tirsdag 29. september 2009

Digitale tekstar, plagiat, og kva utfordringar vi står overfor i sklen i denne sammenheng.

Jeg ser gevinsten i å ha en teknisk kontroll funksjon når det kommer til å plagiat og feilsitering i skolen, da gjerne helst i prøve og eksamen sammenheng. Før man går så lang som å favorisere dette må man ta med ulempene og fordelene ved det og stille seg spørsmålet - Kan vi faktisk stole på teknikken? Ulempene med en teknisk kontroll av plagiat må antas å være systemet som skal kontrollere og hvilke kriterer den stiller til sin kontroll, hvor grunndig går den til verks og i hvilken grad konkluderer den og hva slags resultat presenterer den. Nå kjenner ikke jeg til disse verktøyene i praksis så fremdriften her vil være spekulativ forståelse og personlig tyding av disse tekniske kontroll funksjonene i praksis. For å forstå hvordan de virker er det nærliggende å mene at man må først får en grundig gjennomgang fra enten manual eller utvikler i form av kurs og foredrag, her må man tilegne seg kunnskapen om programmet/verktøyet og måten de har satt kriteriene på for å få programmet til å utføre kontrollen av ulike dokument og tekster.
Fungerer dette i praksisk godt nok kan man stille seg som spørsmål?

Positiviteten og fordelen må være at en slik funksjon vil lette arbeidet til lærerne i den grad det kan og med det utføre en jobb som normalt ville forlenget arbeidet for læreren, dette er svært positivt for lærerne men kan ha uheldige utfall for elevene. Med dette tenkes at man får en teknisk kontroll som i dette tilfellet " enser " eller " kontroll finner " plagiatiske snitt i elevens dokument som kanskje pga. ulike kriterer ikke stemmer med de faktisk innleverte skrifter, dermed blir eleven kanskje tatt i plagiat når han kanskje har skrevet nokså likt men likvel forskjellig mens den tekniske kontrollen har funnet likheter på bakgrunn av feil kritere programmering etc.

Men fungerer denne funksjonen som en grov sortering og man anser en slik teknisk kontroll som et supplementerende verktøy med den grad av riktighet så vil jeg påstå å syne at en slik funksjon kunne være et nyttig alternativ til den " forhistoriske" måten.
Utfordringen ligger helt klart i teknikken og fremtiden, bedre teknikk vil på sikt gi bedre verktøy som igjen vil gi bedre kontroll.

Det skal legges til at det finnes mange varianter av teknisk kontroll ulike system programmer er daglig i bruk verden rundt med godt resulat og det utvikles stadig nye muligheter.
VG ( Verdens Gang ) hadde i dag en artikkel online om " Datamaskiner skal rette skoles stiler" ( Referanse sak: http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=573995 ) som for første gang skal ta for seg engelsk kunnskaper i de nasjonale prøvene. Riktig nok står det ikke noe om plagiat eller mulighetene for sjekk av dette men illustrerer helt klart hvordan teknikken utvikler seg og hva fremtiden har å by på, samt i hvilken retning den går.

Jeg ser forståelsen for at elver i dagens " slappe holdning til alt " samfunn velger den letteste vei ut av en oppgave ved å " kopiere " fra andre ( plagiat ), men jeg føler det er viktig å ikke ta alle under en kam men også beskytte de som faktisk ikke ønsker å " stjele " andres verk eller opphavsrettig materiale som f. eks bilder, dikt, sanger og dokument.

Plagiat er et tveegget sverd vi både må slipe for å holde det skarp men samtidig passe oss for slik at vi ikke skjærer fingrene av oss.

Interaktiv læring i praksis

I det digitale havet av linker og dokumenter kan det være nesten umulig å finne
nyttige referanser for læring. I et hav av informasjon kan det være kjekt med
et oppslagsverk, en åpen diskusjonsmulighet for både lærer og elev slik at dagen
på sikt blir mer strukturert og oversiktlig. For å oppnå en bedre interaksjon mellom
elevene og lærerne i skolehverdagen trenger vi flere nyttige multimodialiteter og
interaktive verktøy. Vi kan med dette si at kunnskapsløftet gir en økt mulighet for å få
dette til slik at fremtiden gir oss en mer stabil plattform for å øke den digitale kompetansen
i skolen. Mulitimodialitet tar for seg sammensatte tekster i form av design, utforming og kreativitet og samkjører de ulike medier slik at man får mulighet til å dra nytten av alle interaktive medium man daglig finner i hverdagen. Av sammensatte tekster kan vi vise til SMS, reklameannonser, avisartikler og bildebøker osv. I andre sammenheng kan sammensatte tekster også være mere auditive som f. eks reklamefilmer og musikkvideoer.

