Teknologi, IKT og Autisme

Vi har ofte hørt begrepet autisme, Asperger og ADHD, vi samler dette inn under forkortelsen ADS (Autismespekterforstyrrelser)og kaller da en fisk for en fisk. Det viktige her blir da å forstå det ene begrepet den ene forkortelsen ofte medfører flere underliggende og nærliggende tillegssyndrom som f.eks Asperger, lavtfungerende og høytfungerende.


Hva er så Asperger Syndrom?

Autismeforeningen Norge definerer dette slik:


" Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som

* begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende;
* vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
* spesielle og begrensede interesser;
* uvilje mot endring i omgivelse og rutiner;
* kommunikasjonsproblemer og forståelsevansker som for eksempel vansker med å lese og frstå mimikk og kroppspråk "

(Autismeforeningen i Norge, om Asperger syndrom)

Asperger, folk med ADHD (Attention Deficit-Hyperactivity Disorder), Autisme beveger seg normalt i en asosial tilværelse hvor sosial omgang med andre mennesker ofte byr på store og større problem for den med diagnosene.

I skolesammenheng er disse barna ofte en ekstra belastning og er i enda flere tilfeller en byrde for det norske skolevesen. Vi som har barn med slike diagnoser blir ofte møtt i skoledøren med en skeptisk og manglende innsikt som på sikt vil bli en ekstra utfordring med tanke på dannelsesprogrammet den tradisjonelle skolen tilbyr og følger.

Vi har en gutt ved navn Sondre, han er 12 år og har diagnosene Asperger syndrom og ADHD, i tillegg til dette har han i nyere tid fått diagnosen Personlighetsforstyrrelser (asosiale tendenser) som ofte er et resultat av selve Asperger syndromet, omkrets og miljø.
Så hvorfor er teknologien så viktig for disse barna, i hvilken grad kan teknolgien være et hjelpemiddel for personer innnenfor ASP?

Jan S Døler fra Finnmark fylkeslag har skrevet en artikkel for Autismeforeningen som nettopp omhandler dette emnet og han ytrer definisjonen slik;

" Teknologi er konkret, forutsigbart og ikke avhengig av skjønn og vurdering." (Dølen, S, 2010)

IKT for Autismespekteret er helt klart bare et gedigent pluss og for Aspergerdigagnosen er dette et særdeles viktig element, et hjelpemiddel som kan lette den kognitive læringsituasjon for slike barn.

Men hvordan er skolene i Norge egnet for slike barn?

" I dag bruker vi 25 prosent av læretimene på undomskoletrinnet til spesialundervisning. Jeg tror vi på sikt kan spare inn mange av disse timene dersom vi lykkes med å sette inn tiltak tidligere"
(KUNNSKAPSMINISTER DJUPEDAL TIL DAGSAVISEN)

Et kjent utsagn fra daværende kunnskapsminister Djupedal, men hvor langt har vi kommet og i hvilken grad har dette ikke bare blitt et standarisert svada utsagn, en politisk klisje?

Flere og flere statistikker legger til grunn for å si at tendensen til økt spesialpedagogisk læring i skolen gir merverdier på sikt og at vi i nåværende tidsalder har kommet langt om lenger i det å inkludere elever med ASP på en slik måte at også de vil få en sosial tolleranseundervisning.

" Internasjonal statistikk om inkludering lyver når den dokumenterer gode fremskritt" (Pljl, Jan Sip, Professor ved Universitetet i Groningen og NTNU) Han mener med dette utsagnet at vi ser en økende segregering som realitet for dagens Europa.

Horribelt mener nå jeg..

Som foreldre (stefar) til barn med ASP så blir jeg latterlig dumpet ned i stolen på en slik måte at begge skinkene dirrer i egen fortvilelse og skuffelse. For selv om Pijl viser til gode trender i på en konferanse for skoleledere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i regi av Statped og fylkesmennene i Midt-Norge så vil jeg som tredje person si at jeg er helt skremt med tanke på realiteten for slike barn.

