografen mente i dette tilfellet at mitt bilde var plagiat av hans bilde med begrunnelsen at det var tatt fra samme sted (Aksla, Ålesund) og behandlingen i Photoshop var av samme teknikk ( http://recedinghairline.co.uk/tutorials/fakemodel/ )
Her mente han altså at jeg drev med plagiat pga av likhet i motiv, etterbehandling (altså idé ) og postering av bilde ( i dette tilfelle Photosight.org ), dette med utgangspunkt at han postet bildet sitt før meg.
Mine argumenter var klart og tydelig NEI, dette var ikke plagiat slik jeg så det siden:
1. Bildet er tatt tidlig på morgenen kontra hans midt på dag
2. Fargene var forskjellig, altså ulik etterbehanlding
3. Motivet er anderledes, elementer i bilde ulikt.
4. Størrelse og utsnitt forskjellig
Men er det egentlig plagiat fordet? Ja det er likt i og for seg, samme basis teknikk er brukt antagelig og samme lokasjon er valgt som fotografisk utgangspunkt. Det som dog er tragisk her er hvorfor det skulle være plagiat slik jeg ser det, har man ikke lov til å ta bilder på en plass noen har tatt bilder fra før? Har man ikke lov til å bruke offentlig utgitte teknikker man finner i ulike guider og tutorials? Er det plagiat om en ide har blitt brukt fra før?
Nei mener jeg og jeg står på det, man kan ikke vise hensyn til alt og alle bare fordi en eller annen har gjort en ting før deg, dette ville i såfall forkaste alle bilder tatt av slottet etter det allere første bilde ble tatt, særlig da om komposisjonen var den samme..
Så nei, hensyn til fotografi er ikke alltid like lett, her trår vi i lettantennelig gress med allerede glødende sokker.
Når det til slutt gjelder filmer, spill og bøker vil jeg si at jeg er helt i mot å drive piratkopiering, distribusjon osv. Er dog en fan av åpen kildekode og materiale hvor artisten har frigitt opphavet til fordel for markedet slik vi finner på creative commons, vi lever tross alt i en verden som ikke lenger tror at tomtens grense går fra bakken og uendelig oppover slik John Philip Sousa sa om ASCAP og var begrunnelsen for å gi slipp på gamle holdinger. ( Lessing, 2007 )
Tragisk nok sitter jeg her som student å skriver mine holdinger og tanker om hensyn, samtidig som
at bit torrent klienten konsumerer 49 og 89 prosent av all Interenett trafikk (Holleyman, 2009, s8), det illustrerer bare hvordan holdingen til folk er, og at ting de finner på Internett både er gratis og godkjent, rettferdigjort av gjentatte overskridelser av kopibeskyttelse og åndsverkloven for beskyttet materiale.
Tenktespørmål:
Kan du si ærlig om du har lastet ned mp3 musikk filer fra Internett noen gang, er alle musikkfilene på din maskin lovelig ervervet?
Blir det lettere for hver gang man laster ned piratversjoner av programmer, spill, filmer og bøker?
Blir hverdagen vanskligere, dyrere og mer trangsynt om du lenger ikke hadde mulighet til å piratkopiere?
Er det trygt å gjøre dette selv om du sitter i ditt eget hus og ingen andre ser deg?
Hvorfor skal verden være et nøtteskall av lover og regler som sjelden viser omtanke og forståelse i form av sirkelsyn og bredde?
" Only one thing is impossible for God: To find any sense in any copyright law on the planet "
Mark Twain
Kilder
1. Holleyman, R, 2009, Software Piracy on the Internet: A thret to your security, [online] http://global.bsa.org/internetreport2009/2009internetpiracyreport.pdf [lastet ned: 11/01/2010]
2. Lessig, L, 2007, TEDtalksDirector, 2007, [Internett] , How creativity is being strangled by the law, [sist oppdatert: 15/11/2007] http://www.youtube.com/watch?v=7Q25-S7jzgs [sett: 11/01/2010]
Fotografier, filmer, musikkfiler, kunstverk, bøker, spill, manualer etc. har alle samme beskyttelsestrang i forhold til dette med kopiering, distrubisjon og opphavsrett, men hva er egentlig mitt og ditt. Dette er et spørsmål jeg ofte har stilt meg selv i det jeg daglig surfer rundt på den globale informasjonsdatabase, er det slik at jeg, du og dere må forholde oss til lovverket slik det er tydet? Både ja og nei vil jeg si noe som kanskje høres spektakulært, dumt og uforstående ut. Men dette må diskuteres synes jeg, personlig vil jeg si jeg anser meg for å være en oppegående normal og rettskaffen mann som aldri har gjort verre ting enn å kjøre litt for fort forbi onkel politi mens han har solid plantet sherrif stumpen sin ned i campingstolen langs riksveien, men sett i det store og hele er jeg nok i ulike andre øyne en notorisk vanforbryter på Internett. Hacker sier du? Nei langt derifra, Pirat sier du? Nei langt der i fra, Hva da sier du? Vel som fotograf på hobbybasis har jeg ofte brutt loven, gjort meg til vane å bryte de normer og regler som finnes sjult på Internett i det jeg ofte poster bilder av ulike mennesker, bygninger, plasser osv. Har jeg tilllatelse til det spør du? Nei, nei og atter nei, eller jo kanskje, hvem vet, tror det eller rett og slett bare hakke peiling og samme det vel?
Nei klask på fingrene, ris på stumpen og vask munnen din unge mann, slik burde du vite, dette må du ha greie på om du skal leke fotograf, selge dine bilder eller ta del i de voksne normale rekker. Men hvor skal en få vite dette da, står jo ikke noe skilt når man logger på Internett, ei side med forklarende advarsler slik vi finner på DVD filmer, jo men det gjør det faktisk, det står jo i lovverket, lovdata og på utallige sider du/dere besøker, kommer ann på hva man titter på ikke sant. Stemmer det, når det gjelder fotografi for eksempel, som nevnt tar jeg ofte bilder av andre personer "modeller", både kjente familiemedlemmer men også ukjent forbipasserende i byer, dette av ren interesse og glede over fotokunstens art. Jeg innrømmer gjerne offentlig dog hvor sprøtt det høres ut at jeg sjelden stopper vedkommende på gata og spør om jeg får lov til å poste bilde av dem på offentlige fotosider rundt om i verden, eller betaler dem for opphavsretten til bildet. Gjelder det litt mer proffesjonell fotografering bruker jeg alltid et såkallet " Modell frigivelsesdokument" et dokument som i ordets forstand fratar modellens enerådige rett til opphavet til bildet slik at jeg som fotograf kan selge, dele og bruke bildet i alle sammenheng, dette ofte mot en liten gevins for modellen som fra før gjerne har sagt seg villig til å bli fotografert. Modellen er også da med på post redigering, bedømming og seleksjon av bilder og dermed tatt del i åndsverkutformingen.
Men hva med de du ikke har godkjennelese fra, de som faktisk sitter med retten på sin side og kan kreve at bildene blir fjernet fra slike sider, vel den tid den sorg og måtte noe sånt skje skal en selvsagt gjøre rede for sine handlinger, gi oppreisning til den det måtte gjelde. Så hvorfor er dette da så utbredt på Internett, på sider som Photosight.org, devianart, flicker, foto.no, dpphotographer.com osv. Vel her kan jeg bare synse litt og si at det er slik hverdagen har blitt, en fotograf tar gjerne flere tusen bilder av ulike ting og tang, modeller og bygninger som kanskje er uetisk feil i utgangspunktet, men for kunsten sin del blir dette en deligsak mellom likesinnede og dermed overskygget av sin egen rettferdighet.
I London har man for eksempel en terrorlov som forbyr en fotograf å ta bilder av offentlige kjente bygninger og plasser, i Norge blir man arrestert om man tar bilder av politiet i aksjon på Karl Johan. Dette kan jo diskuteres om er hensiktsmessig rett eller galt, men ofte i de fleste sammenheng er dette slik jeg ser det temmelig trangsynt men forståelig. Reiser du til London og skal ta bilde av for eksempel Buckingham Palace må du først innhente tillatelse fra myndighetene (les; politi), dette fordi man her har sagt kan på et senere tidspunkt bli brukt til planlegging av terrorhandlinger, dog glemmer man Google Map, Google Earth og andre kart datatjenester med " street view" funksjon.
Redigerer man bilder, bruker man ofte bilder, elementer, brushes man finner på nett, lager sin versjon av mange andres åndsverk og kaller det for sitt eget da det ferdige produktet på langt nær ligner noe av de originale bildene, tenkespørsmålet blir da om dette også er feil eller rett, feil vil jeg si men rett kan du si, og her er det innlysende å se at mange vil bruke sin sjulte identitet på Internett som et skalkesjul for sin forbrytelse av lov, rett og etikk.
Men likhet i bilder kan ofte være diskutabelt i regi av hva som er ekte opphavsrett eller ei, jeg hadde en lang diskusjon om copyright med en annen fotograf her om dagen, han på sin side mente jeg stjal motiv og teknikk fra han og at kredit burde vært oppgitt under bildeforhold slik at han som enerådende fotograf fikk betaling i form av ære og respekt.
Mitt fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=109939&ref=author
Hans fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=104165&ref=author
Fotografen mente i dette tilfellet at mitt bilde var plagiat av hans bilde med begrunnelsen at det var tatt fra samme sted (Aksla, Ålesund) og behandlingen i Photoshop var av samme teknikk ( http://recedinghairline.co.uk/tutorials/fakemodel/ )
Her mente han altså at jeg drev med plagiat pga av likhet i motiv, etterbehandling (altså idé ) og postering av bilde ( i dette tilfelle Photosight.org ), dette med utgangspunkt at han postet bildet sitt før meg.
Mine argumenter var klart og tydelig NEI, dette var ikke plagiat slik jeg så det siden:
1. Bildet er tatt tidlig på morgenen kontra hans midt på dag
2. Fargene var forskjellig, altså ulik etterbehanlding
3. Motivet er anderledes, elementer i bilde ulikt.
4. Størrelse og utsnitt forskjellig
Men er det egentlig plagiat fordet? Ja det er likt i og for seg, samme basis teknikk er brukt antagelig og samme lokasjon er valgt som fotografisk utgangspunkt. Det som dog er tragisk her er hvorfor det skulle være plagiat slik jeg ser det, har man ikke lov til å ta bilder på en plass noen har tatt bilder fra før? Har man ikke lov til å bruke offentlig utgitte teknikker man finner i ulike guider og tutorials? Er det plagiat om en ide har blitt brukt fra før?
Nei mener jeg og jeg står på det, man kan ikke vise hensyn til alt og alle bare fordi en eller annen har gjort en ting før deg, dette ville i såfall forkaste alle bilder tatt av slottet etter det allere første bilde ble tatt, særlig da om komposisjonen var den samme..
Så nei, hensyn til fotografi er ikke alltid like lett, her trår vi i lettantennelig gress med allerede glødende sokker.
Når det til slutt gjelder filmer, spill og bøker vil jeg si at jeg er helt i mot å drive piratkopiering, distribusjon osv. Er dog en fan av åpen kildekode og materiale hvor artisten har frigitt opphavet til fordel for markedet slik vi finner på creative commons, vi lever tross alt i en verden som ikke lenger tror at tomtens grense går fra bakken og uendelig oppover slik John Philip Sousa sa om ASCAP og var begrunnelsen for å gi slipp på gamle holdinger. ( Lessing, 2007 )
Tragisk nok sitter jeg her som student å skriver mine holdinger og tanker om hensyn, samtidig som
at bit torrent klienten konsumerer 49 og 89 prosent av all Interenett trafikk (Holleyman, 2009, s8), det illustrerer bare hvordan holdingen til folk er, og at ting de finner på Internett både er gratis og godkjent, rettferdigjort av gjentatte overskridelser av kopibeskyttelse og åndsverkloven for beskyttet materiale.
Tenktespørmål:
Kan du si ærlig om du har lastet ned mp3 musikk filer fra Internett noen gang, er alle musikkfilene på din maskin lovelig ervervet?
Blir det lettere for hver gang man laster ned piratversjoner av programmer, spill, filmer og bøker?
Blir hverdagen vanskligere, dyrere og mer trangsynt om du lenger ikke hadde mulighet til å piratkopiere?
Er det trygt å gjøre dette selv om du sitter i ditt eget hus og ingen andre ser deg?
Hvorfor skal verden være et nøtteskall av lover og regler som sjelden viser omtanke og forståelse i form av sirkelsyn og bredde?
" Only one thing is impossible for God: To find any sense in any copyright law on the planet "
Mark Twain
Kilder
1. Holleyman, R, 2009, Software Piracy on the Internet: A thret to your security, [online] http://global.bsa.org/internetreport2009/2009internetpiracyreport.pdf [lastet ned: 11/01/2010]
2. Lessig, L, 2007, TEDtalksDirector, 2007, [Internett] , How creativity is being strangled by the law, [sist oppdatert: 15/11/2007] http://www.youtube.com/watch?v=7Q25-S7jzgs [sett: 11/01/2010]
Abonner på:
Innlegg (Atom)