mandag 11. januar 2010

Hensyn

Digital hensyn til omverdnen, etikk og oppdragelse på Internett, en slagkraftig setning som ofte byr på konflikter, interesse seperasjon og til dels kortfattede argumenter både for og i mot. Internett kan i dag sammenlignes med det gode gamle ville vesten i USA sent på 1800 tallet, her rådet lovløse banditter og oppnevnte lovmenn som sammen utgjorde en viss balanse i samfunnet retrospektiv antatt.  Er det slik å forstå at Internett i dag, den digitale hverdagen som omgir oss, styrer våre liv og tanker kan sidestilles med balansen fra vestens gamle og tildels voldelige historie, er det slik at ville tilstander nå finnes i digital form og bandittene råder fritt i en verden vi ikke ser eller kan ta på? Både ja og nei, Internett er helt klart et fri sted for banditter, kjeltringer og andre mennesker fra a til å, men det finnes også en balanse i form av lovverk, etikk og safunnskritiske holdninger. Vi ligger i dag langt foran hest, kjerre og Colt 45, men vi trenger forsatt den samme besyttelse i det vi entrer Internett motorveien med våre handlinger.

Fotografier, filmer, musikkfiler, kunstverk, bøker, spill, manualer etc. har alle samme beskyttelsestrang i forhold til dette med kopiering, distrubisjon og opphavsrett, men hva er egentlig mitt og ditt. Dette er et spørsmål jeg ofte har stilt meg selv i det jeg daglig surfer rundt på den globale informasjonsdatabase, er det slik at jeg, du og dere må forholde oss til lovverket slik det er tydet? Både ja og nei vil jeg si noe som kanskje høres spektakulært, dumt og uforstående ut. Men dette må diskuteres synes jeg, personlig vil jeg si jeg anser meg for å være en oppegående normal og rettskaffen mann som aldri har gjort verre ting enn å kjøre litt for fort forbi onkel politi mens han har solid plantet sherrif stumpen sin ned i campingstolen langs riksveien, men sett i det store og hele er jeg nok i ulike andre øyne en notorisk vanforbryter på Internett. Hacker sier du? Nei langt derifra, Pirat sier du? Nei langt der i fra, Hva da sier du? Vel som fotograf på hobbybasis har jeg ofte brutt loven, gjort meg til vane å bryte de normer og regler som finnes sjult på Internett i det jeg ofte poster bilder av ulike mennesker, bygninger, plasser osv. Har jeg tilllatelse til det spør du? Nei, nei og atter nei, eller jo kanskje, hvem vet, tror det eller rett og slett bare hakke peiling og samme det vel?

Nei klask på fingrene, ris på stumpen og vask munnen din unge mann, slik burde du vite, dette må du ha greie på om du skal leke fotograf, selge dine bilder eller ta del i de voksne normale rekker. Men hvor skal en få vite dette da, står jo ikke noe skilt når man logger på Internett, ei side med forklarende advarsler slik vi finner på DVD filmer, jo men det gjør det faktisk, det står jo i lovverket, lovdata og på utallige sider du/dere besøker, kommer ann på hva man titter på ikke sant. Stemmer det, når det gjelder fotografi for eksempel, som nevnt tar jeg ofte bilder av andre personer "modeller", både kjente familiemedlemmer men også ukjent forbipasserende i byer, dette av ren interesse og glede over fotokunstens art. Jeg innrømmer gjerne offentlig dog hvor sprøtt det høres ut at jeg sjelden stopper vedkommende på gata og spør om jeg får lov til å poste bilde av dem på offentlige fotosider rundt om i verden, eller betaler dem for opphavsretten til bildet. Gjelder det litt mer proffesjonell fotografering bruker jeg alltid et såkallet " Modell frigivelsesdokument" et dokument som i ordets forstand fratar modellens enerådige rett til opphavet til bildet slik at jeg som fotograf kan selge, dele og bruke bildet i alle sammenheng, dette ofte mot en liten gevins for modellen som fra før gjerne har sagt seg villig til å bli fotografert. Modellen er også da med på post redigering, bedømming og seleksjon av bilder og dermed tatt del i åndsverkutformingen.

Men hva med de du ikke har godkjennelese fra, de som faktisk sitter med retten på sin side og kan kreve at bildene blir fjernet fra slike sider, vel den tid den sorg og måtte noe sånt skje skal en selvsagt gjøre rede for sine handlinger, gi oppreisning til den det måtte gjelde. Så hvorfor er dette da så utbredt på Internett, på sider som Photosight.org, devianart, flicker, foto.no, dpphotographer.com osv. Vel her kan jeg bare synse litt og si at det er slik hverdagen har blitt, en fotograf tar gjerne flere tusen bilder av ulike ting og tang, modeller og bygninger som kanskje er uetisk feil i utgangspunktet, men for kunsten sin del blir dette en deligsak mellom likesinnede og dermed overskygget av sin egen rettferdighet.

I London har man for eksempel en terrorlov som forbyr en fotograf å ta bilder av offentlige kjente bygninger og plasser, i Norge blir man arrestert om man tar bilder av politiet i aksjon på Karl Johan. Dette kan jo diskuteres om er hensiktsmessig rett eller galt, men ofte i de fleste sammenheng er dette slik jeg ser det temmelig trangsynt men forståelig. Reiser du til London og skal ta bilde av for eksempel Buckingham Palace må du først innhente tillatelse fra myndighetene (les; politi), dette fordi man her har sagt kan på et senere tidspunkt bli brukt til planlegging av terrorhandlinger, dog glemmer man Google Map, Google Earth og andre kart datatjenester med " street view" funksjon.

