Netvibes

Netvibes
http://www.netvibes.com/no

Også på Twitter
http://twitter.com/netvibes





Definisjon Wikipedia: 

Netvibes er en flerspråklig Ajax-basert personaliserbar startside eller personlig portal tilsvarende Pageflakes, My Yahoo!, Alot.com, iGoogle, og Microsoft Live. Det er organisert inn i faner, der hver fane inneholder brukerdefinerte moduler.  (Wikipedia,  29. jan 2010 kl. 10:19)

Netvibes, en informasjonsnavigator som til hensikt skal gjøre informasjonsinnhenting letter for sluttbruker gjennom et grensesnitt som tilbyr visuell kontakt med bruker, tilbyr mulighet for sekundær endring av både oppsett, tilleggsinformasjon og nyttige verktøy. Dette er hva jeg ser som primær funksjon av Netvibes.
Primært leser vi nyheter på nett via nettaviser, diskusjonsfora, organisasjonsnettisder, forbrukerportaler og andre interesseorgansider man finner på nett. Det lærde menneske er en søkende og nyskjerrig innput maskin som daglig forholder seg til informasjon gjennom de 5 sansene syn,lyd, lukt, smak og berøring. Lyd, syn og berøring er nok de mest egnede sansene i dagens teknologi samfunn. Fra blindeskrift på Internett til daglig gjennomgang av den lokale nettavisen sitter vi mennesker foran pc eller via mobil, innhenter dagens "ferske" informasjonsstrøm med å oppsøke ulike sider vi er tilhenger av, det være seg nettsamfunn som Facebook, Twitter, Netby, Myspace osv, så er vi alle på en eller annen måte tilknyttet en slik informasjonsportal. Det kan være så analogt som et bibliotek eller en intranettside på jobbens nettverk. Det lærde menneske oppsøker informasjon gjennom syn, lyd, smak og berøring, alt for stimulerer hjernes aktive "underholdningsmodus"

Men gjør vi dette vanskeligere en vi egentlig trenger, vel ja mener jeg.. Men kan søke på sport og få tusenvis av ord på google.com men ikke nødvendig den sportsiden du besøkte i går, hva het nå den igjen mon tro??

Leif Harbo i Norskboka.no sier følgende " Min lesing på nett endret seg fundamentalt etter at jeg begynte å bruke verktøy som bygger på såkallet RSS-teknologi. " (Harboe, 2008, s:82) Hva mener Harboe her egentlig, jo den nye teknologien, den nye teknologien som har fått til navnet RSS (Really Simple Syndication) En nettleser i seg selv som primært innhenter informasjon fra "lenker" som brukeren selv definerer og som tredjepart side har levert som en funksjon for å formidle aktive nyhetsoppdateringer fra nettside dems. Phuuu jammen høres ikke det temmelig vanskelig ut, og ikke minst langt.

For det vi egentlig snakker om her er kan forkortes litt synes jeg, vi kaller en planke for en planke og sier RSS = Rich Site Summery
Dette sier det meste etter min syn å dømme, rik side summering på godt norsk, et verktøy som summerer sider du besøker ofte, hvor genialt er ikke det?

Netvibes er et slikt program, et grensesnitt en brukerportal, ja kall det hva du vil men et programverktøy som bistår deg å innhente informasjon fra nettsteder og nettportaler du som oftes besøker i løpet av en dag.
Her råder ikke bare latskap men også en svært stor nytteverdi. Du samler som sagt sider som du besøker ofte, det være seg aviser, lokale idrettslag, ditt favorittlag, din teknologiske duppeditt side, alt i ett inn i et program. Programmet laster ned disse nyhtene for deg med gjevne mellomrom, eller du trykker på en knapp og den reagerer, fra alle sidene du har lagt til strømmer det nå "siste nytt informasjon"

Hva har skjedd, jo fremfor at du måtte oppsøke 10 sider for å få med siste nytt, så har programmet gjort det for det og du kan sitte godt tilbake i stolen med kaffen og lese deg god og mett.

Der har du Netvibes i et nøtteskall.

Gjennom dette kurset har jeg lært at Netvibes kan brukes til å brike hverdagen min, fant riktig nok ut at det fantes langt bedre alternativer der ute, men poenget var at dette mediet er helt klart noe å bruke i en skolesammenheng, et prosjekt, en oppgave eller i undervisning på digital tavle.

Muligheten er mange og det er derfor det er så genialt berikende på mange måter for noen som atter en gang ønsker å la informasjonen komme til seg, ikke omvendt.

Kilde

Harboe, Leif  (2008) - Norskboka.no - Digital verktøy i norskfaget, Universitetsforlaget, Oslo

Andre kilder

Wikipedia -  http://no.wikipedia.org/wiki/RSS

Vurdering av nettsider

Til denne øvningsoppgaven har jeg valg ut 3 ulike sider men dog ikke tilfeldig valgt.
Jeg har basert utvelgelsen på følgende kriterier:

1.  HTML
2.  PHP
3.  ASP
4.  Flash
5.  Innhold
6.  Teknisk kvalitet
7.  Hastighet

Disse 6 momentene er for meg grunnleggende kriterer for hvordan en side skal bygges, dette sier jeg av lang erfaring hvor jeg selv har laget web sider for meg og andre.

Punkt 1, 2 og 3 er sammenstilt med punkt 7 og derfor en viktig del av valget av websider til kommentar.


http://www.itavisen.no
ITavsisen.no er en side som primært er laget på ASP men har både innsalg av Flash, PHP, JAVA og xHTML, siden vider ryddig og rask selv om JAVA delen og Flash delen trekker siden litt ned i hastighet.
Siden er både informativ og ryddig oppsett i faste tabeller, god dekning av reklame og seriøse artikkler fyller intensjonen til siden meget godt.
Minuset får siden av meg pga reklamebasert innhold plassert i fane på høyre side, denne synes jeg er for dominerende og fyller for meget på høyre side.

CSS fargene er greit, valg av blå farge er standard og gir en letter oppfattelses tone hos bruker, dog er siden trist rent fargemessig men passer til en seriøs side i sjangeren nyhet og teknologi.

http://www.hvafor.no
Hvafor.no er en kjekk og nyttig side primært laget på php. Siden består bare av linker, informasjon og diverse men inneholder ikke noe reklame, siden omhandler forøvrig fagemnet fysikk og er en såkallet opplysningside da informativt pirmært rettet mot privatmarkedet.

Siden er rask og oversiktlig med hvit på blått som grunnleggende CSS farger og siden kjører dette oversiktig med tanke på fonter. Siden bruker java men da i form av script funksjoner fremfor rene java programmerte applikasjoner. Siden har også embedded RSS og ATOM i kildekoden, noe som gjør feed av informasjon lettere, savner dog her en lett oppfattet RSS link eller bilde.

Dette er en typisk hjemmelaget side som har en sunn mening rent teknisk, den har fyllende informasjon og stor kunnskapsverdi, savner dog mer administrativ informasjon som f.eks når sidene var revidert eller oppdatert, dette med tanke på kildebruk osv.

http://www.onlive.com/index.html
Onlive er en enkelt men svært estetisk html side, siden er laget for å fremme et produkt og både design og innhold passer sammen, det er gode innslag av Java som sikrer hastighet og rett innhold. Onlive er noe nytt, noe verden ikke har sett før og etter å ha fulgt med på dette en stund så anser jeg dette som et produkt med store overraskelseseffekt for fremtiden. Onlive bygger siden sin på nettopp dette med innhold og estetisk design, her presentert i form av markedsrelasjon til produktet. Hele siden er laget etter produktet og blir da enkelt oppfattet av sluttbruker.

Onlive er reklamen i seg selv og det blir man møtt på første side, helt klart i tråd med innhold og produkt markedsføring.

Siden er rask, oversiktlig og genial til sitt bruk.

Dette avrunder de valgte siden mine, målgruppene for disse tre sidene er litt forskjellig, men i hovedsak er de rettet mot publikum, surferne og potensielle kunder, underkunder og tredjepart brukere.
Tilgjengeligheten er god på både Itavsien og Online, men hvafor.no har en liten minus ved at man blir dirigert fra en side til en annen og ikke automatisk.

Nettvett og nettradio

Gruppe 4 på etheren heter det så fint, ja for det er vi virkelig nå.. Sammen har vi klart å produsere en podcast en nettradio som inneholder en radiosending om nettvett og nettikette. Målgruppen for dette prosjektet var 5-7 trinn men også andre som foreldre og lærere. Undermålet vårt var å informere med en ikke-belærende talemåte slik at barn og unge sammen skal kunne forstå dette med nettvett, unngå fallgroper og brudd på slike ting som åndverk, kildebruk osv. Vi forsøkte å ha en munter men pedagogisk tone, men fant ut ved refleksjon og analyse at teknologien sviktet i måloppnåingen vår. Vi har som gruppe blitt godt kjent med Skype som kommunikasjonsform og opptak via dette gjennom tilegget Pamela recording. Vi har over lang tid kun benyttet dette mediet til samtal i gruppe, men beklageligvis har dette vært særdeles utfordrende. Teknikk i form av periferisk utstyr, brannmur komplikasjoner og andre ting som kvalitet har vært en gjennomførende trend hos oss. Vi har alle forskjellig utstyr og dermed ulikt utgangspunkt til opptak av felles samtale over Skype.


Til vårt forrige opplegg laget vi en blogg side som operererte som en nettside for nettradioen

Her er litt informasjon



Effekter i podcast er funnet på:
www.freesound.org
(http://creativecommons.org/licenses/sampling+/1.0/legalcode)

Musikk i podcast: 
Stereobrigade Extravaganza  ”Mr Walker” Tillatelse frå Runar Gundersen – Nettside:
www.stereobrigade.com  

RadioDotCom’s kanalside:
http://www.gabcast.com/index.php?a=author&uid=46339 
 
RadioDotCom’s hjemmeside:
http://radiodotcom.blogspot.com/
 Link til RSS abonnement:  
http://www.gabcast.com/casts/33797/rss/rss.xml 

Wiki og Sosial Web

I øvningsoppgaven som omhandlet sosial web 2 har jeg som en del av gruppearbeidet valgt å fokusere på Wikien vi laget sammen, wikien tok for seg de ulike sosiale applikasjonene som hver av medlemmene på gruppen hadde valgt til sosial web 1. Det var min oppgave å designe og lage wiken og sammenfatte innlegget om Facebook. Å lage wikien synes jeg var spennende og langt fra kjedelig, fremhever her at mulighetene for dette i en lærersituasjon er uendelig og som et prosjektarbeid til en oppgave i f.eks naturfag, samfunnsfag eller norsk kan bare være til nytte for elevene. Vansklighetsgraden er lav og funksjonene er gode, wikispaces leverer et produkt som enkelt kan la de fleste lage en wiki som kan fungerer både privat og i skolen, faktisk kan dette på mange måter også være til hjelp i det offentlige og i det private næringsliv, f.eks en kommunal overiskt over tjenester eller næringsoversikt over lokale bedrifter, tjenester, produkt osv.

Her er linken til wikien vår, laget av meg og utfylt av gruppe 4
http://internettsamfunn.wikispaces.com

Kommentar til andre studieblogger

Jeg valgte å kommentere Anna Vold sin studieblogg og innlegget som omhandlet nyhetsartikkel vs feature. Dette fordi jeg synes innlegget var såpass bra at det var verdt å kommentere, riktig nok savnet jeg litt mer pensumrelatert stoff men det blir sett og vis bare småpirk, dog viktig pirk. Jeg synes innlegge viste en bred forståelse av forskjellene mellom de ulike artikkelene samt flotte digresjoner til andre ting.

