Erstad, Krumsvik, Søby og Baltzersen har alle gitt uttrykk for egne hypoteser om hva digital kompetanse er, når en leser hva de skriver ser man helt klart den samme røde tråden som syr teoriene sammen, formuleringene er til dels forskjellige selv om den ene støtter den andre men den ende kontradikterer den andre igjen. Slik er det ofte med hypoteser og slår man dette ofte nok fast til en teori vil man på sikt få en modell som både illustrerer, praktiserer og konkluderer et solid plattform for digital læring. Jeg bedømmer disse kloke hodene som relativt likesinnede og meningsfylte, legger men godviljen til kan man være enig om at de også er uenig, linear tangegang forteller oss at selv om målene og tolkningene Deres er lagt opp på en slik måte at læreren øker sin fokus på digital lære, digital kompetanse og digitale ferdigheter, er det også en rød tråd i dette med den grunnleggende vei man tar for å friste fokusen til læreren. Jeg tolker det slik at om man deler disse kloke hodene i to grupper kan man lett plassere hver enkelt av dem inn i samme kategori.
Jeg mener digital kompetanse må inneholde flere enn en digital ferdighet som basisgrunnlag, det er ikke lenger nok med å kunne slå på maskin, vite hva en mus er eller kunne skille mellom inn-ut data og periferiske utstyr, man må kunne se helheten, tenke selvstending og være såpass digital moden at interessen er lagt som brostein i menneskets læringsvilje. Enten det er tavle og bok læreren eller den anti nerd elev som helst vil gjøre praktisk ting langt vekk fra bråkete teknologiske duppeditter.
Utfordringer står i kø, lærere sitter på sidelinjen samtidig som de betrakter køen som ett merkelig fenomen og barn, ungdom og den eldre generasjon ofte faller av i det de forsøker å gå på ekspress toget til fremtiden.
Ingen tvil om at utfordringene står i kø, nei;-)
SvarSlett