Når vi nå skal finne eksempler på slike løsninger som Mulitimodialitet og interaksjon mellom lærer og elev i skolen så kan vi bruke verktøy som Class Fronter og It´s Learning. Dette er program som mange allerede kjenner til i disse tider, men kan også oppfattes som veldig ”tunge” program å benytte. Vi er da stadig på jakt etter noe mer enkelt og helst også gratis i den grad vi kan finne og nytte disse. Sammensatte tekster er en måte å interaktivere elever og lærere på i den form at vi tar for oss bilder, medier, film og koblinger for å skape en sammensatt tekst vi kan publisere i en mappe struktur som åpner for editering, lagring, refleksjon og fremtidig tilbakedatering. Når vi så åpner for at andre elever kan modifisere, lese, vurdere i form av interaksjon mellom seg selv og lærer får vi også en pedagogisk læring som resultat. Didaktisk pedagogikk byr til nytt læremønster i form av at digital kompetanse kan bidra til å gjøre hverdagen til eleven mer lærerik og utfyllende slik at mønstret gir på sikt en mer visuell og forstående karakter. Digital kompetanse gir også økt kunnskap i den form at man også utvikler den kreative siden av eleven og bedrer samspillet mellom elev og lærer i den form at både elev, lærer og klasse kan sammen skapet en sammensatt tekst ved bruk av hypertekstualitet som f. eks ” klassens wikipedia / skolens wikipedia eller fagets wikipedia” ved bruk av verktøyet wikispaces (Tilgjengelig fra: http://www.wikispaces.com/ ) eller man tar i bruk eblogger fra Google (Tilgjengelig fra: https://www.blogger.com/start ).

Et eksempel på bruk av wikispaces er siden til Eik Skole (Tilgjengelig fra: http://eikskolen.wikispaces.com/ )

Andre kjente og nyttige måter å interaktere elev, lærer og skoleutdanning er tatt i fra Naturfag delen og læringsressurs siden Viten.no (Tilgjengelig fra: http://www.viten.no/ ) og har den nytte av å vise en side som på sin måte tar utdanning på videregående nivå og samkjører dette med interaktiv læring og samspill mellom elev og lærer. Her får eleven en interaktiv plattform hvor han eller hun kan benytte animasjoner, filmer og sammensatte tekster for å lære Naturfag. Her vil også pedagogiske spørsmål og problemstillinger komme på løpende bånd mens eleven får mulighet til å sende påfølgende spørsmål til lærer om så trengs. Læreren på sin side kan gå fysisk inn å sjekke progresjonen til eleven og samtidig interaktere med eleven og bedømme hans digitale kompetanse og fremdriftsmønster.
Alt i alt kan man si at man får i skolen en måte å heve den digitale kompetansen i skolen uten å gå direkte inn på den tekniske biten først.

” Vi velger en læreprosess med bruk av mappe- og porteføljemetodikkens hovedmomenter. Der får vi med elevmedvirkning, refleksjon, respons og dynamisk vurdering for økt kunnskap og det å lære og lære ( Karlsen og Wølner 2006 )”
( Sitat: Terje Høiland og Tor Arne Wølner – Fra digital ferdighet til kompetanse – Side 44 )

Med dette kan man si man får en bedre toveis kommunikasjon og høyde for å bedre elevens forståelse med å forstå begrepet sammensatte tekster i læring.

For oss som aldri har jobbet innenfor læreryrket eller er utdannet innen den bransjen kan man bare ane hvordan slike påvirkninger kan nyttes i den daglige skolehverdagen eller se forsøket i praksis og se bruken av ressursene og mulighetene som dette gir på sikt. Det er derfor vanskelig å konkret påstå at disse i fremtiden vil være et solid fundament i utdanningen slik vi mener den bør være. Som tredjepart på sidelinjen kan man heller se gevinster og forbedrende mål som andre kanskje ikke gjør, nettopp for de med erfaring kanskje får andre vanskeligheter med ta i bruke digitale medier eller mulitmodalitære læreprosesser i hverdagen. Dette da grunnet fast pensumliste, andre viktige studie progresjoner og milepæler som må holdes innen gitte frister.

Man kan derfor se tredjepart strukturer og løsninger som på sikt kan gi andre visjoner og kompetansehevende mål i en digital befestet hverdag og være en nyttig ressurs for de lærerinstitusjonene og de ansatte i form av kompetanse rådgjvining fra side linjen.
Derfor er denne læringen og den digitale kompetanse i lære så viktig for fremtiden etter mitt skjønn å dømme.

mandag 21. september 2009

Datamaskin, søppel og teknologi

Det er langt fra ukjent at verden er oversvømmet med ulike tilgrisede måter å søke, finne, skade informasjon på. Vi kjenner fra historien en mengder ulike program, script, eposter, filer, bilder, dokumenter og telefoner som klart og tydelig har hatt en ondsiktet hensikt utover det å gledespre de teknologiske mulightene som verden har fått bryne seg på i de siste 10 årene.

Fra de tidlig 808086 maskinene til ny motens fire kjerne prosessorer har vi faktisk kommet veldig langt på de siste 20 årene, ikke bare på datamaskin nivå men også for telefon og andre medium som tv og radio. Men, det er nok ikke bare den vidunderlige teknologien i det gode lys som har kommet så langt, det onde følger riktig nok med å forandrer form og farge alt etter hvordan teknologien utvikler seg. Fra tidlig 80 tallet med telefon avlytting og hacking til DDOS angrep og sniffing med ulike mønster av UNIX basert svindel i form av såkalte pishing virksomheter og keyloggere. Virus, søppelpost, maleware, trojanske hester, ormer og scripter er kommet for å bli, befestet i hverdagen vår som en ondsinnet parasitt på nakken vår med sine overvåkende øyne analyserer alt vi gjør i håp om å gripe til seg det siste av informasjon og glede vi måtte eie.

Men det er ikke bare våre private datamaskiner som er i fare, våre penger og person identifikasjoner henger i fare for å bli både “tapt” for alltid til disse forbryterbandene og de mørke data prinsene.
I dagens samfunn råder nemlig 14 år gamle gutter med ansiktet full av pupertetsmerker og 3 dager gammel svettelukt over butikker og forretninger, de stjeler våre identiteter og befester sin ondskap i landets servicenæring fra gutterommet hjemme hos mor og far, kun fordi teknologien har gitt dem muligheten..
Er det slik vi nå skal se den teknologiske fremtids ugress vokse fritt og hemningsløst, kan vi la våre mest private og viktige tanker og informasjon gå til disse krypene, kan vi la dem bestemme over livene våre?

Mange slike spørsmål stilles hver dag i den teknologiske verden, samtidig som det utvikles nye muligheter til å bekjempe dem, finne dem, stoppe dem osv.Alt i alt ligger sikkerheten vår i våre egne hender, vi må skape vår egen barriere vår egen forsvarsmur i kampen mot de kriminelle men samtidig også alltid ha en åpen dør for nye muligheter, utfordringen her blir å vite hvem vi skal slippe inn og hvem som skal slippe ut, hvem som er snill og hvem som vil oss vondt.
Det er viktig også at vi lærer oss de ulike begrepene, verktøyene og kunnskapene teknologien på godt og vond gir oss. Kjempe mot virus og ulumskheter på alle fronter men samtidig ikke la oss tvile på alt og alle, vi må lære å stole på fremtiden og menneskene som befinner seg der, gjør vi ikke det vil vi likevel bli digitale analfabeter.

Som min far sa til meg ” Jeg har fått SARS på jobben ”- takket være min kunnskaper og hans manglende, ble det veldig humorisktisk for meg men ikke for han. Min far hadde klart og tydelig blandet SASSER med SARS som igjen på den tiden herjet i ASIA, dette illustrerte bare forskjellen i kunnskap og sammenligningen i form og uttrykk. Slik kan man lesse og skjønne at teknologi og utvikling i samfunnet bidrar lett til misforståleser og frustrasjon.

Konkluderende viser dette at selv om man bruker og nytter dagens teknologi så må man også lære mer om den , først da kan vi bekjempe virus, spam og alt annet teknologisk ondskap verden tilbyr og gjøre hverdagen vår sikker og fornuftig sett under samfunnet generelt.