Redigerer man bilder, bruker man ofte bilder, elementer, brushes man finner på nett, lager sin versjon av mange andres åndsverk og kaller det for sitt eget da det ferdige produktet på langt nær ligner noe av de originale bildene, tenkespørsmålet blir da om dette også er feil eller rett, feil vil jeg si men rett kan du si, og her er det innlysende å se at mange vil bruke sin sjulte identitet på Internett som et skalkesjul for sin forbrytelse av lov, rett og etikk.

Men likhet i bilder kan ofte være diskutabelt i regi av hva som er ekte opphavsrett eller ei, jeg hadde en lang diskusjon om copyright med en annen fotograf her om dagen, han på sin side mente jeg stjal motiv og teknikk fra han og at kredit burde vært oppgitt under bildeforhold slik at han som enerådende fotograf fikk betaling i form av ære og respekt.

Mitt fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=109939&ref=author

Hans fotografi:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=104165&ref=author

Fotografen mente i dette tilfellet at mitt bilde var plagiat av hans bilde med begrunnelsen at det var tatt fra samme sted (Aksla, Ålesund) og behandlingen i Photoshop var av samme teknikk ( http://recedinghairline.co.uk/tutorials/fakemodel/ )

Her mente han altså at jeg drev med plagiat pga av likhet i motiv, etterbehandling (altså idé ) og postering av bilde ( i dette tilfelle Photosight.org ), dette med utgangspunkt at han postet bildet sitt før meg.

Mine argumenter var klart og tydelig NEI, dette var ikke plagiat slik jeg så det siden:

1. Bildet er tatt tidlig på morgenen kontra hans midt på dag
2. Fargene var forskjellig, altså ulik etterbehanlding
3. Motivet er anderledes, elementer i bilde ulikt.
4. Størrelse og utsnitt forskjellig

Men er det egentlig plagiat fordet? Ja det er likt i og for seg, samme basis teknikk er brukt antagelig og samme lokasjon er valgt som fotografisk utgangspunkt.  Det som dog er tragisk her er hvorfor det skulle være plagiat slik jeg ser det, har man ikke lov til å ta bilder på en plass noen har tatt bilder fra før? Har man ikke lov til å bruke offentlig utgitte teknikker man finner i ulike guider og tutorials? Er det plagiat om en ide har blitt brukt fra før?

Nei mener jeg og jeg står på det, man kan ikke vise hensyn til alt og alle bare fordi en eller annen har gjort en ting før deg, dette ville i såfall forkaste alle bilder tatt av slottet etter det allere første bilde ble tatt, særlig da om komposisjonen var den samme..

Så nei, hensyn til fotografi er ikke alltid like lett, her trår vi i lettantennelig gress med allerede glødende sokker.

Når det til slutt gjelder filmer, spill og bøker vil jeg si at jeg er helt i mot å drive piratkopiering, distribusjon osv.  Er dog en fan av åpen kildekode og materiale hvor artisten har frigitt opphavet til fordel for markedet slik vi finner på creative commons, vi lever tross alt i en verden som ikke lenger tror at tomtens grense går fra bakken og uendelig oppover slik John Philip Sousa sa om ASCAP og var begrunnelsen for å gi slipp på gamle holdinger. ( Lessing, 2007 )

Tragisk nok sitter jeg her som student å skriver mine holdinger og tanker om hensyn,  samtidig som
at bit torrent klienten konsumerer 49 og 89 prosent av all Interenett trafikk (Holleyman, 2009, s8), det illustrerer bare hvordan holdingen til folk er, og at ting de finner på Internett både er gratis og godkjent, rettferdigjort av gjentatte overskridelser av kopibeskyttelse og åndsverkloven for beskyttet materiale.

Tenktespørmål:

Kan du si ærlig om du har lastet ned mp3 musikk filer fra Internett noen gang, er alle musikkfilene på din maskin lovelig ervervet?

Blir det lettere for hver gang man laster ned piratversjoner av programmer, spill, filmer og bøker?

Blir hverdagen vanskligere, dyrere og mer trangsynt om du lenger ikke hadde mulighet til å piratkopiere?

Er det trygt å gjøre dette selv om du sitter i ditt eget hus og ingen andre ser deg?

Hvorfor skal verden være et nøtteskall av lover og regler som sjelden viser omtanke og forståelse i form av sirkelsyn og bredde?


" Only one thing is impossible for God: To find any sense in any copyright law on the planet "
Mark Twain


Kilder


1.  Holleyman, R, 2009, Software Piracy on the Internet: A thret to your security, [online] http://global.bsa.org/internetreport2009/2009internetpiracyreport.pdf [lastet ned: 11/01/2010]


2.  Lessig, L, 2007, TEDtalksDirector, 2007, [Internett] , How creativity is being strangled by the law, [sist oppdatert: 15/11/2007] http://www.youtube.com/watch?v=7Q25-S7jzgs [sett: 11/01/2010]






 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar