Eksamenstid

Nå braker det snart løs med muntlig eksamen og faglig utfordring står som bramseil på ei skute over de sydlige hav. Teori og praktisk gjennomføring står sentralt og refleksjon og meninger skal gi verdi for året som har gått.

Det er derfor godt å tenke på at året snart er omme, at man snart kan møte sommeren med lettet sinn og en god porsjon tilfredshet. Klapp på egen skulder er viktig for dette vårsemesteret men en takk til alle nære samarbeidspartere er uverderlig.

Et langt men etterlengtet utenlandsopphold venter i det fjerne hvor nydelige portretter og landskapsfotografier står på sentralt, ja gid den tid vil komme!

Men nå først venter en mer pensumrelatert stund hvor kjekke teorier og vitenskapelige teser skal handle om alt innen informasjonskompetanse, digital kompetanse, mediebruk og mediedanning. Her skal det tygges på hensyn og opphavsrett, på nettvett og kildebruk. Det skal læres om barn og unge i en digital hverdag, om mediesjonglering og delingskultur. Det skal læres om netikette og kritisk analyse, men også om digitale verktøy og læringsstrategier.

Så nå er det bare å legge fra seg alt annet av hyggelige tanker og virkelig vise dreiemomentet for egen læring, prøve å forstå hvordan man kan styre den didaktiske og pedagogiske utdanningen slik at alle barn og ungdom kan lære det jeg vet, langt langt der fremme.

Ja jeg gleder meg til muntlig eksamen

Tiden

Hva er så positivt med tiden når hele tiden er basert på noe som sakte men sikkert teller ned mot noe forferdelig. Tiden er noe som omhandler oss hver eneste dag og hele livet vårt er basert på tid. Vi sier at ting går med klokka altså noe fremover, men hva går egentlig fremover. Livet vårt går fremover hver eneste dag, men det er jo ikke positivt er det vel, vi møter ikke noe annet en et slutt punkt og det betyr vel egentlig at tiden bidrar til noe som ikke er positivt. Tiden er og blir et holdepunkt i livene våre enten vi venter på noe skal skje eller vi har gjennomført noe på den tiden som var forventet. Vi sirkler rundt et urverk som forteller oss at tiden tikker ned, at tiden forsvinner under føttene våre og at tiden ikke stopper. Gid tiden var noe som kunne pauses, settes på hylla til vi fikk lyst til å bruke den igjen, hvor fint ville det ikke vært å kontrollere tiden slik vi ville.

Vi tror vi behersker tiden med å være føre var med planlegging og gjennomføring, vi avtaler tider og holder punktligheter som vi skulle vært del av en fast rytme, jo kanskje er det slik det er, kanskje vi er slaver av en svunnen tid. Tiden betyr for de fleste at livet går fremover, nye innspill underbygger denne påstanden og troen om at alltid noe nytt vil skje der fremme, men er dette positivt da? Mens vi venter på at klokken sakte men sikkert forteller oss at sekund for sekund så dapper livet vekk og at minut for minutt så forsvinner biter av det livet vi allerede har opplevet og erfart, klokken sier ikke noe om hva som kommer men en ting er sikkert, tiden, klokken og livet rulle fremover med konstant fart og til slutt vil den stoppe for alle som en.

Så mens tiden forsetter sin endeløse ferd mot en endeløs slutt så venter vi mennesker hele tiden, vi kaster bort tiden med å vente på ulike ting som skal være ansett som nødvendig for å fullføre en bestemt oppgave. Det være seg å vente på at vannet har fylt opp kjelen når vi lager middag eller vi venter på at det nødvendige utslippet tar slutt på toalettet, vi venter på grønt lys i trafikken og vi venter på vei hjem fra jobb. Vi venter på svar fra vår kjære og vi venter på neste program på tv, vi venter på kjærtegn fra våre barn sakte men sikkert mens klokken tikker og tiden flyr.

Så hva skulle vi gjort uten tiden, rytemen som bestemmer alt hva vi gjør, hvordan skulle vi orientert oss om klokken stoppet for alltid, hva gjorde de egentlig før klokken bestemte livene våre. Jo man orienterte livene etter andre tidsklemmer som solen, som lyset som stjern og ulike tidsverk laget av menneske.

Tiden har alltid vært en del av livene våre og det har aldri vært noe positivt for menneske. Vi lurer alltid oss selv ved å si enkle banale ting som "Jo vi har godt med tid" eller "Vi har tid til gode" Vi har jo aldri tid til gode når tiden alltid går, når klokken alltid tikker ned mot livets slutt.

Det handler ikke om å kontrollere tiden for tiden er konstant, det handler ikke om å vinne tid eller planlegge i god nok tid når tiden er konstant. Tiden er et verktøy for å bestemme punkt i dagliglivet i nattelivet og i bestemte deler av ferden vår mot slutten, det er et verktøy som alltid vil være målbart i forhold til ting vi trenger å vite eller ting vi føler vi trenger å bestemme, orientere og til dels forsøke å kontrollere.

Tiden er konstant og den tikker alltid ned, den går alltid fremover og stopper ikke for noen mann eller kvinne.

Så ta din tid du menneske og bruk den flittig, tenk på hva du kan konkret utfylle og mestre i de tidene du har tilgjengelig, hva du som menneske utretter i den tid du har tilgjengelig er vesentlig for hva som kan virke positivt på livene vi har fått tildelt.

Tid er penger sier noen, tid er bortkastet, tiden er aldri positivt så tapt tid er selvsagt tapte penger og ubrukt tid er alltid bortkastet. Ikke vent på ting skal skje eller stå bare der å vent, gjør noe annet, gjør noe du alltid har utsatt og gjør det du kan for at tiden ikke skal gå fra deg.

Tiden er konstant, tiden er ikke din venn, du kan aldri tjene på tiden og klokken stopper aldri for deg.


Så bruk din tid godt min venn og tenk på hva du venter på. Din klokke på din arm du bærer minner bare om at livet snart er slutt, tenk på at tiden er konstant og at dine valg er forutsatt av tiden du selv velger å bruke.

Tiden er positiv, den er der bare til å brukes!


(Tom Knudsen, 11 mai, 2010 Klokken 20:28 (AND COUNTING))