Kommentaren finnes her
http://anna-sin-studieblogg.blogspot.com/2010/04/nyheitsartikkel-vs-feature.html

Prosjekt og produkt

Gjennom DKL104 kurset kommer vi inn på området prosjektarbeid, et arbeid som jeg har sett frem til over langt tid. Dette har jeg gjort fordi jeg bare nyter en slik arbeidsform på alle måter og fordi jeg liker at noe har en begynnelse, en midt og en slutt. Å jobbe i prosjekt i privatlivet har jeg hatt gleden av å gjort ved flere ulike anledninger, har jobbet som Materalkoordinator for Statoil og gjennom den jobben var prosjektarbeid en helt klar og definerbar oppgave.

 Grupper av mennesker jobber helst bedre sammen slik jeg ser det når man har et konkret prosjekt/produkt å jobbe mot, både hovedmål, delmål og effektmål vil være et vesentlig vektøy i en slik sammenheng. Et prosjekt arbeid vil på sin side være hovedverktøyet mens deltager, innhold, avsluttning og levering vil være primærverktøyet. Et prosjekt kan leses av flere øyne og defineres av like mange antall øyne, men det jeg elsker med prosjektarbeid er at det har sine faste faser, sine faste retningslinjer og sine faste konkrete rammer.

Man presiserer et problem, ut fra det skal man konkretisere problemet, bryte dette ned i flere underliggende oppgaver. Etter dette vil man nødvendig planfeste det hele med å engasjere deltagere, feste tidskjema, tilføre ressurser og konkritisere utfordringer. Når planfasen er gjort vil produksjonperioden stå for tur, her må kort og lange planer defineres gjennom såkallet milepælplaner som på sin side bare er en måte å illustrere tidsbruken i prosjeket. Man skal tildele arbeidstimer pr instans, definere antall dager produksjonsperioden skal innehold og det blir da særdeles viktig å ha med alle momenter som kan være til hindring for dette. Det være seg uforutsette ting som ekstra arbeid, omgjørelse av arbeid, tester, analyser, risikovurderinger og andre falllemmer som kan forsinke et prosjekt.

Når produksjonperioden er over vil man gå over i refleksjondel, en målfase som innebærer det å analysere og overse i hvilken grad prosjektet har vært en suksess. Alle suskesskriteriene som f.eks tidsbruk, produktkvalitetsikring og HMS må være bestått for å oppnå en fullverdig prosjektsuksess. Når dette er spirket vil man til slutt ferdigstille og dokumentere prosjektet. Her må prosjektplaner, milepælplaner og prosjektrapporter fremføres, sammenstiftes og mappeføres før prosjektet kan avvikles. Evt. budsjetter og personell må avsluttes.

Trakt prinsippet for prosjekt

Et verdig prosjekt følger alltid en linear måte, tar man så utgangspunktet i en trakt så spiller det ikke noen rolle hvilken vei man snur den men i hovedsak bruker vi den største åpningen først, dette for å fylle på med innhold som på sin måte skal munne ut i en konkret og ferdig prosess. I prosjektarbeid og produktutvikling vil man alltid ha en stor etterspørsel eller et bestemt problem man skal løse. Her er det så viktig å bruke traktprinsippet for å dele disse elementene opp i flere underliggende momenter. Vi kutter der vi kan kutte slik at vi til slutt sitter igjen med en planfast og produktegnet løsning som prosjektet kan trå til med.

F.eks et tema:

Vi har en bil
Bilen har et problem
Hvor mange problem har bilen
Hva er årsaken til at bilen har disse problemen
Hva må til for å finne disse problemene
Hvor mye arbeidskraft skal vi sette på å finne problemene
Hvor mange timer har vi til rådighet
Hvor mye vil det koste eieren av bilen
Hva annet kan dukke opp når vi ordner problemet, hva kan vi finne  underveis
Skal det gjøres noe ekstraordinært i samme prosess
Igjen når skal bilen være verdig
Til slutt analyserer vi jobben, og dokumenterer all jobb og overleverer til eier.

Vel som vist over har vi traktert et problem gjennom å utføre et prosjektrelatert arbeid på en bil i et hypotetisk verksted, vi har både presisert problemet, konkretisert det og planfestet tidsbruk, økonomi, arbeiskraft og evt utfordringer, vi har gjennomført jobben og kvalitetsikret produktet. Til slutt har vi dokumentert dette både i egen og annen retning gjennom internt rapporter og kunderapporter og så avviklet prosjektet ved å overlevere bilen til kunden.

Dette er en kort forklaring på prosjekt og produkt i praksis.

Tankekart i Mindomo

Gjennom gruppearbeidet til M2 som omhandlet ANT har jeg brukt Mindomo som et aktivt tenkeverktøy. Det er dog ikke bare der jeg benytter dette men har fullstending forelsket meg i dette. Som den lille søte gullfisken jeg er så svømmer jeg halve rundetider og glemmer resten temmelig fort, når jeg så sitter å leser fagbøker eller skal gjøre meg opp en forberedelse til ei oppgave er dette verktøyet for meg vesentlig. Programmet er gratis og har relativ lave kompetansekrav til brukeren. Selve programmet er lett forståelig men for mange kan det å bruke et tenkeverktøy være litt av en utfordring, med litt trening kan jeg bare anbefale denne bruken til alle. Så hvorfor skal det fungerer for deg, for elever, for lærere og for alle andre, vel det fungerer på den måten at man lager en fysisk oversikt over tankene man har i forkant av en ting man skal gjøre ergo av ordet et tankekart. Ofte kan det være langt lettere å få en oversikt over ting om man har dette som noe konkret å se på, Mindomo gir deg derfor denne mulighet gjennom utallige måter å designe, utforme og moderere et slikt tankekart på.

Programmet er lett å håndtere, byr på mange muligheter men kan også virke temmelig innviklet med første øyekast, derfor finnes det mange guider og tutorial tilgjenglig for det som bare ønsker å lære..

Mitt siste ståsted er at et tenkeverktøy helst tilhører høyere utdanning, særlig fra videregående og oppover, et program som også bør brukes i privat og offentlig sammenheng, særlig under prosjektarbeid osv.

Mitt tankekart har jeg hentet fra M2 mappeoppgave om emnet ANT og delemnet Narkotika.

Design: Tom Rino Knudsen

Medieproduksjon i Comic Life

Til mappeoppgave M2 tok jeg affære for å lage en liten medieproduksjon som jeg her vil belyse. Grunnen til det er at ene øvningsoppgaven vår skal omhandle dette med medieproduksjon, hvilke medieprogram vi kan benytte i en produksjonsfase og som enkelt kan inngå i læresituasjon.

Det er gitt at elever kan få et program som på den ene siden er gratis men på den andre siden har en lav inngangsterskel når det gjelder kompetanse, Comic life er på sin side begge deler og litt av den gleden skal jeg her belyse.

Comic life, et program for sammensatte tekster, et medieproduksjonsprogram som lar brukeren sette sammen bilder og tekst til en tegneserie modul. Programmet er svært lettbrukt og lettoppfattelig, men vansklighetsgraden viser seg først i elevenes kompetanse på å finne bruksbilder som på sin side igjen ikke er opphavsrettiget slik at ting bryter med åndsverk osv.

Jeg valgte til dette prosjektet å lage en tegneserie som omhandlet tema ANT i skolen (ANT= Alkohol, Tobakk og Narkotika) Bildene fant jeg som clipart i Word og anses derfor som fritt tilgjengelig for bruk i enten Word eller andre omstendigheter. Diskusjonen er jo selvsagt opphav, men i et lisensbasert program har jeg undersøkt dette med Microsoft som helt klart sier at jeg som sluttbruker står fritt til å velge hvor disse clipartene kan benyttes.

Læringsutbytte av et slikt medieprogram er helt klart mest på det humoristiske planet, elevene vår konstruktivt jobbet med noe som er morsomt samtidig som det utfyller digital kompetansen på sammensatte tekster og muligheten til å uthøve komplekse handlinger gjennom redigering.

Slik ser det ferdige produktet i Comic Life ut