Digital infrastruktur

Den digitale kompetansen er på frammarsj i Norge, riktig nok kan vi si at det ironisk er med tilsvarende fart som all annen utvikling. Ironien fremmer seg dog mest i de områder hvor man våger å sammenligne de nasjonale infrastrukturer med vekstfart, brutto nasjonal inntekt og teknologiutvikling. Videre kan vi sammenligne utvikling med digitale infrastruktur i form av at vi som nasjon kan vise til digital analfabetisme når det kommer til forskjellen mellom vår brutto nasjonale inntekt, digitalisering gjennom teknologi og forskning. I følge Monitor 09 rapporten til Søby der ( ITU – Monitor 09 – Digital kompetanse i skolen – Tilgjengelig fra: [online ] http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf )
det ikke finnes grunnlag for at digital analfabetisme i Norge siden vi har en maskin park som i bunn og grunn skal på landsbasis være tilstrekkelig for å imøtekomme den digital tilgjengelighet.

For å motvirke vår egen digitale analfabetisme har den Norske regjering fremmet følgende punkter for å sikre felles deltagelse i kunnskapssamfunnet ( Figur 1 ):
· tilrettelegge for tilgang til Internett og digitale tjenester som tar utgangspunkt i den enkeltes behov
· at tjenester inkluderer alle brukere og brukergrupper
· at det er god digital kompetanse i hele befolkningen – både innen utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv

· legge til rette for et godt forbruker- og personvern
· bidra til at det utvikles en kultur for IT-sikkerhet
· sørge for tilgang til kunnskapskilder og kultur på nettet

(Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene, juni 2005, enorge 2009 Det digitale spranget – Lest 15.10.09 – Tilgjengelig fra: [online] http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf )

Tilrettelegging for tilgang til internett nasjonalt er trolig det viktigste punktet i denne listen da dette regnes som basis plattform for en digital infrastruktur. Uten denne vil enhver miste en betydelig større del av sin kommunikasjonstilgang og sidestilles med en ikke-modernisert utviklingstrend. Bekymringsmessig må man mistenke hvert menneske som ikke ønsker utvikling med at disse trolig ikke ønsker å sette seg inn i de nye tingene i frykt av teknologiens utvikling, de anses da som digitale analfabeter og flaskehalser i den form at det bremser utviklingen nasjonalt. Det er historisk fastslått at den sterkeste overlever og da synes jeg det er påpasselig men bekymrende å anse disse som en utdøende art. Charles Darwin omtalte i sin bok (artens opprinnelse) at det er det individet som best tilpasser seg omgivelsene som står best rustet til å få levedyktige avkom og dermed overleve. Ser vi litt banalt på dette med å være lukket for en digital utvikling av teknologi og motviljen til å lære eller følge med i den digitale verden, er det ikke vanskelig å se paralellene til at man da kan benytte Darwins lære om at disse menneskene vil ikke stå rustet i en digital fremtid, rent inderekte selvfølgelig ( Figur 1 ).

( Darwin. C - On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life 24.11.1859 ) Basert på Ingebret Sulengs oversettelse av 6. utgave. © DnBB AS

I korte drag vil et selektivt utvalg og endring skjer gradvis og ikke sporadisk. Tar man relasjonene fra dette og på sikt forstår at utviklingen skjer uavhenging om man sitter på toget eller ei for så å ta del i teknoligien. Setter man så også lærerviljen ut i praskis slipper man på sikt å bli erstattet av andre arbeidstagere, bli byttet ut av unge spreke mennesker med høyere kompetanse.
Bekymringen her bør ligge i hovedsak på menneskets vilje til gjennomføring og dets motstand til forandring. Dette er klart noe som speiles av i den eldre generasjon i samfunnet. Her må vi inkludere og tilrettelegge!

Regjeringen vår har antydet at de fleste bør få en felles god deltagelse i kunnskapssamfunnet på sikt, dette vises i punktet som omhandler dette med å etablere en god, bred kompetanse i befolkningen, både innen utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Jeg mener dette er og må bli vårt største satsingsområde nest etter dette med å etablere basisstrukturen av landsdekkende bredbånd som omtalt i

(Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene, juni 2005, enorge 2009 Det digitale spranget – Lest 15.10.09 – Tilgjengelig fra: [online] http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf )

Etter min oppfattning er det ikke nok å etablere en nasjonal tilgang, men også å styrke denne tilgangen. Ja man kommer seg på internett med 128k (hastighet oppgitt i kilobyte) men de fleste vil ikke få den samme mulighet med en svak tilgang som de med raskere linjekapasitet og hastigheter. Hastigheter opp mot 10mbit ( hastighet oppgitt i megabit – 8 bit = 1 byte / 1024 byte = 1 MB / 10mbit = 10485760 bit = 1.25Megabyte ) vil gi et lang bredere omfang av valgmuligheter form av digitale tjenester, man vil kunne nytte tjenester som interaktiv tv, online spill, video on demand (VOD) samt utføre langt mer hensiktsmessige funksjoner på en og samme gang. Tregere linjer vil igjen reduserte tilgang og kvalitet samt vi får en langt svakere økning av den digitale kompetanse i landet. Med digital analfabetisme nevnt innledningsvis mener jeg at Norge på dette tidspunktet må ligge langt foran den digitale utvikling, både teknologisk og på forskning. Sammenligner man Norge med andre land som f. eks India har Norge et betydelig større ansvar med å få på plass en bred infrastruktur og har generelt et langt større ansvar for egen utvikling. Dette skyldes vår posisjon i verden på bakgrunn av nasjonal økonomi men også gjennom samarbeid og handelsavtaler. Import og eksport bidrar også til at vi på sikt må styrke vår egen teknologi utvikling slik at vi ikke blir hengende etter i utviklingen. Progresjonene så langt har gått ut på å trå inn i den digitale fremtiden med ” føre var prinsippet ” litt etternølende og var. Denne forhistoriske holdningen bidrar kun til en negativ og utdatert analyse på hva resten av verdenen klarer å få til, hvordan de gjør det og hva som skjer når de gjør det.

Dette vil jeg kalle en selektiv og destruktiv pysepolitikk!!

Nå har vi dekket litt av behovsanalysen ( Figur 1 ) og de kritiske faktorene som legges til grunn for en bred nasjonal digital infrastruktur. Vi må så forgreine oss litt nedover i systemet, nedover mot utdanning og institusjon, videre ned på de kommunale og lokale plan. I Norge er det et faktum at det byråkratiske samspillet ikke alltid munner ut i det mest logiske og rette valgene, ofte er det kritisk å se lokale politikere velge vekk utdanning, skole og kompetansehevning i bytte mot midler til langt mer hensiktsmessige ting som helse og transportinfrastruktur. Riktig nok er dette svært viktige midler men man må ikke velge å overse de andre prioriteringene som også binder samfunnet sammen. Utviklingen har en stygg tendens til å stoppe opp så raskt man sporer av fra opprustningsplanen, utviklingsplanen for kompetansehevning og forskning. Som resultat får man en korroderende ny trend som sjelden stoppes med lett tiltenkte midler, man må ofte trå til med betydlige drastiske midler som egentlig i utgangspunktet kunne vært eliminert. Jeg mener det er mer viktig å spisse en slik tildelingen etter et trappetrinn prinsipp, man tar korte og bestemte steg mens vi vektlegger prioritering mot hva som i hovedsak bør tildeles først og i hvilken grad de trenges! Som i store gjeldsbudsjett må man eliminere vekk det små betydelige postene først før man angriper de aller største og krevende postene. Man invisterer så i eget land og er med på å sikre fremtiden i infrastrukturen med ytterligere pilarer som støtter grunnlaget. Samme kan vi si om digitale kompetanse og digital infrastruktur, vi må invistere i de små tingene først, invistere i basis produkteten for så å angripe de langt større utfordringene. Teknologi utviklingen stopper ikke, VI MÅ sørge for digital kompetanse heving i skolene, vi må sørge for en mer fremtidsrettet utdanning for lærere og elev, samt på sikt heve den teknologiske infrastruktur! Veier forfaller, sykehjemsplasser blir mindre, skoler forfaller og eldre bølgen vokser på landsbasis men heldigvis nok følger denne trenden en heller svak moderat men stabil kurve. Dette er ikke tilfelle for teknologien og det er derfor svært viktig å ta di små stegene først. Vi ser teknologiske produkt komme og gå i fleng, vi ser variasjoner i mobiltelefoner og annet periferisk utstyr forandre seg omtrent ukentlig og kjøper man en datamaskin i dag, er den trolig utdatert om en 2 års tid. Levevilkår og holdbarhet generelt er ikke lenger hva det var, ting bryter fortere sammen en det produserers og slik ser vi illustrativt hvordan hastighetskurven til teknologiens speiles i samfunnslivet, jeg tror heller ikke fremtiden blir noe bedre, så her må man henge på fremfor å falle av!

Organisering i skole og institusjon ( Figur 1 ) mener jeg vil fungerer best ved å benytte en funksjonbasert inndeling av ansvar og kompetanse. Strukturell ombygging av skolens digitale infrastrukturen vil på sikt gi bedre oversikt, langt flere funksjoner og en særdeles letter hverdag for både lærer og elev.
” De viktigste fordelene ved en funksjonsbasert inndeling er

a) at man legger til rette for maksimal spesialisering omkring likeartede oppgaver,
b) at man unngår dobbeltarbeid, og
c) at man i produksjonsenheter (klasser ) kan høste mulige stordriftsfordeler (såkalte økonomiske skalafordeler ) ved at faste kostnader fordeles på flere produkter (klasser ) ( elever ) slik at enhetskostnadene synker ”

( Jacobsen Dag J og Thorsvik Jan. (2009). Hvordan organisasjonen fungerer - 3 utgave - Side 68. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. )

Med dette forklares at man benytter den funksjonsbaserte inndelingen i skolen på en slik måte at man dedikere lærere til bestemte oppgaver og ansvarsområder spesielt rettet mot digital kompetanse heving på bakgrunn av erfaring. Jeg mener man bør innføre dette for å styrke spesialiseringen blant lærere slik at man unngår flaskehals og konflikter. Velger skolen å strukturere ut av dette prinsippet vil man få en plattform hvor det funksjonelle aspektet på sikt vil føre en mer balansert økonomi, man får lærerne inn i strukturelle posisjoner basert på funksjonelle inndelinger og gir dem muligheten til å spisse kompetansen sin, samt gi elevene den funksjonelle digital kompetanse vektlagt på å lære av læring. Dermed kan vi si at produktiviteten og økonomien bedres samt at man får en mer tilrettelagt skolehverdag hvor lærerplaner og pensum er bundet sammen med den femte kompetanse. Strukturelt vil man også kunne tjene på at lærerene står mer for eget ansvar og kan bestemme mer hvordan de vil innføre digital kompetansen i timene deres og på hvilket område de vil satse mest. Lærerne står selv ansvarlig for budsjett og planlegging samt strukturell inndeling på bakgrunn av erfaring og kompetanse blant elever.

Dette vil på sikt imøtekomme de kravene som er satt i Kunnskapsløftet ( Figur 1 )!

Når det til slutt gjelder maskinpark kan vi anse det som viktig at man tar i bruk det som er tilgjengelig for skolen. Selv om monitor 09 som nevnt forteller oss at vi på landsbasis har flere datamaskiner pr snute så betyr ikke det at vi har dette i skolehverdagen, det betyr bare at vi ikke har vært flinke nok til å inkludere de vi allerede har fra før.

( ITU – Monitor 09 – Digital kompetanse i skolen – Tilgjengelig fra: [online ] http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf )

Med alle de mediene vi har rundt oss i dag skal det ikke ligge problem tilgrun for at man ikke kan nytte disse i skolehverdagen. Man har mobiltelefoner, ipod, web camera, bærbare spill og nesten en full digital festning hjemme, man har dubbeditter man medbringer på skolen og man er omgitt av teknologiske utviklinger i flust. Det er her flaskehalsen til lærerne ofte melder seg og dets manglende forståelse av slikt teknologisk mangfald. Mange lærere liker best å forholde seg til bøker og skolemateriell og er det ikke tilgjengelig så bruker vi det ikke, dette er en gammel og historisk utdatert holdning. Nei her må vi tenke nytt, tenke ut av boksen og underøske og tilnærme oss de teknologiske funksjonene man finner overalt rundt oss. Vi må bryte gamle barriærer og overvinne lysten til å trekke oss tilbake til hulen med å inkludere kunnskapen til elevene og dubbedittene de innehar ( Figur 1 )

Send pop quizer på SMS, send utfordringer på epost, lag klasse grupper på facebook og inkluder latente elever med spill, design og utvikling i skolen. La de være med å bestemme hvordan de ønsker å tilegne seg digital kunnskap. Det er svært viktig at vi som lærerer ikke bremser utvikling men legger ting til rette, rådfører, løser konfliker og gir oppløftende support når eleven står fast eller ikke mestrer den digitale utfordringen. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om elevens utviklingsfart og særlig da med tanke på interesser, særinteresser, hobbier, fritidssyssler osv. Inkluder elevens behov inn i digital utdanning, da får man på sikt se gleden av å inkludere alle elver i skolen, til og med de svakeste. Bruk Google og andre søkemotorer til å lete opp interesser og hobbyer, utvikle så interesser til noe produktivt ved at elevene f.eks bruker sin interesse til å " designe " noe på data eller utvikle hobbier med å finne nye elemnter til den over internett.

På en slik måte lærer elevene å benytte datamaskin som verktøy og bare det er fremtidsrettet! Det er på tide vi klatrer ned fra trærene å tar fatt på fremtiden med hevet hode. med det overlater jeg tankene deres med følgende sitat av Administrerende Direktør i General Electric i USA Mr. Jack Welch sine evige ord, riktig nok rettet mot markedsføring men jeg synes det passer godt til digital kompetanse og infrastruktur.

” Vi må forandre oss eller dø ”

( Kotler. P (2008). Markedsføringsledelse(Side 4 ) - 3 utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. )

Referanseliste
1. Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene, juni 2005, enorge 2009 Det digitale spranget – Lest 15.10.09 – Tilgjengelig fra: [online] http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf )

2. ITU – Monitor 09 – Digital kompetanse i skolen – Tilgjengelig fra: [online] http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

3. Kotler. P (2008). Markedsføringsledelse(Side 4 ) - 3 utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

4. Jacobsen Dag J og Thorsvik Jan. (2009). Hvordan organisasjonen fungerer - 3 utgave - Side 68. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

5. (Darwin. C - On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life, 24.11.1859 -Basert på Ingebret Sulengs oversettelse av 6. utgave. © DnBB AS

Figur oppføring.
Figur 1 – Side 1 – Illustrert av Tom Rino Knudsen, 2009