IKT og teknologi bør være en prioritering sak for barn med perspesjonsvansker, et binært hjepemiddel som på sikt vil gi en langt større utfoldelse i form av opplæring, sosial omgang og forståelse, samt tilknytting til skolen som institusjon. Hvis det så viser seg at segregeringen er på fremmarsj så blir helt klart utfordringen større for våre barn.

iHot Ungdom et prosjekt som nylig ble startet i Alta omhandler personer med autismespekterforstyrrelser i skolen. I prosjektet " Barn og unge med Asperger syndrom i skolen" ble det slått fast at teknologiske hjelpemidler vill være et nyttig satninsområde for barn med Aspergersyndrom. På bakgrunn av denne uttalelsen har en far til en sønn med Asperger syndrom bidrar at  ideen om et prosjekt født. Dette i følge artikkelen til Jan S Dølør la grobunn for et prosjekt som tok sikte på og omfatte brukere i ungdomskoletrinnet, en prosjektgruppe som bestod av 3 ungdom med autismediagnoser og alle elevene ved undomskoler i Alta. Dermed ble iHot Ungdom prosjektet dannet.


Utdrag fra artikkel:

" Det kjøres en forelesningsrekke i forbindelse med det nordiske prosjektet- hvor ulike erfaringer fra de nordiske landene presenteres (her under iHot prosjektet). Forelesningene kan følges "live" på 10 studio rundt i Norden, i tillegg til at de blir "streamet" og lagt ut på nett. Du kan se mer om det her; http://www.takterrassen.no/mobil/


For det var med stor interesse jeg leste denne artikkelen og med stor glede jeg kunne forstå at endelig var det noen som tok teknologien på alvor og la ting til rette for barn med Asperger og ASD.
Jeg har lenge hørt, lest og sett ved studering av eget barn at teknologien virkelig kan sette perspesjon og kognitiv læring ut i praksis.

Ta til eksempel person er med CP (Cerbral parese - Utviklingsforstyrrelser eller skade som har oppstått i fosterlivet, under fødsel eller i løpet av de første leveårene). Mange av disse har gjennom ulike prosjekt fått lære å bruke data på en slik måte at også de kan kommunisere med omverdnen, her under gjennom programvare som MSN, Skype osv. Faktisk har enkelte personer med slik sykdom blitt temmelig kjent i Norge, refererer da til Julie Hasselberg (14) fra Alta, en av seks undom som deltar i prosjektet " Kontakt og læring via nett"

Sønnen vår Sondre har som nevnt to faste diagnoser fra tidlig alder, ADHD og Asperger syndrom, begge to er innenfor autismespekterforstyrrelser (ASP) og gir sammen en svært ugunstig resulatet i form av at han ikke er som alle andre "Asperger gutter" De to diagnosene har ofte en stygg tendens til å krangle med hverandre på en slik måte som kan sammenlignes med at man installerer to Anti-virus scannere på datamaskinen. To antivirus program vil krangle og sende missledende informasjon til hverandre og dermed skape en konflikt på bakgrunn av en misstolkende informasjon på brøk delen av et sekund. Vår gutt får derfor mange unødvendige episoder av nesten ingen ting, det være seg at rektor på skolen aktivt går inn å bekylder gutten for å gjøre ting som faktisk ikke er tilfelle eller en eller annen lærer sier noe som ikke er lineart for guttens tankegang. Andre ting kan være ulogiske forklaringer, lyder som lystoffrør, stikkontakter osv.

Vi ser at med data som arbeidsverktøy så jobber gutten på en helt annen måte, med et verktøy som ikke krever samme sosiale utvikling/forstålse.

Man forsøker å gi gutten den bredeste digitale kompetanse gjennom å introdusere ulike program som f.eks. MSN, MS Word, regneark, tegneprogram, lydprogram som Audacity og enke bilderedigeringsprogram som Picasa. Vi har forsøk program som Kasparia 5 for å lære gutten regning, lesing osv. Dette med stor lykke og merverdi i form av økt interesse og vilje til læring.

Har man ADHD og Asperger er det nok en stor mulighet for at barnet har dysleksi i tillegg, ofte møter disse to diagnosene hverandre i form av at barne ofte blir ukonsenterert og umotivert, barne gir ofte lett opp og viser uvilje gjennom det å ha et ønske til å lære. Aspergere har svært ofte en liten toleranseterskel i den grad at man kan bruke stigeprinsippet som eksempel.

Stigeprinsippet;

Tar man en stige og deler trinnene inn i en skala fra 1-10 hvor 1 er rolig og 10 er utløsende faktor for sinne, vil en normal gutt ligge på trinn 4-6, voksen mennesker vil ligge på 3-4 mens en gutt med Asperger syndrom ofte vil ligge normalt på trinn 7-8. Dette betyr i realiteten at det skal mye irritasjon til før vi "normale" klatrer til trinn 10 og ekspolderer i sinne, noen er så langsinte mens andre er kortsinte. En gutt med Asperger vil som vist ha liten toleranse og overtrer trinn 10 på kort tid, det skal med andre ord ingen ting til før gutten ekspoderer i enten sinne eller gråt eller begge deler.

I skolesammenheng og spesial pedagogisk undervisning må derfor dannelsesprogrammet skreddersys for å møte en slik hverdag for barn innenfor ASP og særlig da barn med Asperger syndrom. Tragisk nok ser vi ikke den nødvendige kompetansen på dette området i den tradisjonelle skolen, manglende ressurser til ansettelse av spsialpedagoger eller manglende tiltake for å etterutdannen lærere til slik undervisning. Ofte og svært ofte havner elever med Asperger syndrom utenfor den tradisjonelle lærerplanen (LK-06) og mister derfor mye av de 5 grunnleggende kompetansene. Vi ser og gjerne da med vår gutt som eksempel at de etter 7 trinn i barneskolen fremdeles ikke kan lese og skrive ordentlig, eneste gutten kan være god på er i følge Kunnskapsløftet den 5 kompetanse nemlig den digitale.

Hva er så viktig?

Jo det å få et barn med ASP integrert i den tradisjonelle skolen med de ulike hjelpemidlene som finnes og viljen blant lærere til å følge dette opp i skolen, her synes jeg faktisk vi har myr å jobbe med.

Tiltak:

Vi må bygge et lærende nettverk som gir aktiv IKT-bruk i skolen, dette er nødvendig for å inkludere spesialpedagogiske elever men også omfatte foreldrebruk og fagfolk i opplæringsinstitusjoner.

" Elevene har ofte gode forutsetninger, men manglende kommunikasjonsmuligheter utfordrer selstendig arbeid, initativ til samhandling, motivasjon, vilje til læring og muligheter for faglig og sosial utvikling"

(Oddny Johannesen, rådgiver og prosjektleder ved Nordisk kompetansesenter)

iHot Ungdom prosjeket i Alta gikk ut på å ta i bruk teknologien i skolen, dette er nevnt og fortalt innledningsvis. I dette prosjektet tok de i bruk Macbook, iPod, iPhone og iCal program og hardware i et ledd for å benytte standard teknologi og sentrale hjelpmidler (håndholdte organiseringsverktøy). Dette var et prosjekt som tok sikte på å se om elevene herunder ville få en økt progresjon og lettelse innenfor opplæring og kommunisering i skolen og om dette ville gi en bredere støtte ved bruk av slike hjelpmiddler. Målsetningen var å prøve ut funksjonalitet og brukererfaringer ved å benytte sosiale veiledere og organiseringshjelpemiddel for ungdom med autisme og Asperger syndrom.

Det store spørmålet var om mobiltelefonen kunne få status som hjelpemiddel og i den forbindelse ble programmet iCal benyttet, en kalender og et organiseringsverktøy som enkelt lot seg synkronisere med apparater som Macbook, iPhone og iPod. En iPod kan lagre 80+ gigabyte med videoer og musikk mens iPhone kan f.eks lagre hele 32gigabyte med data som bilder, lyd, film osv. iCal ble synkronisert via disse hardwarene og prosjeketet viste så at forsøkspersonene helt klart fikk en langt bredere og økt kompetanse og brukervennlighet.

Mange barn med Asperger syndrom har en ufattelig god hukommelse og gjennom iHot ungdom prosjektet og bruken av iCal ble det nevnt at disse elevene ofte trengte å lese kalendren om morgenen for så å huske dette resten av denen, temmelig forskjellig fra "normale" barn som ofte måtte inn å kikke/oppdatere seg.

Som en av "prøvekaninene sa" (Gutt med Asperger syndrom)

" Det er jo litt greit å gå rundt med en iPhone i steden for en penn og notatblokk i lomma"

Artig uttalelse som helt klart viser enkeltheten og merverdien for slike barn.

Alt i alt tror jeg vi er et stykke på vei, som stefar til gutt med Asperger syndrom ser jeg helt klart fordelene med IKT i skolen, ikke bare for elver innenfor ASP, men også for barn fleste. Barn i dag er integrert i delingskulturen og mediaverdenen gjennom sosiale medier som f.eks nettsamfunn osv. Dette betyr at skolehverdagen blir mer digitalisert og langt bredre en den tradisjonelle utdanningsinstitusjon, ja for det er fremdeles en institiusjon i den form at vi fremdeles har lærere og fagpersonell som nekter å innse at den teknologiske utvikling snart har tatt dem igjen, viser man så ikke vilje til å endre seg så vil man på sikt drukne i sin eget manglende kompetanse hav.

Til slutt vil jeg si jeg savner engasjement i skolen, flere prosjekt som iHot Ungdom og flere samarbeid mellom aktører som FAD (forsyning og administrasjons departementet) og Microsoft, selv andre aktører på markedet som på sikt vil samarbeide for å skape intuitive løsninger for skole og utdanning, da mest med tanke på barn innen for autismespekteret og andre barn av ulik diagnose.


Anbefaler alle å lese " Social Networks" En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker, dette et medium som helt klart vil endre bilde til enhver lærer i den Norske skole.

Vurdering av nettavis

Arbeidsprosessen

Engasjementet var stort då vi innleia prosjektet og arbeidet med nettavisa. Prosjekteringa starta med val av tema, stil fokus og målgruppe. Det var klart viktig for oss å definere dette på et tidlig tidspunkt. Etter god drøfting kom gruppa fram til at emnet skulle være sosial web, med nettvett som tema. Nettvett er eit viktig tema som vi dessutan hadde jobba med før, til nettradio. Vi ville at artiklane skulle ha ulik vinkling til temaet, og difor femna vi om både skuleaktuelt stoff, som t.d. YouTube og blogg i undervisninga, og fritidsaktuelt stoff som t.d. Facebook. Vi lærte mykje om korleis skrive ein nyhendeartikkel og featureartikkel, og vi retta på kvarandre undervegs i prosessen.

Inntrykket av avisa

Vi er særs nøgde med heilskapen nettavisa vår har, og er særs nøgd med den reine og enkle layouten. Hovudtanken bak nettavisa vår var at den skulle ha ein seriøs stil då målgruppa er vaksne og lærarar. For mykje rot på sida kunne virke forstyrrande, og vi valde difor mellom anna få fargar. Bakgrunnen er kvit og vi har ei lysraud rame rundt sjølve nettavisa. Oversikt over artiklane ligg på rekkje og i venstre marg, noko som gjer det heile ryddig. Vi valde å ha skrifttype Arial i ingress og brødtekst. Dette for å skape ein heilskap i artiklane. Bileta vi har nytta har vi funne på internett eller teke sjølve.

Utfordringar i høve til Ver Varsam-plakaten

Ingen av sakene i nettavisa var ei utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom plakaten. Men sidan vi nytta elevar i artiklane var vi særs merksame på § 4.8 "Når barn vert omtalte, er det god presseskikk å ta omsyn til kva konsekvensar medieomtalen kan få for barnet. Dette gjeld også når føresette har gitt sitt samtykke til eksponering. Identiteten til barn skal som hovudregel ikkje røpast i familietvistar, barnevernssaker eller rettssaker".

Trass i løyve frå føresette, gjorde omsynet til elevane i artiklane om blogg og wiki at bileta vart tekne frå sida. Elevane vart ikkje omtala med namn, men som gruppe. I artiklane om SMS-språk og kjeldekritisk haldning er dei avbilda gutane 13-15 år, og innhaldet er etter vårt syn ikkje av slik art at det kan få negative konsekvensar for dei.

Vurdering av PedIT som verktøy for avisproduksjon

Etter en iherdig innsats og med et godt samarbeid med Norsk Nettskole under denne prosessen fikk vi endelig et solid og godt resultat i form av en ferdig nettavis. Både design og utseende ble til et sammenfattet produkt som vi kunne være godt fornøyd med. Den største utfordringen gjennom dette prosjektet og de ukene vi hadde til rådighet lå på det tekniske planet. PedIT som verktøy for et slikt oppdrag/prosjekt er bare noe gjennom min erfaring jeg kan understreke med at dette ikke er et plattform/verktøy som er særlig brukervennlig for pedagogisk bruk i grunnskolen for sammenlignet prosjekt. Alt for mange tekniske utfordringer som f. eks html koding, design tilpassning, støtte for lagring osv. Det meste vi slet med gjennom denne prosessen var at PedIT helst ville gjøre som den selv ville mens våre handlinger og begrensinger ble automatisk overstyrt og tilbakestilt ved flere anledninger. Bilder og artikler forsvant periodisk og menystyringen i selve avisen hadde en stygg tendens til å flytte på seg med variert mellomrom. Vår tid gikk i forholdet 70/30 til support hos Norsk Nettskole og ikke til selve arbeidet. Det estetiske sluttprodukt var godkjent i gruppen.

Habla norsk og fransk

Frankrike, Fransk, franskmenn, fransker..........


Tygger man lenge nok på dette så blir man ikke bare tullete i hodet men også høyest usikker på seg selv, det ble i alle fall jeg, såpass kan jeg jo innrømme!
Satt å så OL, joda ikke uvanlig det i disse tider, men det som spant seg videre var vel heller litt utenom det vanlige. Når man har vært samboere med hverandre i snart 10 år så får man en tendens til å diskutere om alt mulig, og det skal ikke mye til før små ting blir litt større he he (dog ikke denne gang)..

Så hvorfor er jeg tullete i hodet nå, jo disse franskemennene selvsagt.

Jeg kom til skade å si til min samboer at disse frankane burde hatt lysblå dresser i stil med flagg og nasjon! Som du sikkert leste så kom det inn en anelse ny-norsk ved at fransk fikk ane fremfor ene. Pirk i mine øyne, men som østlending på Sunnmøre er det klart at noen merker det. By gones... Det som igjen ble et hottere tema var følgende ord.. Franskene (her uten dialekt) Min bedre motpart sa at jeg nå har lært meg babynorsk og at barnespråket var det enste som inneholdt ordet franskene eller franskane på ny-norsk

Fransk meg her og fransk meg der tenkte jeg, hva var egentlig riktig ord.

Mens jeg summet meg sammen og dum som jeg var begynte å spinne dette rundt i hodet og dra frem gamle bøyeformer i fortid, nåtid osv.. Dra bunden form og ubunden form opp i alt dette med hu kjønn og hann kjønn og ditt og datt, mon tro du hva som skjedde? Joda, fransk ble ikke lenger et skikkelig ord, og ordet franskmenn ble jo mer eller mindre en irritasjon og et stort vekttall for likestillingskampen.
Hva med franske damer? kaller vi dem franskmenn også i flertall eller kaller vi dem fransker, er ordet fransker egentlig et riktig ord? Vi hadde franske franc og sa franske, vi sier vi skal friske opp fransken, men er fransken en riktig formulering

Franske menn eller fransker på kort form
Fransker eller franskene, franskar eller franskane, kan jeg si franskene også?
Så habla habla meg, du skjønner sikkert nå hvorfor det går rundt for meg, hæ? Deg også ja, joda tenkte meg det hi hi.